Levde anslått 1600.
    Hennes navn er ikke kjent, men hun var datter til Truls Bølstad i Røyken.

    Sammen med Laurits hadde hun barna (minst):
Ingeborg, gift med Svend Vear, nevnt 1634, død før 1660.
Guri, gift med Amund Bjørgulfsen Nordre Hallangen i Frogn.
Sven, til Ski i Røyken.

    Datteren Ingeborg og hennes mann Svend hadde sønnen:
Ca. 1614: Joen, gift med Marren Trygsdatter, død ca. 1683.

    Ingeborg eide en part i Vear i 1634, så Svend var da antagelig død.

    I 1645 eide hun fortsatt en del av Vear sammen med sønnen Joen.

    Skattematrikkelen av 1647 viser for «Weer»:
  «Tillkommer bunden sielff 1 pd. 6 lb. salt.
  Till Gulbr. Follestad i Røgensogen 1 pd. salt.
  Till Engebret Aas i Sandtzuer 1 fr. salt.
Er tunge 2 pd ½ lb. 1½ remol.
Bunden sielff raader bøxsellen».
    Ingeborg eier i 1647 også en part i Hyggen i «Røggenn Prestegield»:
«Asle Hiugen.
  Till Niels Jensen i Scheen 2 pd. salt.
  Till Jngeborre Weer i Røgensogen 1 pd. salt.
Er tunge 2 pd. 8 lb.
Niels Jensen i Scheen raader bøxsellen».

    Svigerdatteren Marren kom fra gården Lindset, Hof i Vestfold. Hun må tidligere ha vært gift med en Helge (antagelig Helge Ølstad), for Joen er oppført i manntallet 1664-66 med stesønnen Hans Helgesen, født ca. 1651.
    Joen Wear skylder 1 dlr 16 sh i smørskatt og 1½ dlr styrskatt for 1668. (Tingbok 10, 21. jan. 1669).
    I 1670 ble han stevnet for å ha solgt tømmer til fremmede og ikke til de priviligerte i Christiania. Joens fullmektig, Jens Svendsen Grønsand fra Hurum, hevdet at de kongelige breve og papirer vedrørende privilegiene tillot salg til andre. Joen vant saken, men måtte forplikte seg til i fremtiden å gi de priviligerte borgerne i Bragernes og Christiania tilbud før andre. (Tingbok 11).
    Han var lagrettemann i 1673.
    Joen Wear stevnes i 1675 for klammeri med presten og for å kommet full til kirken (Tingbok 16, fol 12).

    Etter at Joen døde, lot Marren forkynne et skjøte og kjøpebrev i Vear [Tingbok for Røyken», sak 15, 1683]:
  «Anno 1683. dennd - 30 Martj er rettenn administrerit paa dennd anornede tingstue Huussebye i Røgen offueruerendiss Kong[elig] Ma[yestets] fougit erlig, och welfornemme mannd Mo[nseigneur] Jens Nilssen bøidelennssmandenn welfornomstige mand Erlannd Mogennssen Aaraas med effterschreffne laugret, Lauridz Røe, Peder Mortenssruud, Rassmus Gutissrud Hannss Vester Heggenn, Lauridz Grimsserud och Knud Offneruud,
  Erlig och gudfrøchtige quinde Marren s[alige] Joen Vearss i Røgen lod forkynde jt schøde och kiøbebreff paa jt schipund salt aarlig landschyld wden bøgssell j Wear som Jens Suendssen Grønndsand paa Hurrum haff[ue]r vdsted med sin hustrue Astrid Amudsdaatters fuldbiurd och samtøche som hun med sin hand wed trende bogstaff[ue]r haff[ue]r confirmerit aff dato Grønsannd den 6 Martj 1683.»

    Den Astrid som nevnes var datter til Ingeborgs søster Guri og Amund Bjørgulfsen Nordre Hallangen. Hun var gift med Jens Svendsen Grønsand i Hurum. 1