Biografi - Biography

Odelsbonde, lagrettemann.
Død omkring 1655 på Gjellestad, Askim (ØF).

Levde 1598.
Levde 1604 på Kykkelsrud, Askim (ØF).
Levde 1607 på Gjellestad, Askim (ØF).
    Guttul var sønn til Bjørn Sørby i Råde.

    Gjellestad ligger sør-vest for Askimbyen. Veien til gården går over Moen. Den grenser i øst til Moen og Hauger, i sør til Enger og Skjørten, i vest til Revaug og Skjolden og i nord til Hov. Grensene følger til en stor del bekkedragene.

    Betydningen av navnet er uklar. Rygh mener det kan komme av det alminnelige elveenavnet Geisla. Navnet ble skrevet «i Geilastadom», «i Gelastadum» i 1400, «i Gæilastadhom i 1449 og Gillestadt i 1575. Gården ble ryddet i førkristen tid og var delt i minst 3 bruk i gammelnorsk tid. Deler av gården ble lagt øde etter svartedauen.

    På 1600-tallet hadde gården bekkekvern til husbehov. I 1723 var kverna nedlagt, og den hadde da ikke vært i bruk på 40 år. Eiendomsmessig var gården delt i 5 deler, hvorav 1 skippund 1 lispund med bygsel over hele gården i 1647 var bondegods.

    Hans Gjellestad var lagrettemann i 1564, den eneste av de seks lagrettemennene som ble identifisert med gårdsnavn, men hans segl er utvisket. Hallvord bodde på Gjellestad i januar 1574, da det ble avsagt dom på Oslo lagting for at han og sambygdingen Klare Radderud skulle være fri for Karine Tronds' fordring. Engebret Gjellestad var kirkeverge i 1575 og satt her fortsatt i 1593 og 1594.

    Jørun satt på Gjellestad i 1604 mens Guttul antagelig brukte Kykkelsrud.

    Bygningsskatten det året skulle betales med 60 skilling for hel- og halvgårder og 1 mark for en ødegård. Listen for Askim begynner med Torgaut Rom, Mattis Kvakkestad, Gunnar Ruud, Berte Løken, Aslach Aaser, Oluff Løken, Neri Hov, Arne Skavogg, Gjert Oraug, Hans Kampenes og Jøran Gjellestad. Navnenes rekkefølge er ikke geografisk basert, og dette er åpenbart ikke tilfeldig. Først nummer 12 på listen, Bottel Huer, står etter normalt mønster oppført sammen med sine naboer i Lunderfjerdingen, den nordligste delen av Askim.
    Landskattelisten 1612 fra Heggen og Frøland fogderi er den eldste som oppgir bøndenes jordparter i egne og andre gårder, og i Askim er det i stor grad de ovenfor nevnte som skatter som jordeiere, flere av dem med betydelige mengder jordegods. Samme mønster finner vi i 1604-listen for Trøgstad og Eidsberg, men de rikeste askimbøndene eide i 1612 langt mer jord enn bøndene i nabosognene.
    Med bakgrunn i 1604-listen for Askim synes det rimelig å anta at Jøran Gjellestad, Guttul Gjellestads forgjenger, satt med jordegods av en viss betydning. Guttul Kykkelsrud er derimot oppført sammen med sine nærmeste granner, og hadde åpenbart ikke jordparter av tilsvarende verdi.

"

Guttul Gjellestads segl 10. desember 1630 (avtegning: Sten Høyendahl).

