Lars Størkersen Aas Vestre/Sletner
1604?-1687?

       
f
Størker Aas Vestre. Død 1642 på Aas Vestre, Eidsberg (ØF).
 

Lars Størkersen Aas Vestre/Sletner. Født omkring 1604 på Aas Vestre, Eidsberg (ØF). Død omkring 1687 på Sletner, Eidsberg (ØF).
Gift før 1646 i Eidsberg (ØF) Kari Villumsdatter Sletner. Født omkring 1610.
Død omkring 1699 på Sletner, Eidsberg (ØF).
Størker Larsen Sletner. Født mellom 1636 og 1645 på Aas Vestre, Eidsberg (ØF).
Død 1730 på Sletner, Eidsberg (ØF).
Begravet 06.08.1730 i Eidsberg (ØF). 1

Biografi - Biography

Født omkring 1604 på Aas Vestre, Eidsberg (ØF).
Flyttet 1646 fra Aas Vestre, Eidsberg (ØF) til Sletner, Eidsberg (ØF).
Død omkring 1687 på Sletner, Eidsberg (ØF).

    På Sletner døde Villum Henriksen før sin far, Henrik Sletner. Han etterlot seg to døtre, Berte som ble gift med Aksel Helgesen Gislingrud og Kari som ble gift med Lars. Muligens hadde han også sønnen Ole.
    Etter Henriks død i 1627 gikk Sletner over til Peder Sletner, som var bruker fra slutten av 1627 til 1652. Han eide hele Sletner fra han overtok gården til 1636. Da ble gården delt i to like parter eiendomsmessig. Han var lagrettemann i 1632.
    Ved delingen gikk den andre halvparten av Sletner over til Kristen Sletner og hans søsken. Kristen innløste hele skippundet og var eneeier av denne parten til 1640. Det året døde han rimeligvis, for Barbro Sletner eide parten i 1641 og var vel enke etter Kristen. Fra 1644 ble hennes part delt i tre. Ole Sletner fikk ½ skippund tunge og de to søstrene, Berte og Kari Sletner, fikk 1 fjerding hver. I 1646 ble Oles part delt likt mellom de to søstrene. Det er mulig at Ole var sønn til Villum, ellers er det ingen opplysninger om slektskapsforholdene mellom Peder, Kristen og Villum. I hvert fall var Berte og Kari de eneste arvingene til Sletner, og de kom til å føre slekten videre på gården.

    Lars giftet seg med Kari Villumsdatter på Sletner og ble på den måten medeier i denne gården. Han drev Vestre Aas fra 1642.

    "
Koppskatt 1645. Heggen og Frølands skibsrede, Essberig Sogenn (Lensregnskap Akershus len, eske 186, legg 2, litra 23, folio 15).

    «Koppskatten» av 1645 viser at de da fortsatt bodde på Aas:
«Lauris Aas Hans quinde och 1 pige».
Han betaler 1½ mark 3 Skilling i skatt.

    Han flyttet til Sletner som bruker av en del av denne gården fra 1646.

    Lars eide 11¼ lispund tunge i Aas fra 1644 til han flyttet til Sletner. Fra 1645 til 1668 eide han 8 lispund i Aas, og det siste året pantet han til seg «1 fjerding i Aas i Tenorfjerdingen» av broren Ole Søreng for et lån på 27 Rdl. Obligasjonen er datert Salmonrud 06.04.1668 og tinglyst 11.12.1668 (HF tingbok nr. 9, folio 80a).
    Etter at sønnene på Aas flyttet hjemmefra, hadde det vært leilendinger på gården. Ole var bruker fra 1646 til 1652, han eide 2½ lispund. I 1661 var gården halvt øde.

    "
Kontribusjonsskatt i 1647. Heggen og Frølands fogderi, Eidsberg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 193, legg 1, litra L, folio 37).

