Biografi - Biography

Odelsbonde.
Død omkring 1660 på Bunes Nordre, Hemnes, Høland (AK).

Levde 1608.
Levde 1627 på Bunes Nordre, Hemnes, Høland (AK).
    Ifølge Rygh kommer førsteleddet i «Bunes» av det gammelnorske búd, som betyr bod eller bu. Dette kan således gi navnet en positiv valør, for bua var oppbevaringsstedet for mat. På dette stedet var det rikelig med mat. Det sies da også om både Bunes Søndre og Nordre i 1803 at det er en «God gaard med alle fornødenheder».
    Første gang Bunes er nevnt i skriftlige kilder, er i 1394, da vi hører om «Budanæs sønste». Etter dette er navnet skrevet på mange forskjellige måter i offentlige jordregistre: «Budhanes» i 1440, «Budhenes» i 1450, «Bowenæs» i 1520, «Bowenæs» i 1528 og «Budennes» i 1578. Fra slutten av 1500-tallet var «Buenes» den mest vanlige skrivemåten gjennom de neste 200 årene, da «æ» igjen ble innført; «Buenæs». I matrikkelen av 1838 var «e»'en fjernet, og «Bunæs» var stavemåten til hovedmatrikkelen av 1886, som introduserte dagens «Bunes».
    Bunes Søndre og Nordre har helt sikkert et felles opphav som én gård. Den opprinnelige gården kan godt være fra vikingtiden eller kanskje enda eldre. Av det eldste dokumentet, som er nevnt ovenfor, vet vi at den første delingen av Bunes må ha skjedd før 1394, kanskje en gang i løpet av middelalderen.

    Bunes Nordre ligger ved Hemnessjøen, nesten 4 km nord for Ydersbondkrysset. Gården er langstrakt med bebyggelsen i nordvest og utmarka sørøstover mot Østfolddelet og Rødenes. Fra det sentrale gårdsområdet til fylkesgrensen er det henimot 3 km. Med et samlet flateareal på 4,17 kvm er dette den nest største gården i Langstrandfjerdingen etter Stomperud.
    Gården har bare grense mot to andre gårder i Høland, samt to i Rødenes. I sørøst finner vi gårdsnumrene 60 og 61 på den andre siden av det vel 1 km lange fylkesdelet. Bunes Søndre er nabo i sør og sørvest. Det over 3 km lange delet begynner i sør ved noe som kalles Karlstein. Herfra går det med nordvestlig kurs til det møter Bunesbekken, som skillet følger til utløpet i Hemnessjøen, vel 400 meter sørvest for tunet på Bunes Nordre. 800 meter rett nord for denne bekken renner Stomperudbekken, som ligger i rør, ut i sjøen. Her starter delet mot Stomperud, som ligger nord og nordøst for Bunes Nordre. Etter omtrent 1,5 km forlater delet bekken, skjærer like øst for det nedlagte bostedet Gottenberg og passerer rundt 300 meter sør for Stomperudtjern. Ved Vesletjern brekker det 90 grader mot nordøst, før det etter 600 meter gjør en ny 90 graders sving i sør-østlig retning og møter fylkesdelet like sør for Behimhøgda. Inntil 1898 gikk utmarksgrensa mot Stomperud noen hundre meter lenger nord og fulgte formodentlig bekkedraget nordvest og sørøst for Stomperudtjern.

    «Nørdre Budenes» er første gang eksplisitt omtalt i forbindelse med et gårdssalg i Eidsberg i november 1468. I 1577 var Bunes Nordre skattlagt som en fullgård, i likhet med Bunes Søndre. Landkommisjonen av 1661 fastsatte gårdens skyld til 35 lispund. Dette ble aldri foreslått senket, slik tilfellet var med mange andre gårder. Dermed ble Bunes Nordres skyld først revidert ved hovedmatrikkelen av 1838.
    Karl 12. skal ha passert Bunes Nordre på sitt felttog i 1716, og en stor stein på delet mot Østfold blir fortsatt kalt «Karlsteinen». Ifølge legenden skal krigerkongen ha hvilt seg på denne steinen. Under det samme toktet skal et av husene på gården ha blitt brukt som oppholdssted for en norsk feltlege.

    Bunes Nordre har en svært lang selveietradisjon. Alt i de første par tiårende av 1600-tallet vet vi at brukeren her, Steener Torersen, eide brorparten av gårdens skyld selv. Steener flyttet i 1619 til Vikeby i Rødenes, men satt som eier av det meste av skylda i Bunes Nordre.

