Biografi - Biography

Odelsbonde.
Født omkring 1547.
Død 1627 på Sletner, Eidsberg (ØF).

Levde 1573 på Sletner, Eidsberg (ØF).
    Det store området som kommer inn under matrikkelgården Sletner, strekker seg fra Morstang i nord til Garsegg i sør og fra Neringsrud, Vegarud og Slitu i vest til Brødremoen og Brennemoen i øst. Navnet Sletner betyr sletter (gno. «Sletnar»), og området har fått navn etter de store, slette jordene som finnes her oppe. Sletner og Slitu er trolig ett av de områdene som først ble tatt i bruk i denne del av bygda, etter alt å dømme i de første århundrene av vår tidsregning. Et funn på Sletner av en rekke gullbrakteater fra folkevandringstiden tyder på at området var sentrum for en mektig slekt omkring 500-600 e. Kr.

    Sletner utgjør hovedparten av matrikkelgården Sletner og omfatter den søndre delen av området. Nordafor ligger Elmark og Gislingsrud. Hovedgården ble delt i to bruk i 1770.

    Den første kjente brukeren er Henrik Hansen Sletner. Han er nevnt i 1573, da han av lagmann Nils Stub i Oslo ble stevnet for lagmannen i Fredrikstad. Henrik og «hans medfølger med de svenske» skulle møte i Fredrikstad 22.03.1574. Saken er ukjent, men uttrykket i stevningen tyder på at Henrik og en til hadde vist svenske tropper vei under den nordiske sjuårskrigen, rimeligvis i 1567, da det forekom krigshandlinger i bygdene her omkring. Om Henrik var blitt tvunget til å vise vei, vet vi selvsagt enda mindre om, men det er en rimelig forklaring:
    «1573 then første syckne for sancti Hans dagh (20. juni) Poel H: (den eldre Huitfeldt).
Henrich Sletner skal møde for lagen vdj Friderichs stad met hans metfølger met thj Suenske midfast mandagh (22. mars 1574) for lagmandt».
    Dette er sannsynligvis den samme Henrik Sletner som var bruker av Sletner i 1590- årene.

    Biskop Jens Nilssøn er i 1592 tilkalt som vitne i en sak som gjelder Tenol kirke og viser her sitt rettsinn og sin gjennomførte hederlighet. Det foreligger en lagtingsdom av 28.06.1592. En bonde, Einar Tallaksen på Kjeserud i Eidsberg, hadde angitt for stattholderen, Axel Gyldenstjerne, at Henrik Hansen på Sletner, Jon Bjørnsen på Slitu og Rasmus Reiersen på Mo samt deres foreldre for 30 år siden, da «Thenol Annex blev øde uden Lov og Dom havde tiltaget sig Kirckens Gods, som derfor Statholderen paa Kongens Vegne indtalede hos Bønderne. De indstevnte beviste med irettelagte Skindbreve og de ældste Mænds Udsagn, at Thenor Kirke var deres rette og sande Odel, funderet og stiftet af deres Forældre (dvs. forfedre), samt at disse hadde bygget den for deres egne Penge». Biskopen hadde i «Oslo Kapitels røde Bog» ikke funnet noe som viste at Tenol kirkegods hørte kirken og dermed nå kongen til. Dommen lød på at «Thenol Kircke med Gaver skulde være De Indstævntes sande Odel, til evig Eiendom, og Einar dømtes at betale dem og Sognepræsten Kost og Tæring, samt at bøde til Kgl. Maj. fire Mark for sin Mund og aldrig mere derefter at staae til Troende i nogen Maade».

"

Avtegnet i Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt.

    24.05.1610 var «Henrick Sletner» blant de tolv bøndene i Eidsberg som på Eidsberg ting forseglet fullmakten til representantene ved prins Christians hylling. Hans initialer var «H H».

