Biografi - Biography

Gårdbruker.
Født mellom 1636 og 1645 på Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF).
Død 1728 på Garsegg Vestre, Eidsberg (ØF).
Begravet 10.07.1728 i Eidsberg (ØF). 2

Levde 1660 på Garsegg Vestre, Eidsberg (ØF).
    Vest-Garsegg er den nordvestligste delen av Garsegg-området og grenser mot Sletner i vest og nordvest, mot Øst-Garsegg i øst og nord og mot Mellom-Garsegg i sør og sørvest. Etter at de to sistnevnte gårdene er gått opp i andre gårder, grenser Vest-Garsegg nå til Brødremoen i nord og øst og til Sø-Garsegg i sør, dessuten til elva nede ved Langnes og Narvestad.

    Vest-Garsegg ble ryttergård i 1663, og en militærmatrikkel fra 1750 opplyser at det var hestehage til gården, og at åker og eng var god.

    Gården var helt fra første halvdel av 1600-årene delt i to parter eiendomsmessig. Den største parten på 1 skpd.tge. var pantsatt. Prestedatteren Elin Iversdatter eide den fra 1637 til hun døde i 1642, da søsteren Anne arvet den. Kun et par år senere hadde hennes stefar, herr Hans Mule til Eidsberg, overtatt den og beholdt den til 1660 eller 1661. Den ble da overtatt av Anders Rasmussen Moens bo. Blandt arvingene var Sjøfar som da var bruker på Vest-Garsegg. I 1663 ser det ut til at gårdens skyld er blitt redusert til 1 skpd.tge., og Mari Moens part lød da kun på 16½ lpd.tge. Ved hennes død i 1677 gikk parten over til barna, og gården må fra da av sies å være selveiergods, siden brukerne satt med hele denne arven.

    Ole er den første som med sikkerhet kan sies å ha brukt Vest-Garsegg. Han var her fra omkring 1612 til 1630 og ble etterfulgt av Nils til 1657, da en Gulbrand overtok. I 1660 lå gården halvt ubrukt og slapp med halv skatt av den grunn.

    Det er noe usikkert når Sjøfar ble født. Gårdshistorien for Eidsberg oppgir to forskjellige årstall, ca. 1645 under Nord-Moen og ca. 1640 under Vest-Garsegg. 1645 stemmer overens med den alder som ble oppgitt ved manntallet i 1664. Da han døde i 1728 oppgis imidlertid hans alder til 92 år. Dette motsvarer at han ble født ca. 1636.

"

Sjøfar Andersen Garseggs segl (tegnet av Helge Frøyset).

    Da boet etter hans far overtok 1 skippund i Vest-Garsegg i 1660, overtok Sjøfar som bruker på gården.

    Landkommisjonens «Jordebog» fra 1661 viser:

"

Landkommisjonens Jordebog fra 1661, Heggen og Frøland, folio 79b.

«Boende Goedtz: Garseg, Søfar paaboer, schylder
    Som Sl: Anders Moens Arffuinger Eyer - Meell 1 pund.
    LandzEyer Søffren Pedersen paa Moss - 7 Lispund.
Anders Moens Arffuinger Biuger.
Aldeles Ingen Skoug - 1 Liden hommelhauge.
Skatter:
    Smør - 6 bz. - 1 mk.
    Korn - 2 Spand - 1½ mk. 4 sk.
    Ledingspenge - 1 sk. - 1 sk.
    Foring - ½ dr. - ½ dr.
    Pram Arbeid - 1 dr. - 1 dr.»

"

Prestenes 2. manntall i 1664: 2.4 Eidsberg prestegjeld, folio 94.

    Ved manntallet i 1664-66 var Vest-Garsegg en fullgård med en landskyld på 1 Skippund.
«Opsidder: Siøffar 20 Aar».

    Da hans mor Mari Assersdatter Moen døde i 1676, arvet Sjøfar vel 6 lispund tunge. i Garsegg, som han da hadde brukt i 16 år (Skifte 13.03.1677). Jakob Sø-Garsegg arvet like mye, men solgte sin part til broren for 30 rd. i 1680. (Skjøte 20.04.1680, HF tingbok nr. 18b, folio 7b). Broren Even, som i noen år bodde på Vest-Garsegg og brukte gården sammen med Sjøfar, arvet vel 4 lisund tunge. etter mora, og da han senere flyttet til Østerengneset, solgte han sin part til Sjøfar for vel 20½ rd. (Skjøte 25.05.1685, HF tingbok nr. 23, folio 13b). Slik hadde Sjøfar fått samlet hele den parten som foreldrene hadde eid.

