Biografi - Biography

Skolemester, biskop, erkebiskop.
Død 1267.

Levde 1248 i Oslo.
    Haakon († 1267) var biskop i Oslo fra 1248 og senere erkebiskop i Trondheim fra 1265 til han døde i 1267.
    Han var far til Tore († 1317), baron, kansler og sysselmann, gift med Ingebjørg Erlingsdatter av Tornberg († 1315).

    Fra Mogens Bugges «Våre forfedre»:
  «Biskop Håkon (* ca. 1200 - † 18.08.1267). Hans herkomst kjennes ikke, men han må ha vært av fornem ætt og stammet sikkert fra Viken, antagelig fra Borgesyssel, hvor hans sønn hadde sine gods.
    Han var først bestyrer av domskolen i Oslo, blev høsten 1248 valgt til biskop der, innsatt av erkebiskop Sigurd som biskop Torkells etterfølger. Han synes å ha stått i stor yndest og tillit hos kongen som brukte ham i høyst viktige hendelser.
    Tross sin geistlige stand, må han antas å ha vært gift, hadde i alle fall den anerkjente sønnen Tore som dog kan være født mens Håkon fortsatt var legmann.
    I 1261 sto han i spissen for det gesandtskap som dro til Danmark for å fri for kong Magnus Lagabøter til den danske kongedatter Ingeborg, datter til Erik Plogpenning. Ved Håkons raskhet kom ekteskapet i stand, og samme år førte han Ingeborg til Norge.
    I 1265 blev han valgt til erkebiskop i Nidaros, men tiltrådte først senere. 04.04.1267 blev han iført "pallium" i Nidaros, men døde allerede 4 måneder efter.
    Han kan vel ha blitt mellom 70 og 80 år og må i så fall være født omkring 1200.» 1

    Fra sogneprest A. E. Hedems «Biskop-ætten og Manvik-godset»:
  «Sysselmennene i Skiens syssel hørte på første halvdel av 1300-tallet til riksaristokratiet, på siste halvdel nærmest til bygdearistokratiet, vel også en følge av pestens herjinger i 1349-50. Av riksaristokratiet var Biskop-ætten representert ved baronen Thore Håkonsson, ridderen Håkon Thoresson og dennes sønn Stig Håkonsson, Hestbø-ætten av ridderen Ivar Ogmundsson Rova.
    Thore Håkonsson var født på "Leikvangr, campus ludi", det nåværende Lekum i Eidsberg, rimeligvis mellom 1240 og 1245, og har vel også hatt sin oppvekst der. Hans far var styreren av domskolen i Oslo, Håkon Thoresson, en av kongen meget betrodd mann, senere biskop i Oslo 1248-65, død som erkebiskop i Nidaros 1267.
    Erkebiskop Håkons ætt antas å ha hørt hjemme på Østlandet. Erkebiskopen eide således som biskop i Oslo storgården Bjerke på Follo, vel den samme som kong Håkon i sin tid hadde skjenket kongsfrenden Audun på Borg, og gården Solberg i Oslo herred. Begge testamenterte han ut av ætten. Muligens har han også eid part i Sjonarhaug i Trøgstad. Sønnen Thore skjenket denne gårdparten til kirken.
    Thore Håkonsson arvet atskillig gods på Ragnvaldsøy i Orknøyene. Hvis dette ikke var morsarv, hvilket neppe er sannsynlig, må den være tilfalt ham etter en hans far nærstående frende. At sønnen til Thores fetter ble sysselmann på Hjaltland tyder på at ætten har hatt en varigere tilknytning til Vesterhavsøyene.
    Hvem der var mor til Thore Håkonsson, gir diplomene ingen opplysning om. Sannsynligvis har hun hørt hjemme på Lekum og båret navnet Elin.» 2

    Fra «Norsk biografisk leksikon»:
  «Håkon.
    Biskop og erkebiskop. Foreldre: Ukjente. Far til Tore Håkonsson (nevnt 1271–1317).
    Håkon var biskop i Oslo fra 1248 og ble valgt til erkebiskop i Nidaros etter Einar Smjørbak, men rakk bare å fungere i noen måneder før han døde.
    Håkon var skolemester og medlem av domkapitlet ved Hallvardskirken i Oslo da han ble vigslet til biskop der av erkebiskop Sigurd 1248. Da Nidaros erkebispestol ble ledig ved Einar Smjørbaks død 1263, foreslo kannikene abbeden for Tautra kloster, Birger, som ny erkebiskop. Dette valget var tydeligvis ikke i tråd med kong Magnus Lagabøtes ønske. Sagaen forteller at da kongen og abbeden møttes i Bergen, "talte de ikke stort med hverandre". Trolig har kongen søkt å øve innflytelse på utvelgelsen av den nye erkebiskopen. Paven forkastet i alle fall det lokale forslaget og oppnevnte et utvalg bestående av fire norske klosterledere som skulle peke ut den neste erkebiskop. Gruppen samlet seg om biskop Håkon i Oslo, et valg kongen tydeligvis var fornøyd med.
    Ettersom Håkon var biskop på forhånd, var det ikke nødvendig med ny ordinasjon i Roma. Paven gav 1266 sin tillatelse til at biskopene i Bergen og Stavanger kunne iføre Håkon palliet og avkreve ham eden. Den høytidelige innvielsen fant sted i domkirken i Nidaros skjærtorsdag (14. april) 1267. Den nye erkebiskopen innviet selv to islandske biskoper ved samme anledning. Det var ellers ikke stort erkebiskop Håkon rakk å utrette før han døde 18. august samme år. To dager før sin død gav han imidlertid domkapitlets kommune inntektene av fylkeskirken på Haug i Verdal for å styrke kannikenes økonomiske grunnlag.
    Kildene viser ellers at Håkon som biskop i Oslo tilførte sitt domkapittel et betydelig jordegods. Et felles bordhold for kannikene i Oslo ble trolig opprettet like før 1268. Ifølge et gavebrev fra 1264 donerte biskopen flere store eiendommer til kannikene ved domkirken mot at de i sin tur forpliktet seg til å lese sjelemesser for biskopen og hans mor og dele ut mat til 30 fattige og gaver til kirkene i Oslo på biskopens dødsdag.
    Håkon stod tydeligvis også på god fot med kongen. Han var f.eks. svært sentral i den delegasjonen som ble sendt til Danmark for å hente Ingeborg, Erik Plovpennings datter, som den unge Magnus Lagabøtes brud. Ifølge Håkon Håkonssons saga var det langt på vei biskop Håkons fortjeneste at Ingeborg etter mange forviklinger kom til Norge. Det ser også ut til at biskopens råd ble tillagt stor vekt da kongen avgjorde at Magnus skulle krones i forbindelse med bryllupet.
    Vi kjenner ikke noe til Håkons slekt bakover i tid, men vi vet at han hadde en sønn, Tore Håkonsson (eller Biskopsson), som var en av landets mest fremtredende menn på slutten av 1200-tallet i egenskap av baron og kansler. Han hadde tilhold på Lekum i Eidsberg i Borgesysle. Historikeren Edvard Bull d.e. har hevdet at Håkon sannsynligvis har vært gift; etter hans mening kunne man knapt tenke seg at en så fornem mann som Tore kunne være uekte født. Hvis Håkon virkelig var gift, må han trolig ha vært den siste gifte katolske biskop i Norge. Noe annet enn en gjetning kan likevel ikke dette bli. At han var ektefødt, trenger ikke være noen forutsetning for Tores verdslige karriere.» 3