Biografi - Biography

Gårdbruker.
Født omkring 1634 på Nadem Søndre, Løken, Høland (AK).
Død 1689 på Næs Søndre, Trøgstad (ØF).
Begravet 13.10.1689 i Trøgstad. 4

    Amund var sønn til Børger Olufsen som bodde på Søndre Nadem i Høland frem til 1660.

"

Tingbok Nedre Romerike nr. 11, folio 36b-37a,

    I en rettsmøte avholdt 18.06.1680 vitnet Børger Nadems sønner, Morten Soprim og Amund Næs:
        «Morten Soprim Proffuer vden æd; er 50 aar gl: hans Bestefaders ord,
          som bode paa Syndre Nademb, Mest ald hans alder, ...».
    Amund vitnet i samme rettssak om at han var født på Nadem, hans bestefar var Even Nadem.
        «Amund Ness i Trøgstad Sogn Proffuer vden æd, er Upvuksen paa Nademb, oc er 40 aar gl:
           at hans Bestefader Effuen Nademb for hans haffe Sagt, ...»

    Ved manntallene i 1664-66 finner vi Amund på Søndre Nadem i Høland. I det første prestemanntallet og i fogdenes manntall deles gården likt mellom Amund og lensmannen i Høland, Suend Suendsøn (født ca. 1614) på gården Rakkestad.

    Matrikkelen etter reskript 23.01.1665 for Nedre Romerike fogderi, 1666, viser:

"

Matrikkel etter reskript 23.1.1665. Nr. 8: Nedre Romerike fogderi, 1666, Høland prestegjeld, fullgårder, folio 309a.

«Fulde gaarder - Nademb Amund Schylder 1½ Schipd Thunge
    Bunden eyer Self - 15 Lpd.
    och Suend Raachestad - 15 Lpd.
Huer fieger Sit med bøxell
Med Underligende Haugen Engeland, Under samme Landschyld.
Hafr schoug till noget Ringe Saugtømmer och Husnøtte, Sampt Rødnings Land och indted videre.
Saar:
    Bl:Korn - ½ tn. [tønne]
    Haffre - 8 tn:
    Hommerkorn - 1 S: [setting]».
Føder:
    Kiør - 8.
    Ungfehe - 6.
    Søffe - 14.
    Gieder - 2.
    Hæster - 3.
Satt for Aarlig Tiende:
    Bl: Korn - 4 Sett.
    Hafre - 2¾ tn.
    Homelkorn - 1 Sett.
    Liintoug - 2 mark(?).
    Ost - 16 mark(?).
Kongl: Mg. Aarlig wisse Rettighed:
    Foring - ½ dlr.
    Wissøer - 8 alb:
    Leding - 1 1/3 [alb:]
    Høns - 1.
    Enge Arbeid - ½ dlr.
    Aff effuen..: Engeland - Wissøer - 4 alb:».

"

Prestenes 2. manntall i 1666: 3.2 Høland prestegjeld, folio 75.

    Det andre prestemanntallet i 1666 viser:
«Num 15: Nadem - 1½ schipd. tunge.
Oppsidere:
    Amund Børgersøn - 26 Aar.
Deris Sønner:
    Suend Amundsøn - 2½ Aar.
Husmend:
    Karj Ellingsdatter.
Deris Sønner:
    Gunder Persen - 10 Aar.»

    Følgende sammendrag i Riksarkivet av et brev datert 24.06.1666 på Østby i Høland, tinglyst 10.07.1673, gir informasjon om slektskapsforhold og arv for Amund og hans forfedre. Brevet ble innlånt fra gården Haraldstad i februar 1892:
    «Jørgen Svendsøn Oustby tilskjøder efter modtaget vederlag med sin Hustru Sidsel Sparres samtykke
        Ole Arnesøn Doltorp ligeledes af Høland som odel og eiendom
    3 fjerdinger årlig landskyld mel eller malt med bygsel og herlighed i gården Nordre Evenby sammesteds,
    hvilket gods Jørgen har erholdt ved odels mageskifte af Amund Børgersøn ½ skpd. samt af Laurids Kongtorp og Gustaves Caperat hver ½ fjerding, hvilke tre personer det var tilfaldt ved arv.
    Som vederlag giver Ole Doltorp 1 skpd. skyld i gården Naddum sammesteds, hvorfor dog Jørgen Oustby betaler 30 rdr. penge imellem.
    Der tilføres en forsikring om at holde kjøberen skadesløs i tilfælde af vanhjemmel.
    Original på stemplet papir med udstederens og Amund Børgersøns samt to vidners laksegl og Laur. Kongtorps bomerke.»