    Fra slutten av 1600-tallet er fogdenes regnskap i Riksarkivet ordnet i en egen serie kalt «Fogderegnskap». Serien avløser stiftamtstueregnskapene og markerer at fogdene nå sendte sine regnskap direkte til Rentekammeret for revisjon.
    Det fremgår av regnskapene at myndighetene viste stor oppfinnsomhet når det gjaldt skatteinndrivelse.

"

Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678. «Rostieneste» (odelsskatt) og leilendingsskatt.

    Sjøfar betalte i 1678 «Rostieniste» (odelsskatt), den «Visse Indkomst» inntegnet i kongens jordebok, leilendingsskatt, tiende, bygg- og høyskatt og proviantskatt.

"

Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678 - Rosstjeneste - Eidsberg - Bilde 187.

    «Jordeboeg Paa Proprietariernis Eyende Jordegods udi Heggen och Frølands Fogderi
Beligende huor aff Dend Naadigste paabudne Rostieniste suaris pro ANNO 1678.
Edtzberrig Sogn - Jordegods som Bønder og Andre, udi Sognet eyer, och udi fougderiet Beliggende:
    Siøfar Garsseeg
        ibm. - 6 Lispd. 3 bzr.
    Det skulle betales «1½ Rix ort» i «Dend Naad: paabudne Rostieniste»
    for «huer tønde Hart Korn» omregnet fra «Proprietariernis» landskyld.

"

Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678 - Leilendingsskatt - Eidsberg - Bilde 307.

    «Heggen oc Frøllands fougderies Mandtal huor Efter Leilendingskatten
Aar 1678 Och til aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn:
    Garseeg som Siophar paaboer, Schylder
        som Hand Self och hans medarfuinger eyer - 16½ Lispd.
        till Bent Rasmussen paa Bragenis - 3½ Lispund.
            Tunge 1 pund.
    Besidderen och Hans medarfuinger biuger».
    Leilendingskatten settes til 4 dlr.

"

Fogderegnskapet Heggen og Frøland 1678. I tillegg til leilendingsskatt og eventuell «Rostieneste» (odelsskatt), omfattet beskatningen «Visse indkomst» inntegnet i kongens jordebok, tiende, bygg- og høyskatt og proviantskatt.

    «Jordebog Ofuer Heggen och Frølands fogderies Visse Indkomst
Beregnet fra Nyt Aar = 1678 och till aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn:
    Garseeg Siøphar
        Smør - 6 bzr. - 1 mk.
        Korn - 2 Spd. [Spand] - 1½ mk. 4 sk.
        Ledingspenge - 1 sk.
        Foring - ½ dr.
        Pramarbeid - ½ dr.»
    «Tiende Mandtals Register Udi Heggen och Frøllands Fogderi pro Anno 1678 - Edtzberrig Sogn:
    Garseeg Siøfar
        ½ setting Huede, 1 quart Bl: Korn, 5½ quart Hafre och ½ setting Erter».
            (1 tønne = 4 kvarter = 12 settinger = 48 kanner = 192 potter).
    «Mandtall ofuer dend Naadigste paabudene Tønde Biug oc halfandett Les Høe af huer fuld gaard
Beregnet udi Penge anslagen Nemlig for = 1 tn. Biug = 2½ rdr. och = 1 Les Høe = 2 rdr.
forfalden in Anno 1678 - Edtzberrig Sogn:
    Garseeg Siøfar - 1 Schippund.
        Anslagen for Biug - 1 rdr. 24 sk., for Høe - 1 rdr. 48 sk.»
    «Heggen oc Frøllands Fougderies Mandtal Ofuer Den Naadigste Paabudne
Proviantt Skatt Oppebørsel for ANNO 1678 - Edtzberrig Sogn:
    Garseeg Siøfar - 1 Schippund - Schatten: ½ dr.»

    I 1690 fikk kjøpt resten av gården av Bragenes-kjøpmannen Bent Rasmussen for 30 rdr., skjøtet lød på 7 lispund tunge i «øvre og vestre Garsegg.» (Skjøte 25.06.1690, HF tingbok nr. 25, folio 30a). Han var nå fullt ut selveier.