    Guttul Gjellestad i Askim var blant de større jordegodseierne i indre Østfold i første halvdel av 1600-tallet, men han eide ikke noe i hjembygda utover kjøpegods i gården han selv brukte.
    Han nevnes første gang i juli 1607 som lagrettemann og var etter alt å dømme identisk med den Guttul som i 1604 brukte Kykkelsrud i samme sogn.
    Mye taler for at Guttul kjøpte 16 lispund av bondegodset i Gjellestad da han omkring 1607 kom til gården, siden hans part i 1624 kalles kjøpegods. Det kan imidlertid ikke utelukkes at han kom til gården ved å inngå ekteskap med Jøran, som satt der i 1604. Om det var en tilfeldighet at han overtok Gjellestad, vet vi derfor ikke. Omstendighetene omkring gårdskjøpet er ukjente.
    Hans patronymikon sees aldri nevnt i de samtidige kildene, men hans segl med initialene «GB» er oppbevart. I peståret 1630 hadde han forseglet et dokument om Ola Svinekles datter, som hadde «Sig Saa Slemmeligen forseet» ved å begå leiermål med sitt nestsøskenbarn (tremening), og dermed syndet mot tidens strenge lovverk.
    Fogden Anders Madssøn i Heggen og Frøland kunne samme år berette at mange var rammet av «dyr tid, Siugdomb, och Andre Saadanne plager, Saa dj ej till Kon: matt: nogen Skatt formaar Att vdgiffue».
    Det var ikke alltid like bekvemt å være lagrettemann i første halvdel av 1600-tallet. Guttul hadde i begynnelsen av 1630-årene vært med på å dømme i en leiermålssak, og dommen ble stadfestet på lagtinget, men underkjent av herredagen. Lagrettemennene ble derfor dømt til å bøte 8 ørtuger og 13 mark sølv for å ha avsagt en feilaktig dom, men «for deres Armod schyld» var stattholderen så generøs at han halverte bøtene. Etter gjeldende myntfot ble det likevel nærmere 3½ riksdaler på hver.

    Navnet Guttul var svært sjeldent, og forekommer ikke blant oppsitterne i «Skattematrikkelen 1647» for Østfold. I Heggen og Frøland fogderi, som omfatter Eidsberg, Askim og Trøgstad sogn, er det i skattelistene fra 1593 og fremover ikke andre oppsittere med dette navnet før Guttul Galtebu i Askim dukker opp i begynnelsen av 1640-årene. Det er derfor overveiende sannsynlig at Guttul Kykkelsrud og Guttul Gjellestad var samme mann.
    Guttul eller Guttulv er en nyere form av Gautolv, og utover på 1600-tallet ble det oftest skrevet Guttul, som nok var mest i tråd med uttalen. Første ledd kommer av «gautr», mann fra Götaland. Navnet er trolig opprinnelig svensk, og kan så ha spredt seg til grensestrøkene på norsk side.

    Han hadde følgende barn:
Kjell, til Gjellestad, bruk 2.
Maren, gift med Jon Arnesen på Store Rud.

"

Landskatt Mikkelsmesse 1612, Heggen og Frøland fogderi, Askim prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 31, legg 4, litra 23, bilde 17).

    I 1612 skattet Guttul for
  16 lispund tunge i Gjellestad,
  15 lispund i Knarterud i Varteig,
  12½ lispund i en av Gåseby-gårdene i Rødenes og
  2 lispund i Skofterud i Eidsberg.
Senere matrikler viser at Gåseby-parten gjaldt Nordre Gåseby, en gård med landskyld på 1 skippund samt den underliggende ødegården Grisebu på 10 lispund.

    Korn eller tunge var på 1600-tallet den rådende skyldenheten i indre Østfold. I Follo ble mel benyttet i Kråkstad og innlandsanneksene Kroer i Ås og Garder i Vestby. Malt var dominerende i Aker, men sees også sporadisk i Follo. Disse kornbaserte enhetene var likeverdige, men ble ikke alltid oppført like konsekvent i skattelistene. Salt ble mye benyttet i kystbygdene i Follo, og verdiforholdet mellom salt og de kornbaserte skyldenhetene varierte. I første halvdel av 1600-tallet kan 2 skippund salt likestilles med 1 skippund tunge, mens det senere ble mer vanlig å bruke forholdstallene 1 1/3 : 1 (2 skippund salt = 1½ skippund tunge), jfr. Bjørkvik og Holmsen (1978), side 94.

