Biografi - Biography

Lagrettemann.
Født omkring 1400 på O, Vang (HE).

Levde 1443 på Botner, Løken, Høland (AK).
Levde 1471.
    Forbindelsen mellom de yngre og eldre ættene på Botner i Løken, Høland og O i Vang er ikke klarlagt.
    Selv om jeg er overbevist om at det må være forbindelse mellom ættene, har jeg valgt å avslutte min slektsoversikt over mine forfedre i «Østfold/Akershus» med Halle Torchildsen Botner og Giøa Mogensdatter
    Denne del av mine slektsoversikt – som jeg har benevnt «Middelalder» – tar så utgangspunkt i den «eldre» slekten på Botner i Høland og O i Vang, dvs. med Gyrd Ingvaldsson på O og hans to sønner Jon og Eivind Gyrdsson.

"

Adelsmennene Jon Gyrdsson (på O i Vang på Hedemarken) og Eivind Gyrdsson (på Botner i Høland i Akershus, senere på O i Vang), kjent i tiden 1438-1471 tilhørte O-ætten og stammer fra kong Håkon V Magnusson. Deres etterkommere skal søkes i den senere O-ætten og Botner-ætten fra Høland. Det er helt åpenbart at bønder på 1600-tallet der er etterkommere til kongsætten Sverre-ætten. (Utdrag av møtereferat i Genealogen fra NSF's temakveld om slekten Bratt 28.12.1998 forfattet av Tore H. Vigerust).

    Eivind Gyrdsson var sønn til Gyrd Ingjaldsson på O og en datter til Eivind Astesson på Botner.
    Hans farforeldre var sysselmannen Ingjald Guttormsson på O og «Hustru Cecilia af Hr. Sigurd (Hafthorssøn) i Giske».

    Tore H. Vigerust skriver i «Adelsnytt» i «Genealogen» 1/99 følgende (utdrag):
  «Da dette er et møtereferat, ingen selvstendig artikkel, skal jeg nøye meg med å ta opp et lite problem. Det gjelder spørsmålet om Guttorm Bratt Endridssons kone, Cecilie Petersdotter av Skjåk-ætten fra Skjåk, var av kongsætt. Ingen forskere har påvist en slik slektsmessig sammenheng. Cecilie skulle angivelig være datter av en ukjent søster til adelsmennene Eivind Gjordsson (på O i Vang på Hedemarken) og Jon Gjordsson (på Botner i Høland i Akershus), kjent i tiden 1438-1471. Disse to tilhørte O-ætten og stammer riktig nok fra kong Håkon 5 Magnusson. Deres etterkommere skal søkes i den senere O-ætten og Botner-ætten fra Høland. Det er helt åpenbart at bønder på 1600-tallet der er etterkommere til kongsætten Sverre-ætten.»

    I et debattinnlegg i Digitalarkivets «Brukarforum» datert 31. mars 2005 skrev Tore H Vigerust:
  «Vi kan ikke ta eventuelle opplysninger fra 1700-tallet om at folket på Botner nedstammer i rett mannslinje fra jutuler og andre førkristne kjemper (av forfattere som Reiar Gjellebøl; Wilse m fl), ei heller fra adelige på gården på 1400-tallet (noe som ikke nevnes i 1700-talls-kilder). Men det er rimelig at Botnerfolket ca 1600 stammer (på manns- og / eller kvinnesiden) fra en av de to brødrene av O-ætten, Eivind Gjordsson, nevnt 1438-1471, og Jon Gjordsson (på Botner?), kjent 1438-1448.
    Slektskapet kan gå via Nils Jensson. Eller via Mogens O. Eller utenom både Nils Jensson og Mogens O. (Jeg mener det fortsatt er mulig at denne Mogens O 1528 kan være identisk med den hallandske adelsmannen Mogens 0.) »

    Mer om slekten på Botner og O og brødrene Jon og Eivind Gyrdssons mulige søster – gift med Peter Gudleiksson Skidaker og mor til Cecilie Pedersdatter – er beskrevet i biografien til deres mulige søster «??? Gyrdsdatter(?) Skidaker».