    Sjøfar Andersen kjøpte også halve Trollerud av Bent Rasmussen i februar 1694. Bragenes-kjøpmannen hadde arvet også denne gården etter svigerfaren, kjøpmann Søren Pedersen på Moss. Kristen Olsen Mellom-Garsegg fikk kjøpt den andre halvparten samtidig, og siden nå Torer Sjøfarsen og Guro Kristensdatter hadde funnet hverandre, fikk de Trollerud av foreldrene og flyttet dit i 1696. Torer måtte til gjengjeld gi avkall på all arv i farsgården, som hans søsken skulle få. Av værfaren fikk han og Guro samme dag de 8 lispund som han eide, slik at Torer ble eier av hele Trollerud (skjøte 19.03.1696). Torer døde allerede i 1699, og Guro giftet seg igjen med en annen Garsegg-kar, Jørgen Hansen, som flyttet til Trollerud.

"

Eidsberg sogn, Heggen og Frøland fogderi - Ekstraskatt 1711.

    «Skoskatten» 1711, en vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21.02.1711.
    Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet husmenn som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel.
    Satsen var 3 skilling per skopar. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende.
    Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen.
    Skatten» for «Garseg Westre» ble:
«Siøphar Enkemand oc 1 Søn Soldat» - 2 par sko - soldater slapp skoskatt.
«1 tiensteqvinde» - 2 par sko - 2 Dlr. 48 Sk. i årslønn.
«1 tienstepige» - 2 par sko - 1 Dlr. 48 Sk. i årslønn.
    Skoskatten for 6 par sko utgjorde 18 Skilling, 3 Skilling pr. par.
Dertil fikk Sjøfar betale skatt med 64 Skilling som utgjorde 1/6-del av tjenestefolkets årslønn.

    I 1714 oppga Sjøfar boet og tok føderåd hos den eldste sønnen Rasmus og de to svigersønnene, kontrakt 08.03.1714:

"

Skifteprotokoll Heggen og Frøland, 1710-22, folio 268a.

    «Peder Børgesøn Sorenskriver over Heggen og Frøland, Størchel Sletner og Joen Aas Eed Sorne Lovrettesmænd udi Eidsberg Sougn, giør witterlig at Anno Christi 1714 d. 8 Martu ware wii forsamblede paa Westre Garsegh efter Søphar Andersøns begiering holde skifte og dehle imellum hans børn, eftersom hand Sig til de tvende børn som ere Møndige med Sin ringe Middel wil indgive til lefendes ophold paa hans høye Alderdom, efter at hand dehlt det øfrige alle børnene imellum, Børnenes Nafne ere da
    Sl. Torer Søpharsøn Trolleruds tvende børn, nafnlig
        Gunder Torersøn 14 aar gl: og
        datteren Barbro Torersdatter ... 16 aar gl:
    Børnene til Søfar nafnlig
        Rasmus Søefarsøn, Soldat under Hr. Capitain Schades Compagnie, Møndig,
        døttrene Randi Søefarsdatter til Echte havende Ole Andersøn Østre Garsegh, og
        Maren Søefarsdatter til Echte havende Jørgen Christensøn Mellum Garsegh,
alle nerverende og tilstede, Saa war og de u:møndige Sønnebørn deris formøndere Jørgen Christensøn Garsegh og Ole Andersøn Øster Garsegh i Særdehlished tilstede børnenis beste at Observere.
Desligeste war bøydelensmanden Peder Povelsøn Skollerud ved forretningen tilstede.
Befandes da Mandens Søefar Garsegh midler og formue ... anvist som etterfølger:
...»
«Jordegodset Angaaende
...
Actum Anno Die et Loco ut Supra»

    Boet var brutto drøyt 169 Rdl. og netto 109 Rdl. Ved skiftet etter hans hustru i 1710, var Sjøfars lodd 13½ lispd. med bøxel i Vest-Garsegg. Sønnene fikk nå av dette 4 lispd. 2 Rem. hver, og søstrene 2 lispd. 1 Rem.

    Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for
«Eidsberg Præstegield - Fulde Gaarder»:

"

Matrikkelforarbeidet fra 1723 - Eidsberg - Eksaminasjonsprotokollen - Folio 130b-131a.

«No:
    39.
Gaarde Navne:
    Garsæg Westre.
Opsiders Tall:
    Rasmus Siøfars:
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
    Selv Ejer med Hans med Arwinge.
Situation og Beleilighed:
    I Sørlien og tung Wint. Slet Hafn.
Sæd:
    1 tønne Bl: Korn - 10 tønner Hafre - 2 Settinger HommelK: - 1 Skjeppe Lin og Hamp.
Høe-avling:
    28 Læs.
Hæster og Creaturer:
    2½ Hæst - 11 Creat: - 7 Souger.
Taxt efter Gammel Matricul:
    1 Skippd. 7 Lispd.
Forhøyet:
    ½ Lispd.»

    Sjøfar Anderssøn Garseg døde i 1728, 92 år gammel. 3