    I 1614 hadde Guttul ikke lenger parten i Knatterød.

"

Jordebok 1616-17, Heggen og Frøland fogderi, Askim prestegjeld (Lensregnskap Akershus len (eske 41, legg 3, litra 8, bilde 20).

    Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
«Jordbog offuer Heggenn och Frølands Skibreder Fra Philippi Jacobi Dagh Ao 1616, och thill Aarsdagenn igienn Ao 1617, paa all denn Wisse Rentte och Jndkompt Konn: Maytr: aff Samme Skibreder lader Opbere aff en Huer Jn Specie som samme Jordbog Wuiser - Aschim Sogenn - Bundeguotzs.
Guttul Giellestad.
    Smør - 4½ bis: merker - 2½ sk.
    Kornn - 5 spannd.
    Fuoring - ½ daller».

    Guttul overtok 18 lispund tunge i Berg Vestre, Eidsberg, etter Neri Hoffs død, senest i 1618. Fra 1622 ble parten oppgitt til 17 lispund, og Guttul beholdt den til omkring 1645, da hans sønn Kjell overtok den.

"

Landskatt Martini 1618, Heggen og Frøland fogderi, Askim prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 48, legg 6, litra D, bilde 19).

    I 1618 hadde han overtatt hele bondegodset i Gjellestad på 1 skippund 1 lispund.
Han hadde nå mer enn tredoblet sitt jordegods og bl. a. overtatt
    10½ lispund i Sørby i Råde,
    6 lispund i Grøttvet i Svinndal,
    10 lispund i Ulfsby i Rødenes og
    10 lispund i Haugtomt i Hærland.
    Parten i Gåseby ble nå oppgitt til 1½ skippund.
Til sammen utgjorde hans jordegods dette året nærmere 6 skippund tunge.

"

Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Ascim Prestegielld».

    I odelsjordeboken 1624 for Heggen og Frøland skibrede er alle jordparter angitt som odels-, pante- eller kjøpegods. Guttuls odelsgods utgjorde
    2½ lispund i Skofterud,
    6½ lispund i Grøttvet og
    10 lispund i Griseby.
Hans kjøpegods utgjorde
    21 lispund i Gjellestad,
og hans pantegods
    20 lispund i Nordre Gåseby i Rødenes,
    7½ lispund i Kjenner i Rakkestad,
    17 lispund i Vestre Berg i Eidsberg,
    16½ lispund salt i Nommestad i Hobøl og
    5 lispund i Jaren i Hobøl,
tilsammen 4 skippund 19½ lispund tunge og 16½ lispund salt.

    Etter den tids lovregler var hevds- og løsningstiden 30 år, slik at disse tre partene skulle ha vært i slektens eie fra senest 1594 med mindre makeskifte odel mot odel senere hadde funnet sted. Hele parten i Gjellestad var kjøpegods, mens det øvrige ble angitt som pantegods, herunder 1 skippund i Nordre Gåseby.

