Biografi - Biography

Odelsbonde, lensmann.

Levde 1543.
Levde 1570 på Eek, Askim (ØF).
    Det er selve trenavnet Ek eller Eik som her er brukt som gårdsnavn. Vi har mange andre gårder med trenavn også, f.eks. Gran, Furu, Bjerk, Hassel, Ask, osv. Rygh mener at det må ha vært et særlig iøyenfallende eksemplar av arten på disse stedene, siden hele gården har fått navn etter treet.
    Navnet ble, som de fleste andre gårdsnavn, skrevet på forskjellige måter. I 1593, da gården nevnes første gang, heter den «Eg». I 1604 heter den «Ægh», i 1609 «Eegh», i 1612 «Egh» og 1723 «Eeg».
    Gården betegnes i 1604 som fullgård eller helgård.

    I 1560 hadde Joen vært lensmann (NRA, OB, diplom av 12.11.1591, original på papir).

    Ulf Grøndahl har i «Gårdshistorie for Askim» plassert Joen på Nordre Rom, men mest sannsynlig bodde han på Eik, da det i en arvestrid i 1609 vises til en lagmannsdom «Som er vdtgiffuenn I Fredrichstadt Immellom Joenn Eegh och forsch:ne Simen» [lensmann Simen Aslachsen på Store Hoel i Askim].

    I mars 1572 ble det avsagt dom på Oslo lagting for at Joen Torgautsen skulle beholde Vestre Eik i Askim, siden han ved gamle brev hadde bevist sin rett til gården. Han skulle gi Haavard Toresen årlig landskyld av en part i gården som Haavard eide:
    «1572 then første søgne for midfast [10. mars].
Jonn Torgudtzen skall beholle vestre Eik effthe(r) [hans Breffs lydelze 1) [te gamle breffue vtgiffuen i k. H; tidt [han 2) her j Rete lagdis 3) met Byxlenn och huis Hoffuir Toresen [agher th(e)r 2) j skall Jon giffue hannom aarligen Landskyld aff hans part 4)».
1) Fra [ igjen udslettet.
2) Fra [ tilskrevet over Linien.
3) Fra [ tilskrevet i Margenen med Henvisning hid.
4) Hele denne Afdeling er overstreget.

    Han er ellers nevnt både i 1572 og 1573 på Oslo lagting sammen med Saxe Rom (jfr. Stub side 21, 51).

    Om Joens øvrige jordegods er lite kjent, men han hadde eid en større part i Olberg i Askim. Joen var 28.09.1554 part i en delesgang mellom Tarm og Olberg, og eide åpenbart 24 øresbol i Olberg (DN XXI 1005). Hans motparter var Salmund Sjursen og Ivar Olsen:
«Ollum mannd them som thette breff ser helder hører sender gutorm haluordszen søffrin Juerszen olbøn haluordszen Jngebrith trulszen hoken elingszen torbøn Neridszen børn ingebritszen eleff Jellszen erick gotszen Rollff haluordszen olluff gunderszen och Reder Assmundszen lagretis mennd kunndgørendis ath wij wore aa deless gongh mellem tarm och olbergh santhe mykels aften Anno Dni. 1554 wore wij ther tiill *bende aff enne halffue Jon torgotszen en aff anden halffue salmund siugerszen och Juer ol- luffszen ath granske och forffare Reth delle mellem forne gorde efter som Rigenssrods affskurd wttuisser och indeholth, giinge wij tha tiill samens och grangeuiligen offuer soghe skogh och mark paa bodessider och then hage som the tretede wm, tha efter the proff och skell som tha for oss kom och wor egen samsyn ath forne *salmand och Juer haffde fformyketh wtuegen tiill sin gordth efter hans boltalds lydelsze, och forne Jon haffde ingen wtuegh tiill sin gord efter hans bordtals lydelsze thy forne Jon ogger xxiiij øresboll tiill sin gord en forne salmund och Juer wten vij øresboll thy wor thet wor dom ath forne Jon och hans arffui(n)ge skall Nythe bruke och beholde tiill euerdeligen egendom halffparten hagen then sødre luten som liger østen for gerdeth och tiill ødegorden och skall thette wbrytendes holdes efter dine dagh ath saa y sanheth er henger wij wore inssigeler Neden for thette breff datum Wth supera»
Sammendrag:
12 lagrettemenn kunngjør delesgang mellom gardene Tarm og Olberg (i Askim), foretatt av dem i samsvar med en "riksrådsorskurd" etter krav fra Jon Torgautsson på den ene side og Salmund Sjugurdsson og Ivar Olavsson på den annen side.     I en rettssak 25.06.1655 mellom Mikkel Torp og arvingene etter Torgaut Joensen på Nordre Rom, ble Salmund Sjursens pantebrev på Olberg fremlagt. Joens sønn, Torgaut, eide på 1600-tallet bondegodset i Olberg.

    Joens far var etter alt å dømme Torgaut Oluffsen som i sin tid hadde kjøpt en part i Bergerdalsfossen i Hovin.

    Joen var far til Torgaut Joensen som brukte Nordre Rom i 1593 og frem til 1618, skifte 02.03.1618. 1