«Neder Rommerigis Fougderies Mandtals Register Paa Odelsschatten» i 1656 viser:
    «Effuen Seprin er Eigennis
        i Naadim - 9½ lispd.
        i Drambstad [Trøgstad] - ½ phd.
        i Nordere Effuenbye - 1 phd.
        i Narfuestad - 1 fær.»
    Det odels makeskifte og arv som omtales ovenfor må altså skrive seg fra Amunds morfar, Even Christophersen, som døde på Soprim omkring 1660.

    De 3 fjerdinger i Nordre Evenby som Jørgen Svendsen Østby [35 år i 1666] selger 24.06.1666 skriver seg fra
        - Amund Bergersen - ½ skippund [på Søndre Nadem i 1666, 26 år] og
        - Laurids [Svensen, 30 år i 1666] Kongtorp og
           Gustaves Caperat [«Korporal», på Grepperud, 50 år i 1666], hver med ½ fjerding.
    Landkommisjonens jordebok fra 1661 viser at Alf på Nordre Evenby skylder
        ½ skippund ½ fjerding til Børger Østby [60 år i 1666] i Høland og
        ½ skippund ½ fjerding til Niels [Stensen, 60 år i 1666] Grepperød ibm.
    I prestenes 1. manntall og fogdemanntallet fra 1664 oppgis for Søndre Østby at
        Berger - 60 år - skylder 1½ skippund Meel hvorav han selv eier halvparten og
        Jørgen på Enger [J Eenebac ?] [35 år i 1664] eier de øvrige 15 lispund.
    I prestenes 2. manntall fra 1666 har Jørgen flyttet til Østby,
        Jørgen Svendsen(!) er 35 år og bruker alt.
        Enger-gårdene er «Øde for Besiddere».
        Berger er nå antagelig død.

    Jeg tror at Berger på Søndre Østby i 1664 er identisk med Even Soprims svigersønn og far til Amund på Søndre Nadem!
    Videre mener jeg at ovenstående viser at Amunds morfar troligvis hadde 2 døtre:
- Gunhild, gift med Børger Olufsen Søndre Nadem, på Søndre Østby i 1664, og
- en datter, gift med en «Svend», med sønnene:
    Ca. 1631: Jørgen, til Enger-gårdene / Søndre Østby.
    Ca. 1636: Laurits, til Kongstorp.
    Muligens: Ca. 1616: Gustavus Korporal, til Grepperud.

    Antagelig flyttet Amund fra Søndre Nadem i 1666.

    Gården Søndre Næs, dit Amund og Dorte flyttet i 2. halvdel av 1660-årene, var kjøpegods, og familien fikk senere odelsaker om denne gården. Innen Amund flyttet til Søndre Næs i Trøgstad, er det mulig at han bodde en kort tid på Braate.
    Ved en odelssak på Søndre Næs i 1714 oppgis det at Amund flyttet fra Braate i Høland til Søndre Næs.

    Prestenes annet manntallet for Søndre Næs i 1664-66 viser:

"

Prestenes 2. manntall i 1666: 2.1 Trøgstad prestegjeld, folio 27.

    «Noo 71. Søndre Nes skylder 1½ skippd.
Amund Andersen bruger 15 lispd. er 30 Aar.
Den andre halfur part ligger øde.
Joen Amundsen ½ aar.
Anders Gundersen er 51 Aar».
    Hans Sønn Joen døpes i 1665:
«XXI Trin: Amund Næsis B. N.» (Navn ikke angitt, kirkebok nr. 1, folio 125).

