Biografi - Biography

Gårdbruker, lagrettesmann.

Levde 1514.
Levde 1562 på Torkelsrud, Eidsberg (ØF).
    I oktober 1572 fikk Oluff Kolbjørnsen og Lars Engebretsen medhold på Oslo lagting i kravet om at Brynjul Kjellson måtte bevise hvor lenge «Gutulff Trycks:», Guttul Tryggsson, og hans hustru hadde «wor inde» hos Torkjell Amundsson og Botild Arnesdotter. Stridens kjerne var hvorvidt det var Guttul Torgautssons barn eller Torkjells arvinger som hadde retten til Torkelsrud i Eidsberg. Det var Torkjells arvinger som «godzet vor giffuet».
    Guttils patronymikon er første gang i lagtingsreferatet oppgitt til Tryggsson, men selv om han et par linjer nedenfor kalles Torgautsson, dreier det seg åpenbart om samme mann. Guttul og hans hustru hadde altså på sine gamle dager bodd hos Torkjell og Botild, mest sannsynlig på Torkelsrud.
    Saken ble tatt opp til doms 22.11.1573, og Guttuls datterbarn Oluff Kolbjørnsen og Lars Myrer ble da tilkjent Torkelsrud. I referatet blir Guttul igjen kalt Torgautsson. I mars samme år ble det avsagt kjennelse for at hans barnebarns motpart, Brynjul Kjellsson «paa sin quindis Marine Gudmundsdotter», innen en måned skulle fremlegge sine brev på Torkelsrud. Brynjul måtte også avlegge ed selvtredje på at han og Marine ikke hadde gjemt unna eller visste noe om andre brev. Han skulle da være nærmest til å bruke gården fremfor noen fremmed.
    Det er sannsynlig at Brynjul Kjellsson eller hans hustru, Marine Gudmundsdatter, som trolig bodde på Torkelsrud før 1573, var beslektet med sine motparter i saken. Teksten i lagtingsreferatet tyder på at det var Marine som hadde tilknytning til gården, noe som kan bety at hun hadde vært Torkjell Amundsens hovedarving.

    Guttul og hans hustru var åpenbart født mot slutten av 1400-tallet. Guttul må ha eid Torkelsrud, men i lagtingsreferatene gis det ingen hentydning om at han hadde bodd på gården og drevet denne.
    Mange år senere, i 1637, gikk imidlertid Oluff Torkelsrud til herredagen med en sak om ødegården Tattafin, som ifølge lagtingsdom skulle ligge under Kampenes i Askim. Kampenes grenset mot Eidsberg og var nabogård til Torkelsrud. Herredagen la til grunn lagmann Niels Svenssøns tolvmannsdom fra 1562, der Guttul på Torkelsrud var blitt tilkjent Tattafin. Lagmann Niels Krag hadde i sin nylig avsagte lagtingsdom lagt vekt på et markskjellsbrev til fordel for Kampenes, men herredagen fant det avgjørende at Oluff Torkelsrud hadde hevd på Tattafin, «huilchen Gutell wden modsigelse haffuer weritt Oluff Therchildsruds forfæder. Guttul satt følgelig på Torkelsrud så sent som i 1562, og hans etterkommere brukte fortsatt gården i 1637.

    Ved kyndelsmess 14.02.1514 var «Gutulf Trødszen» lagrettemann i en sak på Eidsberg kirkegård (DN XVII 224):
«Det andet af Helge Rolfszen Klefuen fremblagde, er jt lidet gammelt Pergamens bref, som er noget sønder, med tou hengendis jndsegle for, och derhos fremblagde en Copie af desz jndhold som saaledes liuder; Ollum Mandum them thette bref seer eller hørrer, sender Gutulf Trødszen, och Tallach Larszen suoren laugrettis mend, quide gud och sino konot giørende at wij worum paa Edsberg Kirchegaard, paa Kyndelszmisze dag Anno domini 1514 Sogum och hørdum a enno halfuo Jfuer Steengrimszen och Mongerd Vlfszdaatter egen kono hans, veder kiendis de det Jfuer och Mungierd at de hafde soldt andre halfuo Rafuald Rolffszen fornembde halfierde Øriszboel i Klefuen och Kumperud, som Gro Efuensdaatter aatte, som hun erfft hafde effter sin fader och Werfader, Søstrene sinne, atholt, Wedderkiendis Jfuer och Mundgierd, at de hafde solt fornembde Øriszboel i fra sig och sinne arfuinger, och under Rafuald; och hans arfuinger, til euindelig eye och frelst och hiemholt fyr huorie Manne med luter och lunder som ligger och ligget hafuer, fra forno och nye, wedderkiendis Jfuer och Mongierd, at de hafde opbaared første Penge och ofste, som i kiøp kom for forte halffierde Øriszboel af Rauald, Til mere viszhen och sandhen henge wij worisz jndzeigle for dette bref, der giort wor dag och aar som her fyre staar;»
Sammendrag:
To Lagrettemænd kundgjøre, at Iver Stengrimssøn og hans Hustru Mungerd Ulfsdatter erkjendte at have solgt 3½ Øresbol i Kleven og Kumperud (i Eidsberg), som Gro Evensdatter havde eiet, til Ravald Rolfssøn og at have oppebaaret Betalingen.
Kilde: Indtaget i Lagthingsdom p. Papir af 1 Mai 1677 i norske Rigsarkiv (Bispe-stolens Diplomer. Eidsberg). Ogsaa indtaget i Underretsdom ibid. af 2 August 1676, hvorfra Varianten.
Kommentar: Atholt = tilbake.     Kombinasjonen av personnavn gjør det sannsynlig at det dreide seg om Guttul Tryggson fra lagtingsaken i 1572-73 om Torkelsrud, men han må ha vært relativt ung i 1514. I september 1491 var det riktignok en lagrettemann ved navn «Gatulf Torgautson» i Spydeberg. Navnet Gatulv forekommer ikke i «Norsk personnamnleksikon», men samsvarer med tidligere registrerte navneformer («Gatulfuer», «Gatuluer») for Guttul. At Guttul Torgautsson i Spydeberg skulle ha vært i live i 1562, er i alle fall usannsynlig. Det er påfallende at det i tidens sparsomme kildemateriale dukker opp to personer med de samme særegne navnene som gikk igjen i Torkelsrud-saken. Man kunne tro at navnene Trygg og Torgaut ble brukt om hverandre, med de har ulik opprinnelse, og uttalen kan ikke ha vært sammenfallende. Det er nok mer sannsynlig at Guttuls arvinger var usikre på hans patronymikon.

    Guttul og hans ukjente hustru hadde følgende barn (minst):
En datter gift med Kolbjørn Gjellestad.
En datter gift med en Engebret.

    Om Stein og Kjersti, de nokså anonyme brukerne av gården omkring 1600, er ikke noe kjent, men siden odelsberettigede satt med gården både før og etter deres tid, er det sannsynlig at minst en av dem tilhørte Guttul Torkelsruds etterslekt. Det samme gjelder Trond Torkelsrud, som bare nevnes i 1608 for sin gjeld til lagmannsenken i Fredrikstad, noe som viser at han i sin tid ble ansett som kredittverdig. Blant de tre sistnevnte finner vi kanskje foreldrene til Oluff Torkelsruds første hustru og Siri Jonsdatter Skåruds mor. 1