    Eivinds farfar – sysselmannen Ingjald Guttormsson på O, Vang på Hedmarken – hadde i sin tid fått gården Lier med sin kone, Hustru Cecilia, som var datter til Sigurd Havtorsson til Giske. Leik Trondsson hadde bygslet Lier av Ingjald på O, og etter Ingjalds død, av Hustru Cecilia. Da også Hustru Cecilia døde solgte deres sønn, Gyrd Ingjaldsson på O, Lier til Goden Leiksson, en av sønnene til Leik Trondsson.
    Dette framgår av et brev datert 02.04.1448 på By i Veldre på Hedmarken, etter at han forlengst var død. I brevet tar lagmannen på Opplandene, Ravald Niklisson, opp prov i en sak mellom Gyrds sønn, Jon Gyrdsson og Godens sønn, Østen Godensson, angående ødegården Lier i Veldre. Østen Godensson forsøkte å bevise sin rett til gården Lier. Jon hadde ved denne anledning hverken bevis eller vitne å føre for den rett han mente å ha til gården Lier, men skulle fremlegge dette noe senere (DN III 797):
    Sammendrag:
  «Ravald Niklissön, Lagmand paa Oplandene, optager forskjellige Vidnesbyrd, som Eystein Godenssön förte om sin Ret til en Ödegaard Lider i Fylkeshaugs Sogn (Hedemarken), imod Jon Gyrdssön, hvis Farfader Ingjald havde faaet Gaarden med sin Hustru Cecilia af Hr. Sigurd (Hafthorssön) i Giske, og hvis Fader Gyrd solgte den til Goden Leikssön.»

    Om den Jon Gyrdsson som omtales i brevet av 02.04.1448 er identisk med Jon Gyrdsson på Botner omtalt i følgende brev, må også Eivind Gyrdsson være sønnesønn til Ingjald Guttormsson og Cecilia Sigurdsdatter på O!

    Brødrene Jon og Eivind hadde tydeligvis sterke eierinteresser i Gausdal. Og når de 03.04.1443 på Botner, Høland, utsteder et brev om gods i Gudbrandsdalen, må det være fordi de også eier denne gården. Det kan se ut som om Eivind på denne tiden bor på Botner, broren Jon nevnes nærmest bare som medutsteder av brevet, idet det gjelder deres felles interesser.
    De kunngjør at de hadde «atter wunnet medh laghum» (dvs. tatt på odel) gårdene Segestad, Kalstad og Gryte i Gausdal i Gudbrandsdalen. Videre gjør de helt klart at dersom noen skulle prøve å lovfeste disse gårdene, det være seg biskopen eller «anner man», da ville brødrene stevne dem for «skuld ok skadha». Leilendingene gjøres ansvarlige for gårdene, og brevet sendes til Vilhelm Segestad og Erik Kalstad (DN IX 288):
  «Þet skal allom godhum monnom witerlikt wera ad er þet sa ad nokor loghfesster þe ierdher sasum wy hafua atter wunnet medh laghum som eiter Seghastadher Kalstadher Grytenne hwat þet er helder biskuppen eller anner man þa wilia wy brøderrenne theim tilsstande badhe fore skuld ok skadha pa fyrnemde ierdher. en fulkomeleghe skula þe lanbolenne os brødernenne fore loghum swara vmmen þe lata nokra lunindh vndan ganggha som til þeim iordhum fyrnemdh hafua leget ad forno fare ok sa sum wart doms bref vt wisser. Til meire wisse setter ek Eiuindhe Giurssson mit insiglæ fore þettæ bref er giort war j Botnum a Raumerike mywikkedaghæn nesste efter mitfassto a fyrsste are rikis okars wyrdelix herræ herræ Krisstofer med gusnadh Norex kunx. Ek Eiuinde Giurssson ok Ion Giursson sende yder þettæ bref.»
Tillegg:
«Wiliemme Seghastade ok Erikke Kalstadhe sendes þettæ bref.»
Sammendrag:
Brödrene Eyvind og Jon Gyrdssönner kundgjöre Vilhjalm (Aasmundssön) Segestad og Erik Kalstad, hvorledes de ville forholde sig mod dem, der maatte lovfæste Gaardene Segestad (Seielstad), Kalstad og Gryte (i Gausdal), samt gjöre Leilendingerne ansvarlige, for hvad der maatte komme fra disse Gaarde.     Fartein Valen-Sendstad har omtalt dette brevet og sier: «Det er noe mer enn skarpsindig bondejus vi støter på her, det er intet mindre enn en harmdirrende protest mot selveste biskopen på Hamar som hadde slått mer jord under seg enn noen annen mann i denne bygda.»

