Biografi - Biography

Gårdbruker, lagrettemann.

Levde fra 1577 til 1578 på Mysen Søndre, Folkenborg, Eidsberg (ØF).
    Sø-Mysen er den sørøstre delen av Mysenområdet og ligger på begge sider av elva. Av det opprinnelige gårdsområdet lå det største arealet på sørsiden av elva. Matrikkelgården grenser i vest og nordvest til Nord-Mysen. Gårdsdelet gikk her over jordene og ned til elva. På sørsiden av elva hørte Lauvneset til Sø-Mysen og Bråtån til Nord-Mysen. Sø-Mysen grenser i nord og nordøst til Oppsal, i sørøst til Åsgård, i sør til Randum og Holm, i sør og sørvest til Holt, Østre Berg og Store Skjøltvet. Det meste av jordveien består av moldjord på nærmest slette jorder, med en svak helling ned mot elva. Den sørligste delen av gårdsområdet har en del bakker.

    Matrikkelen av 1723 forteller at gården ligger i sørlia og er middels vint, åkeren uviss på grunn av brennesand. Om skogen heter det i 1661 at den var tilstrekkelig til gjerdefang og brenneved.

    En del av knausene på nordsiden av fossen ved Susebakke tilhørte Sø-Mysen, gården hadde der et kvernhus og i begynnelsen av 1600-årene også sagbruk på nordsiden, mens Åsgård hadde sagbruk og en tid også kvern på sørsiden. Steinhytta, ei stue helt inn til knausene opp for demningen, tilhørte også Sø-Mysen. Kverna er nevnt allerede i 1621, da eieren betalte ½ rdr. i skatt av den. 40 år senere nevner jordeboka et «Qvernehuus med 2 par qverner udi, brugis naar høst och vaarflom er, Renter aarlig 15 tønner meell». Skatteregnskaper fra 1672 og 1673 oppgir 2 kvernhus på Sø-Mysen med 2 par kverner i hvert hus, regnet for 1 fjerding i landskyld og skattegrunnlag, og skatten av virksomheten var 1 rdr. årlig. Matrikkelen av 1723 nevner at «Qværnehuset bestaar af 2 Qværner, maller for sig selv og andre».

    Sø-Mysen var skrivergård og gjestgiveri omkring 1660, ble iblant brukt som tingsted og var dragonkvarter fra slutten av 1690-årene.

    Omkring 1600 var Sø-Mysen eid av adelsmannen Jørgen Venstermand til Bosserup. Han pantsatte gården til Oslo-rådmannen Antonius Knudsen i 1605. Gårdens skyld var da 2 skippund tunge og i tillegg kom sagfossen, som var satt til 1 tønne korn (Obligasjon 12.04.1605). En ny pantsettelse foregikk i 1622 (Obligasjon 07.06.1622).

"

Knut Sø-Mysens segl 1. april 1577 - 24. september 1578 (tegnet av Helge Frøyset).

    Den første kjente brukeren i nyere tid var Knut Mysen, som den 01.04.1577 opptrådte som lagrettemann på Haga stevnestue i Eidsberg og 24.09.1578 på Lekum stevnestue.

    Knuts barn er antagelig:
Harald på Bakke i Rakkestad.
Guri, gift med I. Christopher Sø-Mysen, II. Christen Sø-Mysen, død ca. 1642. 1