Torbjørn Finholt

       
   
Gift .
Helle Torbjørnsen Finholt. Født omkring 1577 på Finholt, Udenes, Nes (AK).
Død 1654 på Hokaas Nordre, Båstad, Trøgstad (ØF).
Begravet 04.06.1654 i Båstad, Trøgstad (ØF). 1
Aase Torbjørnsdatter Finholt/Grini Nordre. Født før 1590 på Finholt, Udenes, Nes (AK).

Biografi - Biography

Levde 1577.
Levde mellom 1593 og 1601 på Finholt, Udenes, Nes (AK).

    Torbjørn er nevnt som bruker av Finholt fra 1593 til 1601.

    Larurits er nevnt som bruker på Finholt i 1604-05.

    Torbjørns sønn, Helle [Ellef], overtok gården i 1610 og drev gården til 1643.

    «Aase Torbjørnsdatter Finholt» er nevnt i 1615 og 1616 som eier av en part i Nedre Aamodt i Fet. Hun må være identisk med den Aase som er nevnt på Nordre Grini i 1612. Hennes mann må være Haftor Nordre Grini (og Nedre Aamodt), nevnt mellom 1593 og 1604. Torbjørn må være hennes far.

    Finholt ligger på slett og bare noe bakket leir-, sand- og mjelegrunn. Gården grenser i nord til Bråten, Ødegården og Stubberud, i vest til Brandstorp, Tveiten og Glomma, i sør til Munkerud, Aulibråten og Fjell og i øst til egen skog.
    Gården ble trolig ryddet i eldre jernalder. Etter svartedauen ble Brandstorp, Munkerud, Fjell og muligens flere andre gårder brukt fra Finholt. Selve Finholt var før svartedauen delt i Søndre og Nordre Finholt, men var senere ett bruk til gården ca. 1660 igjen ble delt, i det senere Store Finholt (bruk nr. 1) og Vestre Finholt, som i 1816 ble todelt. I 1787 ble Søndre Finholt skilt ut fra Store Finholt.
    O. Rygh skriver om Finholt i «Norske Gaardnavne»:
Gård nr. 192, Finholt, «i Finholte» i den «Røde Bog» (side 449 og 478), «i Finolte» (RB side 476), «i Finholte» (søndre) i 1406 (DN IX 203) og 1412 (DN IX 212), Fynholt (NRJ I 15), Finndholt (St. 98), Findtzholtt i 1578, Findholt 01.01.1594 og 01.04.1666 og Finholt i 1723.
    «Efter Formerne fra MA. Finnholt; det er vel sandsynligere, at dette kommer af Plantenavnet Finn, hvorom er talt ved Aker GN. 26, end af et af Personnavnene Finni eller Finna. Dette Plantenavn, som maa være gammelt Ord, synes at ligge til Grund for ikke faa Stedsnavne (bl. a. det oftere forekommende Finnin, sms. med vin).»

    Finholt var i middelalderen en fullgård på omtrent 40 øyresbol.
    Størrelsen av en gård ble i gammelnorsk tid uttrykt i det såkalte boltallet. Om en gård var på et markebol, betydde det at leilendingen skulle svare en avgift på en forngild mark (en myntenhet) årlig til landherren (eieren) for å bruke gården. Et markebol var delt i 8 øyresbol eller 24 ertogbol. Gården måtte være på minst 2 markebol for å være en fullgård. I nyere tid ble skylda uttrykt i mel og malt som kaltes tunge (egentlig tunge varer) eller smør. Tungeskylda ble målt i skippund som på den tid var ca. 185 kg (senere regnes skippundet til 160 kg). Et skippund ble delt i 20 lispund. Smøret ble regnet i bismerpund, og et bismerpund var ca. 6 kg. Verdien av et skippund tunge svarte til 3 bismerpund smør.

    Gården besto på 1600-tallet av to parter med bygselrett, 48 lispund som var bondegods og 7 lispund som tilhørte Nes kirke. Den sistnevnte parten går tilbake på 5 øyresbol som Drognes kirke i 1394 «eide steint og reint» i Finholt. Gården var fullgård i 1647 og senere med en skyld på 55 lispund tunge. I 1661 var det skog til sagtømmer og husbygging, tiende ble betalt av 30 tønner havre og 35 tønner blandkorn. I 1665 var det skog til sagtømmer og husfornødenhet samt til tyriverk og rydningsland. Humlehage forelagt, tiende ble betalt av 50 tønner havre, 15 tønner blandkorn og 2½ tønner hamalkorn.

    Fra Norske Lensrekneskapsbøker 1548-1567, Rekneskap for Akershus Len 1557- 1558:
«Opbørsel aff Øffre Rommerigis oc Sollørs fogedi »(25).
«Daler oc penge for foring: ½ dale Aff Haluordt Findholt.» 2

 

  1. Kirkebok Trøgstad nr. 1: «Sepulti», folio 94.
  2. Berger Kirkeby (og Thor Hexeberg): Nes på Romerike - Gårdshistorie (1968), bind V, side 228, 232-235.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16