    Gåseby er første gang funnet nevnt 1562 (Riksarkivets utrykte diplomer). På gården Skjør i Eidsberg ble da delt endel jordegods som hadde tilhørt de sambårne brødre Sjøfar og Eivind Trulssønner. Det ble delt mellom deres sønner, Sjøfar Sjøfarsen og Thore Eivindsen. Det var medarvinger på begge sider, men disse er ikke navngitt. Thore Eivindsen og hans brorbarn fikk bl.a. parter i Gåseby i Rødenes. Sjøfar Sjøfarsen og hans medarvinger fikk bl.a. parter i Heen (Hiin) i Rødenes.
    I Niels Stubs opptegnelser fra Oslo lagting 1572-1580 noteres 13.10.1579 at
      «Truls Gaseby skall bettalle Oluff Finstad paa Marin Trygsdath(e)rs wegne
        landskyldt aff (en) hudt som er xij skind orligen, och tage gaaren».
    Dette notat er i sin knapphet lite opplysende, men den gjelder ødegården Hiin som hadde en skyld av 12 skinn og som senere delvis tilhørte Gullik Trulsen Gåseby.
    Gullik nevnes som oppsitter på Gåseby 1591-1628. I 1617 nevnes også Truls, men bare dette ene året. Dette må bero på en skrivefeil, da Gullik nevnes både før og etter 1617. Generasjonene kan ikke veksle så fort at det er en ny Truls i 1617 og en ny Gullik etter 1617.
    I 1612 eier Gullik Trulsen 12½ lispund og Guttol (Gudolf) Gjellestad 14 lispund som i 1625 er økt til 1 skippund. Han hører sikkert til slekten på Skjør i 1562, som bredte seg raskt ut over i Eidsberg, Askim, Spydeberg og Trøgstad. Det er sannsynlig at Truls Gaaseby tilhørte samme slekt. Det forholdsvis sjeldne navnet Truls er et sterkt indisium her. Sønnen Gullik var medeier i Hiin som også tilhørte denne slekt.

    Guttul eide vel 2 lispund tunge i Skofterud og Hans Kampenes i Askim ca. 1½ lispund tunge i begynnelsen av 1600-årene. De småpartene som Askimbøndene satt med, 4 lispund tunge ble samlet hos Guttul da han innløste Hans Kampenes's part. Dette gjelder i hvert fall fra omkring 1631, da Gunder Skofterud antagelig døde.

"

Koppskatt 1645. Heggen og Frølands skibsrede, Askimb Sogenn (Lensregnskap Akershus len, eske 186, legg 2, litra 23, folio 11).

    I 1645 satt Guttul og hans hustru på Gjellestad, men også sønnen Kjell Guttulsen hadde giftet seg og bodde på gården. I tillegg hadde familien to tjenestepiker.
    «Koppskatten» for 1645 viser:
  «Guttul Giellestad och Hans quinde.
  Kield och Hans quinde.
  2 Piger».
De betalte ½ Dlr. i skatt.

    Så sent som i 1646 står Guttul fortsatt som eier av jordegodset, men i 1647 hadde sønnen overtatt Gjellestad og det øvrige av farens jordegods.

"

Kontribusjonsskatt 1647. Heggen og Frølands fogderi, Askim sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 193, legg 1, litra L, folio 27).

    Skattematrikkelen det året viser:
«Kield Giellestad 21 lispund.
Till canoniet ½ pund.
Esberg presteboell 1 fr.
Schibtued Kirche 1 fr. och 1 lispund.
Aschim prestbol 1 schind.
Byger bunden selff».

    Bygdebokforfattere tar gjerne slikt som indikasjon på at faren var avgått ved døden, men det skulle snart vise seg at Guttul levde i beste velgående.
    I juli 1650 ble Kjell trukket for bygdetinget for skattesvik. De tre siste årene hadde han oppgitt at han eide bondegodset i Gjellestad på 1 skippund 1 lispund, som omfattet nær halve gården, og hadde derfor sluppet å betale odelsskatt. Nå kom det frem at det egentlig var Guttul som drev denne delen av gården, og at Kjell brukte den andre halvparten. Retten henstilte til Kjell om å komme til enighet med fogden med mindre han ville risikere at hans del av gården ble konfiskert til fordel for kronen.
    Kjell var kirkeverge i årene 1651-53. Han døde allerede omkring 1655, og ser ikke ut til å ha etterlatt seg barn.
    Det er uvisst om Guttul var i live ved Kjells død, men han må i så fall da ha vært i åttiårsalderen.
    Guttuls datter Mari fikk syv barn som vokste opp. En av sønnene fikk omkring 1655 navnet Guttul, noe som kan bety at Guttul Gjellestad da var avgått ved døden. Besteforeldre ble på denne tiden vanligvis ikke oppkalt så lenge de var i live, men det kan påvises flere unntak fra regelen, så noe entydig mønster kan man ikke regne med. 1