    Det er vel ikke usannsynlig at biskopen faktisk har vært frempå i dette tilfellet, for alt fem år tidligere var Eivind Gyrdsson på Segestad, en gård som brødrene da antagelig alt eide. I et diplom datert Segestad 10.02.1438 gir Eivind Gyrdsson Vilhelm Asmundsson fullmakt til å lovfeste så mye i gården Vålen Nedre, Gausdal, som hustru Tora besitter (DN IX 272):
  «Þet se ollum godhum monnum kunnikt þet ek Eiuindhe Giurssson kennes þes med þesso mine ofne brefue þet ek hafuer gefuet Viliem Asmunsson fult vmbot ok logleghe ad logfeste jord þe som eiter Wordene j nedregardenum j Gausdals sokn, swa mykit som hustru Þore ber þer j med rette ok hennes bref watter þer vm. Til meire visso trykker ek mit insigle fire þette bref er giort war a Segastadum manedaghen j nyo wiku fassto anno dominj mo cdo xxx viij.»
Sammendrag:
Eyvind Gyrdssön kundgjör, at han har givet Vilhjalm Aasmundssön Fuldmagt til at lovfæste den Del af nedre Vorden (Vaalen) i Gausdal, som Hustru Thora besidder.
Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv. Det bagpaa trykte Voxsegl affaldet.     Vilhelm Asmundsson, som synes å ha bodd på Segestad, nevnes forøvrig også 10.01.1446 da han får kvittering av biskop Gunnar av Hamar for fullt regnskap over Gausdals kirkes inntekt og utgift (DN VI 497).

    Fra Odd Ottesens «Slekten Botner i Høland», side 9.
  «Jon har trolig vært den eldste av brødrene selv om Eivind nevnes først i brevet av 1443. Men dette brevet er åpenbart ført i pennen – om enn ikke bokstavelig – av Eivind som også er den eneste av brødrene som nevnes ved navn i selve teksten, og trolig har han beseglet det alene. Jon nevnes ved navn bare under selve brevteksten, mens de i teksten omtales om «wy brøderrenne». Som antydet har Eivind trolig bodd på Botner på denne tiden, mens broren Jon, som eldste sønn åpenbart har overtatt farsgården O, Vang.
    Det er ting som tyder på at Jon Gyrdsson har avgått ved døden en tid etter 1448 uten å etterlate seg livsarvinger. For det første må hans søster ha arvet godset på Veldre, ettersom Cecilia Petersdatter i 1500 eide gården Lier som Jon førte sak om. For det andre synes Eivind Gyrdsson å ha flyttet bort fra Høland igjen. I alle fall nevnes han flere ganger som lagrettesmann og medbesegler av diplomer utstedt på Hamar, nemlig i 1457, 1462, 1466. 1469 og siste gang 22. mars 1471. Hele denne tiden har Eivind Gyrdsson formodentlig bodd på farsgården O som ligger like ved Hamar, og som han kan ha overtatt etter sin brors død. » 1