    Skattematrikkelen fra 1647 viser følgende for Vestre Aas:
«Olluff Aas ½ fierding.
Olluff Søreng 11½ lispund.
Laurids Sletner 7½ lispund.
Simen Schallerø i Schiptuedsogen ½ fierding.
Bygger huer sitt.»

    "
Kontribusjonsskatt i 1647. Heggen og Frølands fogderi, Eidsberg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 193, legg 1, litra L, folio 39).

    Skattematrikkelen fra 1647 viser for Sletner:
«Størker Sletner 1 pund Laurids ½ pund Ashild ibm ½ pund.
[Bygger] Huer Sitt.»
    De betaler 8 Dr. i skatt.

    "
Kvegskatt 1657. Heggen og Frølands fogderi, Eidsberg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 244, legg 2, litra 57, folio 19).

    Av Kvegskattlisten for 1657 ser vi at gården hadde 6 hester, 46 kuer, 36 sauer og 5 svin.
Det ble betalt 4½ dr. 25 sk. i kvegskatt.

    "

    "
Kontribusjon jonsok og mikkelsmesse 1660. Heggen og Frølands fogderi, Eidserg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 256, legg 1, litra X, bilde 21).

    Kontribusjonsskatten jonsok og mikjelsmesse i 1660:
«Laurids oc «Laurids oc Ashelld Sletner,
    Ashell 1 pd med bøxell,
    Larß 1 pund med bøxell
ehr - 2 pund - 12 dr 1 ort [i skatt].
Huer biuger Sielff.»

    "
Kontribusjon jonsok og mikkelsmesse 1660. Heggen og Frølands fogderi, Eidserg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 256, legg 1, litra X, bilde 20).

«Hanns Aaß, Olluff SørEng - 15 lb:
Larß Sletner ibm - 8 lißpund
Aßlach Shaderud - ½ fierding,
    ehr - 25½ lißpd - Øde,
Bemelte Olle oc Lauridz biuger,»
    «Pund» som masseenhet kalles også «libra» (romersk pund), forkortet «lb:».
Her er det tydeligvis ment lispund!

    Landkommisjonens «Jordebog» fra 1661 viser så:
«Boende Goedtz: Aas, Hans paaboer, schylder till
    Olle Sør Eeng ibm. - Meell 15 Lispund.
    LandzEyer Lars Sletner ibm. - 8 Lispd.
    Aslach Schaderud i Schibtued Sogn - ½ fxrg: [fjerding]
Olle och Lars biuger.
Skoug till Gierdefang och Brendewed - 1 Liden hommelhauge.
Skatter:
    Smør - 6 bz. - 1 mk.
    Korn - 2 Spand - 1½ mk. 4 sk.
    Ledingspenge - 1 sk. - 1 sk.
    Foring - ½ dr. - ½ dr.
    Pram Arbeid - 1 dr. - 1 dr.»

    Jon Olsen Søreng overtok gården i 1664, men døde allerede i 1666. Hans kone, Aase Torbjørnsdatter, giftet seg så med Kristen Bjørnsen, som overtok gårdsdrifta omkring 1670. Han fikk også rådigheten over stedatterens part i gården. Det må være denne parten Ole Søreng pantsatte til futen Biering på Lindhol i 1678, for året etter forlangte futen at Kristen skulle betale førstebyksel av disse 4¾ lispund. Kristen svarte futen at Lars Sletner, som var beste mann i Aas, hadde lovet ham bygselen for 10 Rdl., mens Lars på sin side ikke ville være ansvarlig for mer enn sine 13 lispund. Kristen måtte ut med pengene, men siden han ikke hadde kontanter, tok Biering utlegg i avlinga og andre verdier på Aas. Til gjengjeld ble Kristen henvist til å søke Lars Sletner om erstatning, og de to ble vistnok enige i all vennskapelighet.

