Levde omkring 1500.
    I følge det vitneprov Halle Torchildsen Botner opptok i 1564, het hans svigerfar Mogens. Sannsynligvis var han fra Hølandstrakten, siden Halle må ha fått Enger, Høland, med sin kone.

    Johan Garder skriver i sin artikkel om «Bergsjø i Høland» i Romerike Ættehistorielags Årbok:
    Gyri Botners «sønn Halle Bergsjø eiet i 1610 østre Enger i Høland (Enger ødegård, ½ skippund skyld). I 1564 opptok imidlertid Halle Torkildsen Botner et vidneprov om sin hustrus slekt for å få bragt på det rene hennes odelsrett til samme Enger ødegård. Hensikten hermed måtte være at han ønsket å få gården i sin besiddelse ved hjelp av hustruens odel. Det passer da utmerket at Gyri Bergsjø som hans datter arver den og får sin fars oprinnelsesbevis på eiendommen, der er hennes mors odelsjord, med sig til Bergsjø. - Dette er ennu [dvs. omkring 1940] i slektens eie.
    ....
    Hennes mor het Gjøe Mogensdatter og hennes morfar Mogens Gulbrandsen. Det er således hennes slektlinje der fører Gulbrandnavnet inn både i Bergsjø- og Botnerslekten.»
    I en fotnot til sin bok om «Slekten Botner i Høland» noterer Odd Ottesen:
«Artikkelforfatteren Johan Garder (artikkelen er om slekten Bergsjø i Høland) henviser her til et diplom fra 1564 som ennå omkring 1940 eides av en av Bergsjøætten. Hvor dette diplomet befinner seg idag, har jeg ikke klart å finne ut av, det er ikke i Riksarkivet».

    Senere - i et debattinnlegg i Digitalarkivets «Brukarforum» datert Kristiansand 01.04.2005 - skriver Ottesen bl. a.:
    «Siden hen (omkring 1988) kom jeg over en avskrift av Garders kilde i det som nå heter Kjeldeskriftavdelingen ved Riksarkivet. (Dette brevet er innlånt ved J. Garder, fra gullsmed C. Berg som var fra Bergsjø. 1564-dokumentet er med andre ord 'et dokument i familiens eie'.) Her følger en språklig normalisert avskrift:
    'Bekjennes jeg Amund Gulbrandsson med dette mitt åpne brev at jeg var hjemme til Guds og min ed andre dag påske anno domini 1564 at spurte meg beskedelig mann Halle Torkjellsson om hans kvinnes skylderband som er min brordatter som er først Gjøa Monsdatter og hans mor het Gjøa og hadde hun en mor het Ragnhild Torersdotter og førnevnte Ragnhild hadde en bror het Henrik sambåren søsken etter far og mor og førnevnte Henrik solgte en ødegård liggende i ytre Høland ved navn Enger med luter og lunder som det til ligger og ligget har at så i sannhet er trykker jeg mitt signet neden for dette mitt åpne brev som gjort var år og dag som før sagt."
    Dette må vel da forstås slik: Halle Torkjellsson var gift med Gjøa Monsdotter, datter av Mons, sønn av Gjøa, datter av Ragnhild Torersdotter, fullsøster av Henrik [Torersson]. Om Mons (Mogens) er samfedre bror av Amund Gulbrandsson fremgår altså ikke.
    Den Enger-gård i Hemnes i Høland som var ødegård, nemlig Østre Enger, var i tiden 1610-1650 eid av Halle Gunnarsson Bergsjø i Høland, som jeg regner som dattersønn av Halle Torkjellsson på Botner. Det er vel derfor all grunn til å tro at den Halle som nevnes i nevnte brev av 1564 er mannen på Botner. Men hvor hans svigerfar Mons (Gulbrandsson?) og dennes bror, Amund Gulbrandsson, har bodd, er helt uavklart. Ei heller har jeg ennå gjort noe alvorlig forsøk på å identifisere (om mulig) Henrik Torersson.»

    Det kan bemerkes at Mogens datter, Gjøa, døpte sin eldste kjente sønn Gulbrand. Dette er vel en sterk indikasjon på at Mogens og Amund hadde samme far og at hans patrinymikon var Gulbrandsen.

    I et debattinnlegg i Digitalarkivets «Brukarforum», datert Kristiansand 20.11.2002, skrev Ottesen bl.a.:
    «I 'Slekten Botner' antydet jeg at Halle Torkjellssons svigerfar Mons Gudbrandsson(?) kunne være identisk med Mons på O, nevnt 1528. Denne antagelsen anser jeg nå som så svakt fundert, at den bør falle.»

    Det Ottesen refererer til er følgende. I boken «Slekten Botner i Høland» ga han uttrykk for at Mogens kunne være den samme som den Mogens (Magnus) Gulbrandsen som nevnes som lagrettemann i to diplomer utstedt på gården Nordvi, Stange, den 04.10.1527 (DN IV 1087 og 1088), da væpneren Mogens Trulsen (Handingmand) makeskiftet til seg en del i gården Mellom Vie i Ottestad på Hedmarken.

"

Gjengjerden af Hedemarken 1528. Ringsaker prestegjeld (Regnskap og jordebøker eldre enn 1570, eske 1, legg 6, litra 3, folio 14). Trykt i «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1520-1570)», bind 4, hefte 1, side 103.