    Amund hadde flyttet til Søndre Næs i 1669. Ved tinget 05.03.1669 gikk Frans Hornes til sak mot 32 menn i Trøgstad som ikke hadde levert ham tømmerstokker. Mellom andre:
    «Anond og Amond Ness. Anond bodde før på Næs, og Amond nå.
    De skal hver betale en halvdel.
    Ole Ness (på den andre Næs-gården) møtte ikke»
(HF tingbok nr. 10, folio 10b).

    Ved et ting i Trøgstad 16.11.1661 ble det publisert en missive datert kommissariathuset på Akershus 06.11.1661 om at gårdene Schullerud i Eidsberg, Nes og Schrigerud i Trøgstad skal selges. Disse gårdene har vært hr. Engelbret Madsens, og er nå konfiskert. De skal først tilbys odelsmenn (HF tingbok nr. 4, folio 18b).
    Engelbret Madsen var sogneprest i Aurskog. Han ble avsatt og fengslet i 1661.
    02.06.1669 tinglyses et brev fra hr. Engelbrets enke Maren Christensdatter (enke etter den avsatte sogneprest til Aurskog, Engelbret Matsen) hvori hun avstår til Amund Borgersen Næs ½ skippund i Næs til kjøp og 1 skippund i samme gård til pant, det siste mot 100 Rdl. Brevet er datert Kristiania 19.03.1669 (HF tingbok nr. 10, folio 37b):
-->>> Transkriber.

    15.02.1670 tinglyses et pantebrev på ½ skippund med bygsel i Søndre Næs som Laurits Schiørten og hans medarvinger «i formåls tider» hadde pantsatt til salig Stener Hoel for 21 rdr. Så har samme gods gått i arv til Steners arvinger som nå har forhøyet pantesummen til 50 Rdl. i alt. Datert 04.10.1669 (HF tingbok nr. 11, folio 6b-7a).

    19.03.1672 ble det reist sak mot Oluf Schibsrud for forsømmelse av skyssferd som han hadde latt seg leie til av Amund Nes og Søren Nes. Dom (HF tingbok nr. 13, folio 14a).

"

Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678. «Rostieneste» (odelsskatt) og leilendingsskatt.

    Amund betalte i 1678 «Rostieniste» (odelsskatt), den «Visse Indkomst» inntegnet i kongens jordebok, leilendingsskatt, tiende, bygg- og høyskatt og proviantskatt.

"

Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678 - Rosstjeneste - Trøgstad - Bilde 180.

    «Jordeboeg Paa Proprietariernis Eyende Jordegods udi Heggen och Frølands Fogderi
Beligende huor aff Dend Naadigste paabudne Rostieniste suaris pro ANNO 1678.
Trøgstad Sogn - Jordegods som Bønder og Andre, udi Sognet eyer, och udi fougderiet Beliggende:
    Amund Næss ibm - 1½ Schippd.»
        Det skulle betales «1½ Rix ort» i «Dend Naad: paabudne Rostieniste»
        for «huer tønde Hart Korn» omregnet fra «Proprietariernis» landskyld.

"

Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678 - Leilendingsskatt - Baastad - Bilde 274.

    «Heggen oc Frøllands fougderies Mandtal huor Efter Leilendingskatten
Aar 1678 Och til aars Dagen ANNO 1679 - Trøgstad Sogn:
    Næs, som Amund paaboer, Schylder
        som Han self eyer - Thunge 1½ pund.
    Besidderen biuger».
    Leilendingskatten settes til 6 dlr.

"

Fogderegnskapet Heggen og Frøland 1678. I tillegg til leilendingsskatt og eventuell «Rostieneste» (odelsskatt), omfattet beskatningen «Visse indkomst» inntegnet i kongens jordebok, tiende, bygg- og høyskatt og proviantskatt.