    For Sletner viser skattematrikkelen fra 1647 følgende:
«Peder Sletner 1 pund.
Laurids ½ pund.
Aschild ibm. ½ pund Bygger huer sitt».
De betalte 7½ dr. i skatt.

    Peder beholdt halve gården til 1652, da han døde.

    I 1653 ble Peders part delt mellom de to andre medeierne Lars Sletner og Aksel Gislingrud som ble eiere av 1 skippund tunge hver.

    Landkommisjonens «Jordebog» fra 1661 viser:
«Boende Goedtz: Sletner och Gislingrud,
Lauris och Ascheld paaboer, schylder
    Som dj Sielff Eyer - Meell 2 pund.
Huer biuger Sit pund.
Skoug till huus behouff - 1 Liden Hommelhauge.
Skatter:
    Smør - 1 bpund - 1 dr.
    Korn - 6 Spand - 5 mk.
    Ledingspenge - 4 ß - 4 ß.
    Foring - ½ dr. - ½ dr.
    Pram Arbeid - 1 dr. - 1 dr.»

    06.05.1661 pantet Lars til seg 1 fjerding tunge i Sletner av svigerinna Berte (Birgitte) Gislingsrud mot å låne ut 30 Rdl. på ubestemt tid, tinglyst 15.10.1661 (HF tingbok nr. 4, folio 2a). Denne fjerdingen ble ikke innløst, så Lars eide 5 fjerdinger i Sletner så lenge han levde. 11.04.1665 gikk fiskalen Jakob Bertelsen til sak mot Lars fordi denne obligasjonen ikke var skrevet på lovlig papir (HF tingbok nr. 7, folio 48a).
    De 13 lispund 1 remål han eide i Vestre Aas solgte Lars til Aslak Andersen Hoie 12.04.1680 mot 70 Rdl. i forstrekning. Kjøpebrevet ble tinglyst 07.05.1680 (HF tingbok nr. 18b, folio 6a).
    I Vest-Hoie eide Lars ½ fjerding tunge fra 1650 til 1671.

    Lars var lagrettemann fra han kom til Sletner i 1646 og til ut i 1670-årene.


    "
Fogdenes manntall i 1664: 1.6 Heggen og Frøland fogderi, folio 318.

    Ved manntallet i 1664-66 var Slettner en fullgård på 2 skippund. Oppsitter var Lauritz, 60 Aar. Som sønner oppføres Landrytter Størker Lauritzøn, 24 Aar og Willum Ashildsøn, 19 Aar. På gården var også tjenestedrengen Andor Oullsøn, 20 Aar og husmennene Olle Andersøn, 50 Aar og Jon Hansøn, 36 Aar. Willum var sønnen til Aksel Helgesen Gislingrud og Berte Villumsdatter, og derved nevø til Kari Villumsdatter.

    28.03.1672 gikk fogden til sak mot Peder soldat på Brennemoen «for det korn han med flere stjal fra Lars Sletner» (HF tingbok nr. 13, folio 23a).

    Det er noe usikkert når Størker ble født. Gårdshistorien for Eidsberg oppgir 1640-1645 under gården Sletner. Da han døde i 1730 oppgis hans alder til 94 år. Dette motsvarer at han ble født ca. 1636.

    Allerede omkring 1670 overtok Størker Larsen som eldste sønn, en del av Sletner, kanskje halvparten.

    "
Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678. «Rostieneste» (odelsskatt) og leilendingsskatt.

    Lars og sønnen Størker betalte i 1678 «Rostieniste» (odelsskatt), den «Visse Indkomst» inntegnet i kongens jordebok, tiende og proviantskatt. Gården var «Udlagt Till Dragun Frigaard», han behøvde derfor ikke betale leilendingsskatt eller bygg- og høyskatt.

    "
Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678 - Rosstjeneste - Eidsberg - Bilde 187.