"

Landskatt Mikkelsmesse 1612, Heggen og Frøland fogderi, Eidsborg prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 31, legg 4, litra 23, bilde 26).

    Landskatt til Mikkelsmesse 1612:
    «Hindrich Slettner
J Sletner - 2 phd
J Neringsrud ibid - 1 phd
J Slittu ibid - 1 fg
J Garseg ibid - 1 fg.
J Laugslett i Trygstad Sogen 1 fg.
J Melby i Bodstad Sogen 4 lisp.
        Er Gudtz 3½ Phd 1 fg 4 lisp
        Der aff giffuer + 2½ dr j mark 1 skilling 15½ alb».

"

Jordebok 1616-17, Heggen og Frøland fogderi, Eidsberg prestegjeld (Lensregnskap Akershus len (eske 41, legg 3, litra 8, bilde 27).

    Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
«Jordbog offuer Heggenn och Frølands Skibreder Fra Philippi Jacobi Dagh Ao 1616, och thill Aarsdagenn igienn Ao 1617, paa all denn Wisse Rentte och Jndkompt Konn: Maytr: aff Samme Skibreder lader Opbere aff en Huer Jn Specie som samme Jordbog Wuiser - Edtzberg Sogenn - Bunde Guotzs.
Hendrich Slettner.
  Smør - 1 bismer punnd - 4 sk.
  Kornn - 6 spannd.
  Fuoring - ½ daller».

    Henrik arvet småparter i jordegods i Lier etter Peder Anundsen i Hobøl sogn, sønn til hans morbror, Anund Baardsen (Skifte og dom 21.03.1622):
    «... Hendrick Slettner Som er Rønow Bordtsdatters Sønn, ...»

    Lagretten ble i hver enkelt sak «tilnevnt» av lensmannen, som valgte den ut blant de edsvorne menn som fantes i bygda. Lagrettemennenes dom ble som regel etterkommet, men det hendte likevel at den tapende part ikke ville bøye seg, og da særlig i private gjeldssaker. I slike tilfelle ble dommen gjentatt, og den oppsetsige måtte også ut med en bot til kongen, «domrof». I fogderegnskapet 1622-23 finner vi at Henrik Sletner måtte bøte 2 daler i «domrof».

    Henrik Sletner var en velstående mann. Han eide hele Sletner, 2 skippund tunge fra de eldste oppgavene foreligger i 1612 og til han døde. Videre eide han hele Neringsrud, 1 fjerding tunge i Slitu og fra 1618 1 fjerding tunge i Tenolsekra, som også ble en del av Slitu. I en av Garsegg-gårdene eide Henrik 1 fjerding tunge til 1618. Morstang eide han fra 1618. Utenfor Eidsberg eide han gårdparter i Laslett, Trøgstad, til 1620, og i Melleby, Båstad, helt til han døde.

"

Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Eedsberg Prestegielld».

    I Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 for Heggen og Frøland skibrede er alle jordparter angitt som odels- pante- eller kjøpegods. Etter den tids lovregler var hevds- og løsningstiden 30 år, slik at oppgitt odelsgods skulle ha vært i slektens eie fra senest 1594 med mindre makeskifte odel mot odel senere hadde funnet sted:
«Henndrich Slettner
  Wdj Slettner - odelsgoeds - 2 pd.
  Wdj Nerigsrud - odelsgoeds - 1 pd.
  Wdj Thenoldecre - odelsgoeds - 1 fxrg: [fjerding]
  Wdj Slittu - odelsgoeds - 1 fxrg:
  Wdj Maarstang - odelsgoeds - 1 fxrg:
  Wdj Melbye - odelsgoeds - 4 Lispd.»

    Henrik brukte Sletner til han døde i 1627. Han må da ha vært omkring 80 år gammel.

    En del av gårdspartene Henrik eide, ser det ut til at arvingene pantsatte til Nils Lauritsen i Fredrikstad kort tid etter Henriks død, men selve Sletner ble i slekta. 1