Ester Bonde på Botner
Gift |
. | ||
Eivind Astesson Botner. |
Levde 1329 på Botner, Løken, Høland (AK).
Selve navnet Botner mener Oluf Rygh er en flertallsform av substantivet «botn», og
det betegner således gårdens beliggenhet i bunnen av Bjørkelangen. Navnet er således en
eldgammel stedsbeskrivelse, og vi må ha lov til å regne med at gården Botner er svært
gammel.
Første gang gården Botner nevnes i kildene, er i et diplom datert på
Løken, Høland, den 22.01.1329. Da er «Ester bonde i Botner» medbesegler av et
dokument som angår en tredjedel av Hemnes hage som ble gitt til kirken der. Denne Ester
nevnes rett etter de geistlige medbeseglerne og har utvilsomt vært en av de ledende menn i
bygda. Den Gudmund Astesson som nevnes rett etter Ester, er kanskje hans sønn. Navnet
Aste, Aster, Ester og Åster er alle forskjellige former av ett og samme navn (DN XIII 7,
«Regesta Norvegica» IV, nr. 648):
«Om trede parten j Hemnesz hagge.
Ollum monnum dem som dette breff se eller höre sender Salomon medt Gudtz
miskun biscop j Oslo quede Gud och sine Eder giör kunigtt att dett er huer
vitterligtt paa Rommerige att dett er vor pligtt och skyld, Anno dommenj mo
cococo xoxo nono jn festo b. *Vintentj marter kuom till vaar paa Lögen paa
Høland, Askiøl bonde paa Hemnesze, w-steffnd, v-beden, och medt jngen haande
till lockede, vden medt sielff sin vilge Selde hand j vore haand och opgaff alle
deller vden ang[er] och till talle som hand her till dags haffuer hafft till
skoug skiffte vedt Hemnesz kiercke, saa att forne kiercke skall her effter
angerlöst eige fölge och fre(l)selige nyd[e] tredongen j Hemneszhage, och
aldrige skall nogen aff hansz arffuinger eller epterkommere amage eller angre
der paa, mensz jettede och loffuede kiercken och Prestene fulkommelige medt all
den Rett som der medt fölge kunde och vaare disze gode mende hosz som saae
handerband och h[ør]de disze hansz löffte, och loffuen, her Harald korszbroder,
her Andersz paa Edtzuall som da var prou[i]st, her Harell paa Lögen, *Ester
bonde i Bottner Gudmund Astesön, Torgier Hacke, Joen paa Jelleböll Gudmund paa
Ousby, som sin jncigler sette medt vore for dette breff. var och her hosz her
Anulffuer, och her Nilsz, Prester, var och Øyguandj Ericker och andre klercker
medt mange andre gode mend och till mere stadfestelse sette dise forne sine
jncigler for dette breff som giortt var aare och dag som försiger.»
Sammendrag:
«Forliksbrev fra Salomon, biskop av Oslo: Askjell bonde på Hemnes kom frivillig
til ham på Løken i Høland og oppgav for seg og sine arvinger alle krav på Hemneskirkens
tredjedel i Hemnes-hagen, slik at kirken eier den fritt fra nå av. - Til stede som vitner var sira
Harald, kannik, sira Harald [? - Harell] på Løken, sira Andres på Eidsvoll (som var prost),
Øystein [Ester] bonde i Botner, Gudmund Asteson, Torgeir Hacke, Jon på Hjellebøl, Gudmund
på Østby, dessuten prestene sira Arnulv og sira Nikolas, klerkene Øyvind og Eirik, og mange
andre gode menn.
Beseglet av biskopen og de nevnte vitnene».
Neste gang gården Botner omtales, er 03.02.1394 (DN V 361). Da var to
korsbrødre fra Oslo på Botner, Høland, hvor de kunngjorde at presten der, Styr Jonsson,
avstod en gård i Vestfold til biskop Øystein. Diplomet gir altså ingen opplysninger om slekten
på gården. Fra samme tid finnes en innførsel i biskop Øysteins jordebok (side 449) om at
«Botolfuer a Botnom» gav 6 øresbol i Mellom Ilebek (i Høland) til Løken kirke. Hvorvidt, og i
tilfelle hvordan, han hører til Botner-slekten, kan ikke avgjøres ut fra de sparsomme kildene.
1