    «Jordeboeg Paa Proprietariernis Eyende Jordegods udi Heggen och Frølands Fogderi
Beligende huor aff Dend Naadigste paabudne Rostieniste suaris pro ANNO 1678.
Edtzberrig Sogn - Jordegods som Bønder og Andre, udi Sognet eyer, och udi fougderiet Beliggende:
    Laurids Sletner och hans medarfuinger
        i Sletner - 5 fær.
        i Gislingrud - 15 Lispd.
        i Aas - 13 Lispd.»
            Det skulle betales «1½ Rix ort» i «Dend Naad: paabudne Rostieniste»
            for «huer tønde Hart Korn» omregnet fra «Proprietariernis» landskyld.
    Parten i Aas er Lars Sletners odelsgods.

    "
Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678 - Leilendingsskatt - Eidsberg - Bilde 304.

    «Heggen oc Frøllands fougderies Mandtal huor Efter Leilendingskatten
Aar 1678 Och til aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn:
    Sletner med Underliggende ødegaard Gislingrud, San.. Schoug och Almarch
    som Lars, Størcher og Smed paabor, Schylder
        som de Sielf eyer - Tunge 2 pund».
    Huer biuger Sit.
    Udlagt till Dragun Frigaard».

    "
Fogderegnskapet Heggen og Frøland 1678. I tillegg til leilendingsskatt og eventuell «Rostieneste» (odelsskatt), omfattet beskatningen «Visse indkomst» inntegnet i kongens jordebok, tiende, bygg- og høyskatt og proviantskatt.

    «Jordebog Ofuer Heggen och Frølands fogderies Visse Indkomst
Beregnet fra Nyt Aar = 1678 och till aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn:
    Sletner Laurids - Udlagt till Dragun Frigaard
        Smør - 1 pund - 1 dr.
        Korn - 6 Spd. [Spand] - 5 mk.
        Ledingspenge - 4 sk.
        Foring - ½ dr.
        Pramarbeid - 1 dr.»
    «Tiende Mandtals Register Udi Heggen och Frøllands Fogderi pro Anno 1678 - Edtzberrig Sogn:
    Sletner Lars
        1 kanne Roug, 1 setting Huede, 1 tønne Bl: Korn, 3¾ tønner Hafre och ½ setting Erter».
            (1 tønne = 4 kvarter = 12 settinger = 48 kanner = 192 potter).
    «Heggen oc Frøllands Fougderies Mandtal Ofuer Den Naadigste Paabudne
Proviantt Skatt Oppebørsel for ANNO 1678 - Edtzberrig Sogn:
    Sletner Lauridz - 2 Schippund - Schatten: 1 dr.»

    En militærmatrikkel fra 1681 oppgir at husene var i god stand og at åker og eng var godt dyrket. Lars og sønnen Størker, som da hadde overtatt en del av gården, klaget over at de måtte holde en reservedragon med kosten, siden den rette dragonen bare var på Sletner av og til. Når han fant det for godt å være der i blant, forlangte han kost og losji, men han nektet blankt å arbeide for seg.

    Lars levde til ca. 1687. 2

 

  1. Kirkebok Eidsberg nr. 1: «Begravne», folio 271.
  2. Koppskatten i 1645, Akershus Len, Heggen og Frøland fogderi, Essberig Sogenn, folio 15. Skattematrikkelsen av 1647, Heggen og Frøland fogderi, Essberig Sogen, folio 37 og 39.

    Kvegstatten i 1658, Heggen og Frøland fogderi, Eidsberg prestegjeld, folio 19. Landkommisjonens Jordebog fra 1661, Heggen og Frøland, folio 72a og 72b. Manntallet i 1664-66, Fogdenes manntall: 1.6 Heggen og Frøland fogderi, folio 318; Prestenes manntall: 2.4 Eidsberg prestegjeld, folio 94. Rentekammerets Regnskabssager, Foged-Regnskaber, Heggen og Frøland, 1678. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind I, side 165, 495-497.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16