    «Jordebog Ofuer Heggen och Frølands fogderies Visse Indkomst
Beregnet fra Nyt Aar = 1678 och till aars Dagen ANNO 1679 - Trøgstad Sogn:
    Næs Amund
        Smør - 3 bzr. - 12 sk.
        Korn - 1 Spand - 20 sk.
        Ledingspenge - ½ sk.
        Foring - ½ dr.
        Pramarbeid - 3 mk.»
    «Tiende Mandtals Register Udi Heggen och Frøllands Fogderi pro Anno 1678 - Trøgstad Sogn:
    Næs Amund
        ½ setting Roug, 1 quart Bl: Korn, ½ setting Tore, 1½ tønne Hafre och 1 pot Erter».
            (1 tønne = 4 kvarter = 12 settinger = 48 kanner = 192 potter).
    «Mandtall ofuer dend Naadigste paabudene Tønde Biug oc halfandett Les Høe af huer fuld gaard
Beregnet udi Penge anslagen Nemlig for = 1 tn. Biug = 2½ rdr. och = 1 Les Høe = 2 rdr.
forfalden in Anno 1678 - Trøgstad Sogn:
    Næs Amund - 1½ Schippund.
        Anslagen for Biug - 1 rdr. 84 sk., for Høe - 2 rdr. 24 sk.»
    «Heggen oc Frøllands Fougderies Mandtal Ofuer Den Naadigste Paabudne
Proviantt Skatt Oppebørsel for ANNO 1678 - Trøgstad Sogn:
    Næs Amund - 1½ Schippund - Schatten: 3 mk.»

    Amund døde i 1689:
«Dn. 20 Trinit Sl. Amund Næs at 55».

    Skiftet etter Amund ble avholdt 15.01.1690:

"

Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 3, 1683-1705, folio 93a.

    «No 62.
    Hendrich Dirichsen Altenburg forordnede Sorenskrifuer udj Heggen og Frøland, Berger Dilwig og Søesram Næs Laug Rettis Mænd i Trøgstad Præstegield Giør Witterlig at Anno Christi 1690 d 15 Januarj, Er skifte og deeling holden paa Søndre Næs ibm efter Sl. udj Herren hensofnede Amund Bergersen som boede og døde paa dito gaard Næs, og det Jmellem den Sl: Mands igienleffuende Hustrue, ærlig og Gudfrøgtige Quinde Dorte Frantsdatter paa den Ene, og begge deris sammen auflede børn, naffnlig Suend og Frants Amundssønner paa den anden Side, wed Kongl. Majt. fouget Sr. Christen Knudsen Wedverende fuldmegtig Tiener Peder Pedersøn, bøjde Lendmanden Holm Holmsen Riser.
Hafuer Wi da først anfanget boets Midler saa vit os bliven anwiist Riktigen at Registrere og Wurdere som bestaar efter meldene
...

"

Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 3, 1683-1705, folio 94b.

    Jordegods
I Næs Kiøbegods 1 Skippd. 10 lispd.
...
Forbamdte Suend og Frantz Amundsønner bevilge Deris Moder Dorte Fransdatter hendis liftstid Uden nogen Landskyld suarest deris anpart i Nes, dog med den beshed, at dersom hun sig Indlader i Egteshab, skal hun da suare første bøxel landskyld og 3die tage.
Saaledis til en Huer pro & ..., Shytt og deelt som for ... staar bekræftis med Undertrøgte Zigneter og Egen haand et Actum Anno Die & Loco ut Supra».

    Dorte ble tildelt 15 lispund i Søndre Næs, hver av sønnene 7½ lispund.

    23.04.1714 ble det avholdt en odelssak på Søndre Næs. Saksøker var Peder Brynilsen Riser på sin hustru Marte Hansdatters vegne mot Sven Amundsen Næs (Amunds eldste sønn som da bodde på Næs) om odelsløsning av Søndre Næs, 1½ skippd. Martes odel regnes fra oldefaren Aslak Stenersen. Hans eldste sønn Lars Aslaksen bodde på Kopperud i Askim og flyttet til Riser i Trøgstad. Han var Martes bestefar.
    Saksøkte Sven Amundsen er bror til Frans Amundsen Østre Rud. Deres mor Dorte Fransdatter og faren Amund Bergersen flyttet fra Braate i Høland til Søndre Næs. Forbedringer på gården takseres til 201 Rdl. Saken ble utsatt til 06.07.1714 hvor søksmålet ble avvist da Sven Amundsens «ættlegg» har eid gården mer enn 20 år (HF tingbok nr. 36, folio 134b-136a og 137a-138a). 5