Bjørgulf Oppegaard
-1617?
Bonde og lagrettemann.
Gift |
Marine Oppegaard.
Død før 1621 på Oppegaard, Nesodden (AK).
|
||
Amund Bjørgulfsen Hallangen Nordre.
Odelsbonde.
Død 1650 i Havsjødalen, Frogn (AK). |
Bonde og lagrettemann.
Død omkring 1617 på Oppegaard, Nesodden (AK).
Levde 1561.
Levde 1591 på Oppegaard, Nesodden (AK).
O. Rygh skriver om Oppegaard i «Norske Gaardnavne»:
Gård nr. 19, Oppegaard, Oppegaardt i 1578 og 1593 (St. 6), Opegaardt 01.01.1600
og Oppegaard i 1723. «Uppigarðr» (jfr. den «Røde Bog», side 138, 509) betyr «den øvre
Gaard».
Storbonden Bjørgulf satt på gården Oppegaard i nåværende Oppegård sogn. Han deltok som lagrettemann ved kongehyllingen i 1591. For å være lagrettemann måtte en være 30 år gammel og troverdig, og avlegge sin lagretteed for lagmannen. Bjørgulf må derfor være født i 1561 eller tidligere.
Norske Lensrekneskapsbøkers «Rekneskap for Akershus len 1560-1561» viser:
«Daler for foring - Frone sogen - Amund Hallanng - ½ dale».
Da en av hans sønner het Amund og senere satt på Nordre Hallangen, kan dette tyde på
slektskap.
En Jon Oppegaard omtales i Nils Stubs «Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing». Da en
av Bjørgulfs sønner het Joen er dette muligens Bjørgulfs far:
Juni 1573. «Første syckne epther» (25. juni).
«Horlog oc Oluff Harildsen skal giffue Jon Oppegard x da: oc them at wighe til
6 lispunds skyld j Østensø oc were quiit for then langesomeligen taghe te thij
trette om».
Det dansk-norske regjeringsråd bestemte i 1591 at det skulle holdes en hylling av den
14-årige kong Kristian IV i Oslo da der «udenlands er megen tvist og uenighed, som kan
befrygtes i fremtiden at komme over disse riger og lande». Til hyllingen ble innkalt foruten adel,
lagmenn og representanter for bøndene, også representanter for geistligheten og byene. Som
representanter for bøndene møtte lensmannen og to lagrettemenn.
Hyllingen foregikk 08.06.1591 på Hovedtangen ved Akershus festning.
Formiddagen gikk med til en tale av kongens kansler og til avsigelse av hyllingseden. Om
ettermiddagen holdt kongen gjestebud for utsendingene. Fra Krogstad og Nesodden møtte
bondelensmann Halvor Grydeland og lagrettemennene Oluf Findstad og Berulf Oppegardt.
Fullmakten var beseglet av 12 lagrettemenn.
I 1610 innkalte kong Kristian IV igjen til hylling i Oslo. Nå gjaldt det å hylle hans eldste
sønn, prins Kristian, som kongens etterfølger. Til hyllingen ble innkalt foruten adelen,
lagmennene og superintendentene (betegnelsen på biskopene den første tiden etter
reformasjonen), representanter for geistligheten, representanter for kjøpstedenen, 2
lagrettemenn og 2 «embetsmenn» fra hvert prestegjeld. Også denne gang foregikk hyllingen
på Hovedtangen, hvor det også denne gang var reist en tribune betrukket med rødt klede.
" |
Landskatt Mikkelsmesse 1611, Follo fogderi, Nesodden sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 28, legg 6, litra 2, bilde 6). |
Ved Mikjelsmesse to år senere skatter han av
9 pund 4 lispund Miell och Korn,
4½ pund 6 lispund Salt,
1 hud og en gammel daler.
" |
Landskatt Mikkelsmesse 1614, Follo fogderi, Nesodden sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 36, legg 6, litra 2, bilde 6). |
Til påske i 1617 betaler «Bierulf Barudt» 1 dr. i bygningsskatt, men året etter er han borte. Antagelig døde han det året.
Skiftet etter Bjørgulf og Marine ble først avholdt på Oppegaard 02.05.1620. Her
fremgår det hvem som var deres barn:
«...
Giøre Viederligt at Anno Christi 1620 ... dend Maey: Vorre Wj paa Oppegaard ligendis till
Nesoden Prestegield lougligenn aff Kungl. Maysts. Lennsmand Haagenn Frogner till..effinde,
Er lodtning och Skiffte S: Affgangne Børulf och Marine Oppegaardts Børnn och Arffuenger,
mellum huis Fastegodtz udj Odel och Panttegodtz for.. derres S: Foreldre dennem effterladt
haffuer, Offuerverende ... Haagenn Frogner och Dannemand Fel... Var her nu tillstede Hanns
Sundbye, Amund Hallangs och Juenn Oppegaard, paa Derris egne Wegne, Hans Aaraas och
Iffuer Langsett paa Deris Hustrues Wegne, och er Jennom Huer Sin Ansille(?) all denn som
effterfølger: Och er her hos ... att huert Barn haffuer faaet Lige møyet Godtzs
...
Actum Anno Loco & Die Et Supra.»
" |
Landskatt Martini 1618. Bragenes fogderi, Røyken prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 48, legg 7, litra G, bilde 11). |
" |
Landskatt Martini 1618, Follo fogderi, Nesodden og prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 48, legg 5, litra B, bilde 4 og 9). |
Hva svigersønnen Hans på Østre Aaraas i Røyken overtok er uklart. Men det er jo
mulig at det han arvet på sin hustrus vegne er byttet mot eiendommer som lå nærmere
Røyken. I 1618 kan vi identifisere:
«Setter - 1 pund saltt
Grøtterud - 1 pund miell».
Svigersønnen «Iffuer Langsetter» i Trøgstad har i 1618 overtatt:
«Udj Houghaas ibidem - Thunge 1 pund.
Udj Hassle paa Nessodden - Salltt ½ pund.
Udj Gudehuus udj Walle Sogen - Thunge 1 pund.
Udj Løgenn i Røgne Sogen - Thunge 7 Lispd.»
" |
Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Røgenn Sogenn». |
Sønnen Amund finner vi i 1624 fortsatt på Hallangen i Aas:
Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 viser:
«Aas Prestegieldtt,
...
Amundt Hallangh Wdj
samme Gaard - 1½ pd Salt.
Klemidsrød - 7 lispd Salt.
Weer - 1 pd Salt.
Rudstad - ½ pd Miell.
Hioerdt - 4 lispd Miell.
Blesße - 3 fxr: [fjerding] Miell.
Gullerudt - 1 Huudtt.
Hoie - ½ pund Miell.
Jørrenrud - 1 lispd Salt.
Huenes - 1 pd 7 lispd Saltt.
Dillerud - ½ pd Miell.
2 pd 9 [lispd] Miell - 4 pd [5 lispd Salt] - 1 Huud[tt]».
" |
Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Neßoddens Prestegieldt». |
" |
Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Røgenn Sogenn». |