    Utdrag fra «Gjengjerden aff Hedemarken» 1528:
        «Heedmarchenn Giengierdt
          Annammett Moghenns Trugelsen
    Ringsaker
Skatting ferneg(!)
...
Moghens paa Oo ... xxiiij ß».

    Han antok at denne Mogens Gulbrandsen sannsynligvis var identisk med Mogens på O som nevnes i gjengjerden i 1528 og betalte 1½ mark i skatt.

"

Akershus Slots Indtægts-Regnskab 1528-29. Sagerøre aff Hedemarchen (Regnskap og jordebøker eldre enn 1570, eske 2, legg 1, litra 10, folio 74). Trykt i «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1520-1570)», bind 4, hefte 2, side 341.

    Utdrag fra «Akershus Slots Indtægts-Regnskab 1528-29»:
        «Sagerøre aff Hedmarchen»
    «Jtem Moghens paa Oo 1xxx march for hand fortalede seg emodt
vor nadte herre».

    Han skrev videre:
    «På samme tid (sakøre av Hedmarken 1528-1529) måtte Mogens på O bøte med hele 80 mark «for hand fortalede seg emodt vor nadte herre». Vi kan ikke med sikkerhet vite om Mogens på O eide den gården han satt på, men når han har kunnet stille seg så åpen for hogg at han påfører seg selv en så stor bot som på 80 mark, må han rimeligvis være noe annet enn en vanlig leilending. Derfor er det mest sannsynlig at Mogens Gulbrandsen(?) på O er en etterkommer av Eivind Gyrdsson. Dette vil også kunne forklare - alle forbehold tatt i betraktning - hvordan Halle Torkildsen Botners svigerfar, Mogens Gulbrandsen, har kunnet eie jordegods i Høland selv om han ikke var fra distriktet.
    Gården O kan således ha vært morsarven til brødrene Gulbrand og Eivind Hallessønner. Det kan være årsaken til at gården ble delt dem imellom hva eierandelene angår, for Eivind Hallesen ble jo ikke boende på O. Gården Botner derimot må åpenbart ha tilhørt farsætten, for som (antagelig) eldste sønn overtok Gulbrand den udelt.
    Jeg stiller derfor opp følgende teori: Eivind Gyrdsson har hatt to sønner. Den ene kan være den Jon Eivindsson som nevnes som den nestsiste av i alt ti lagrettemenn i et diplom datert på Hamar 31.03.1457 (DN II 817). Eivind Gyrdsson nevnes i samme brev som nummer tre, og det er ingen umulighet at Jon Eivindsson er hans sønn. Det at Jon nevnes nestsist kan tyde på at han er en ung mann, og Eivind Gyrdsson kan godt ha hatt en myndig sønn på den tiden. Den eldste av Eivind Gyrdssons (hypotetiske) sønner - kanskje Jon Eivindsson - har overtatt gården O, og fra ham nedstammer Mogens Gulbrandsen på O (eller Mogens hustru). Den yngste av sønnene har overtatt gården Botner, og fra ham nedstammer Halle Torkildsen Botner og den yngre Botnerslekt.
    Det kan gjøres en innvending mot at Halle Torkildsen Botners svigerfar Mogens Gulbrandsen er identisk med Mogens på O (1528) og nedstammer fra Eivind Gyrdsson, nemlig at Halle og hans kone Giøa i så fall vel har vært for nært beslektet til å kunne inngå ekteskap. For Halle har vel i så fall vært tremenning av sin svigerfar. Men for det første må giftermålet mellom Halle og Giøa ha funnet sted kort tid etter reformasjonen, altså i et slags vakuum etter sammenbruddet av den gamle kirkelige ordning og før den nye effektive reformerte statskirke. Dessuten kunne man alltids få dispensasjon til et slikt ekteskap mellom beslektede.»
    [Fotnote:]
    «Jon Eivindsson har figurert som Eiving Gyrdssons sønn på en lang rekke stamtavler i norsk slektshistorisk litteratur. "Debuten" synes å ha vært i en stor stamtavle over Sudreimsættens ætlinger, til s. 262 i [Dansk] Personalhistorisk Tidsskrift, 1. rekke, 3. bind (Kbh. 1882).»

    I et debattinnlegg i Digitalarkivets «Brukarforum» datert 31.03.2005 skriver Tore H Vigerust:
    «Vi kan ikke ta eventuelle opplysninger fra 1700-tallet om at folket på Botner nedstammer i rett mannslinje fra jutuler og andre førkristne kjemper (av forfattere som Reiar Gjellebøl; Wilse m fl), ei heller fra adelige på gården på 1400-tallet (noe som ikke nevnes i 1700-talls-kilder).Men det er rimelig at Botnerfolket ca 1600 stammer (på manns- og / eller kvinnesiden) fra en av de to brødrene av O-ætten, Eivind Gjordsson, nevnt 1438-1471, og Jon Gjordsson (på Botner?), kjent 1438-1448. Slektskapet kan gå via Nils Jensson. Eller via Mogens O. Eller utenom både Nils Jensson og Mogens O. (Jeg mener det fortsatt er mulig at denne Mogens O 1528 kan være identisk med den hallandske adelsmannen Mogens 0.)» 1