Biografi - Biography

Gårdbruker.
Født omkring 1612 på Skofterud, Folkenborg, Eidsberg (ØF).
Død 1661 på Ruud Søndre (Store), Askim (ØF).

    Da Arne døde ca. 1624, var sønnen Jon umyndig, og Bodil Simensdatter satt med Søndre Ruud (eller Store Ruud) til 1632. Da overtok Jon og brukte gården til han døde.

"

Landskatt Martini 1632. Heggen og Frølands fogderi, Askim sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 110, legg 6, litra H, bilde 11).

    Landskatten til Martini i 1632 viser:
«Joenn Rud er Eigendes
    Wdi Rud - 1 pund
    Wdi schouffuog [Skavogg] - 3 lißpund
    Wdi quagestad [Kvakestad] - 15 lißpund
    Wdi Fossum - 1 pund
    Wdi Aanes - 3 lißpund
            Ehr tunge - 2 schippund 1 lißpund [skulle være 3 skippund 1 lispund]
            Ko: Ma: Anpaart deraf er Penge - 3 dr 4 sk.»

    Den gamle hovedbygningen på Store Ruud er bygd av ham i 1643. Årstallet er hogd inn i en stokk i huset. Bygningen er tømret i to etasjer med utlegg på to kanter. På forsiden var det en svalgang som senere er innkledd. Det var to store rom oppe og nede.

"

Koppskatt 1645. Heggen og Frølands skibsrede, Askimb Sogenn (Lensregnskap Akershus len, eske 186, legg 2, litra 23, folio 13).

    «Koppskatten» i 1645 viser at det bor mange personer på gården:
«Jonn Rud och Hans quinde.
2 piger 2 drenge 4 husfolch».
Han betaler 3 mark 8 skilling i skatt.

"

Kontribusjonsskatt 1647. Heggen og Frølands fogderi, Askim sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 193, legg 1, litra L, folio 25).

    Skattematrikkelen av 1647 viser:
«Joenn Rud, 1½ pund 1 fr.
Stenner Hoel 1½ lispund.
Bygger bunden selff».
Han betaler 8 dr. i skatt.

    Jon nevnes jevnlig som lagrettemann i 1650-årene.

    Han fikk parten på 18 lispund tunge i Vestre Berg etter sin svigerfar i 1653.

"

Kvegskatt 1657. Heggen og Frølands fogderi, Askim sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 244, legg 2, litra 57, folio 13).

    Av Kvegskattlisten for 1657 ser vi at gården hadde 3 hester, 30 kuer, 10 sauer, 7 svin og 2 geiter.
Det ble betalt 2½ dr. 1½ mk. 9 sk. i kvegskatt.

    I 1657-58 var han med i krigen mot Sverige og deltok i felttoget til Båhuslen. Under felttoget var det atskillig misnøye blant troppene. Da de kom tilbake til Norge, ble Jon og Gunder Lier tiltalt for å ha oppfordret bondeoppbudet til å rømme fra Halden. Jon og Gunder ble frikjent, men alle som hadde stukket av, ble dømt til å bøte 8 ørtuger sølv og 13 merker penger til kongen.

"

Kontribusjon jonsok og mikkelsmesse 1660. Heggen og Frølands fogderi, Askim sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 256, legg 1, litra X, bilde 14).

    Kontribusjonsskatten jonsok og mikjelsmesse i 1660:
«Jon Rud Sielff - 1½ pd, 1 fxr, [fjerding = 5 lispund]
Stenner Hoell - 1½ lb,
        ehr Tunge - 1½ pd 11½ lb - 12 Dr. 15 sk. 1 alb: [i skatt]
Biuger Sielff.»
    «Pund» som masseenhet kalles også «libra» (romersk pund), forkortet «lb:».
Her er det tydeligvis ment lispund!

    Datteren Bodil, som ble gift med Jon Nilsen i Borge, hadde tidligere vært trolovet med Halvor Olsen på Tobøl, Enebakk. Halvor hadde forært sin tilkommende et flott sølvsmykke og et stykke fint tøy. Men det ble ikke noe giftemål, og Bodil trolovet seg med Jon Nilsen i stedet. Om Halvor ikke fikk Bodil, ville han i alle fall ha gavene sine tilbake. Men Bodil ville ikke gi dem fra seg. Halvor stevnet i 1661 Bodil og mora og forlangte gavene tilbake, og retten dømte Bodil til å levere tilbake tingene eller betale 24 rdl., som gavene ble verdsatt til, samt 6 rdl. i omkostninger (HF tingbok nr. 7, folio 65b-67a og nr. 9, folio 36a-37a og 39b-42a).
    Når vi vet at ei ku var verd 3-4 rdl., forstår vi at Bodils ektemann ikke var særlig lysten på å betale en slik sum. Og i 1668 ble det avsagt ny dom ved Fredrikstad lagting, som slo fast at Bodil skulle beholde gavene. 1