    I 1528 var «Toter» og Børger brukere, men vi vet ikke hvilken av dem som bodde på nordre Bunes. Men Torsten, nevnt 1560, var nok bruker på Bunes Nordre.
    Den neste vi kjenner til, er Torer Gundersen, nevnt 1593 til 1604. Det var skifte etter ham 25.11.1608. Torer var gift to ganger. Vi kjenner ikke identiteten til hans første kone, men den andre het Åse. Hun overlevde ham, og hennes barn fikk ved skiftet i 1608 21 lispund i Sentvet Østre i Trøgstad og 13 lispund i Mustorp i Eidsberg. Eldstesønnen Steener fikk nok arven sin i Bunes Nordre, og han overtok gården etter faren.
    Reier kom som bruker til Bunes Nordre omkring 1620, og utover i 1640-årene skulle han eie stadig nye andeler i gården: 5 lispund fra omkring 1644, 20 lispund i 1647 og hele gården, 35 lispund, fra omkring 1649. Helge Torersen, sønn til den tidligere brukeren, Torer Gundersen, var eier av 10 lispund i tiden 1647-48. Da han solgte sin part til Reier, innledet dette en 60-års periode med bare en eier. Hans sønn, Lauritz, arvet faren og satt med gården til sin død i 1708.

    Reier var sønn til Borger på Søndre Bjerkenes i Høland og gift med Maren. I «Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen» antas det at Reier var gift med en datter på Sø-Mysen, men hvilket belegg det kan være for dette er uklart.

    I 1627 er hans far, Borger på Søndre Bjerkenes, død. Det er skiftet etter Borger, og eiendommene er delt mellom de tre sønnene Mogens, Reier og Christopher.

"

Landskatt til 4 terminer 1627. Nedre Romerike fogderi, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 83, legg 2, litra 7, bilde 19).

    Landskatten til 4 terminer det året viser:
«Reer Buenes eiger
    Udj Bueues - 1 fxrg: [fjerding]
    Udj Mysenn - 1 pd. 1 fxrg:
    Udj Hogstad - 1 pd.
    Udj Søndre Buenes - 9 lispd.»

"

Unionsskatt jul 1639. Nedre Romerike fogderi, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 147, legg 1, litra 39, bilde 26).

    Unionsskatten ved jul 1939 viser:
«Reer Beudenes er Eigendis
    J Buednes - 1 fiering.
    J Mou - 19 Lispd.
    J Mørch - 15 Lipsd.
    J Lauigh - ½ fær.
    J Birckenes - 6½ Lispd. 1 Remoll.
    J Thorenbye - 2½ Lispd.
    J Sentueed - 3½ Lispd.
    J Moendstuen - 2½ Lispd.»

"

Koppskatt 1645. Nedre Romerike fogderi, Høllandts Prestegielld (Lensregnskap Akershus len, eske 186, legg 2, litra 21, folio 25).

    «Koppskatten» i 1645 viser:
«Reier Buenes, hans quinde,
to piger en dreng».

"

Kontribusjonsskatt 1647. Nedre Romerike fogderi, Høllandtz prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 192, legg 6, litra K, folio 65).

    Skattematrikkelen av 1647 viser:
«Buenis, Reyer paabor.
Schylder 1 pd. till bunden med dis bøxell.
½ schpd. till Helle Tores(en) j Hølland med dis bøxell.»
Han betaler 6 dr. i skatt.

"

Odelsskatt 1656-57. Nedre Romerike fogderi, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 237, legg 6, litra 19, bilde 9).

    Odelsskatten 01.05.1656 - 01.05.1657 viser:
«Reer Buenes er Eigende
    i Mou - 19 Lispd.
    i Morch - 3 Fær.
    i Birckenes - 6½ Lispd. i Rem.
    i Sendtued - 3½ Lispd. 2 Rem.
    i Mortuen - 1½ Fær.
    i ... - 8 Lispd.»

    Skifte etter Reier ble avholdt 06.09.1660.

    Likevel viser landkommisjonens «Jordebog» fra 1661:

"

Landkommisjonens Jordebog fra 1661, Aker, Øvre og Nedre Romerike, folio 499a.

«Buenes Reer oc Laurids schylder 1½ schipp. 1 fæ. Meel.
    Bønderne Eyer det self som boer paa Gaard:
Schouf til Husbygning, Ildebrand oc giærdefang,
en Ringe nye Becke quern til Eget Nytte.
Saaer
    Hafre 9 tn. [tønner].
    Bl:Korn 3 qz. [kvart tønne].
Tiender
    Hafre 3 tn.
    Bl:Korn ½ tn.
    Humble K: [Hommelkorn] ½ Setting.
Føder
    Hester - 3.
    Ungfer - 6.
    Kiør - 9.
    Søffuer - 8.»
Reier og sønnen Lauritz betalte i tiende:
    «Foring - ½ dr.
    Visøer - 8 alb.
    Høns - 1.
    Leding - 4 alb.
    Engarb: [Engearbeid] - ½ dr.
    Thømmer K: [Tømmerkiøring] - ½ dr. 15 sk».

    Manntallet i 1664-66 viser at Reier nå er død og at gården drives av sønnen Lauritz:
«Gaarder:
    Nom: 118 Bunes [Nordre] - 1 schipd: 3 fær: tunge.
Opsidere:
    Lauritdz Rejersøn - 28 Aar.
Tienstedrenge:
    Christopher Matzøn - 12 Aar.
    Oluf Sivertsøn - 22 Aar - Rytter.
    Tord Halvors: - 23 Aar.» 1