Biografi - Biography

Grevinne, dronningkonsort.
Født omkring 990.
Død etter 20.09.1057.

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Ermengard (også Hermengarde, Ermengarda, Irmengarde, Irainsanda, Eimildis) (* ca. 990 - † etter 20.09.1057) var en middelaldersk adelskvinne. Gjennom sitt første ekteskap med Rotbold II, greve av Provence, var hun grevinne av Provence, og fra 1011 til 1032 var Ermengarde den siste dronningekonsort av Øvre Burgund i kraft av sitt andre ekteskap med Rudolf III av Burgund.

    Hennes opprinnelse er uklar, og identiteten til hennes slektninger ukjent. Flere forskere har imidlertid antydet at Ermengard var i slekt med Humbert av Savoye fra huset Savoy. I det nittende århundre antok flere forskere at Ermengards første ektemann var Manasses, greve av Savoye, som hun hadde sønnen Humbert av Savoye med. Laurent Ripart, derimot, antyder at Ermengard kan ha vært søster til Humbert av Savoye, som var en del av følget til Rudolf III av Burgund. Alternativt hevder François Demotz at Ermengarde tilhørte Sigiboldides (eller Siboldi-ynastiet), som også var en del av Rudolf III's følge.

    Grevinne av Provence.
    Ermengarde giftet seg med Rotbald II av Provence før 1002, da de ga en donasjon til klostret Montmajour. Paret er nevnt i "Carta liberalis" i 1005. Også i 1005 var de til stede ved valget av den nye abbeden ved klostret St. Victor av Marseille sammen med Adelaide-Blanche av Anjou og hennes sønner Villiam III Taillefer, greve av Toulouse, og Villiam II, greve av Provence.

     Ermengard og Rotbald hadde to sønner og en datter:
Hugo, biskop av Lausanne (regjerte 1018-1037).
Vilhelm III († etter 1037), greve av Provence.
Emma (estimert * 975 - † 1062), gift med Villiam III Taillefer, greve av Toulouse,

    Ved ekteskapet med Emma brakte Villiam III Taillefer markgrevetittelen i Provence til huset Rouergue.

    Dronning av Burgund.
    Etter Rotbalds død før 1011 giftet Ermengard seg 2. gang i 1011 med Rudolf III av Burgund. Ermengard og Rudolf var gift til hans død i 1032, men de hadde ingen felles barn.
    24.04.1011 utstedte Rudolf to diplomer som ga Ermengard omfattende eiendommer som hennes medgift, inklusive byen Vienne, det kongelige slottet Pipet, grevskapene Vienne og Sermorens, og alle hans eiendeler mellom Vienne og Bodensjøen. I august 1011 grep Ermengarde inn i Rudolfs diplom, og ga Henrik, biskop av Lausanne, rettigheter over grevskapet Vaud. Paret utstedte også ett diplom sammen og ga en donasjon i 1019 til klosteret Cluny. Ermengarde grep også inn i mange av Rudolfs andre handlinger, inkludert donasjoner til klosteret Saint-Martin de Savigny og St. Maurice-klosteret, Agaunum.
    På egen hånd ga Ermengard en donasjon til Cluny for Rudolfs sjel og en donasjon til klosteret Saint-Martin de Savigny i 1031.

    Suksesjon i Burgund.
     Rudolf III hyllet keiser Henrik II i Strasbourg i 1016. Samtidig overlot Ermengard sønnene Hugo og Villiam til Henrik II's omsorg. Henrik kalte Hugo og Villiam sine elskede vasaller ("dilectus sibi militibus"), og ga dem grevskapene til Otto-Villiam, greve av Burgund, som hadde gjort opprør mot Henrik. Etter Rudolfs død i september 1032 sørget Ermengarde og hennes sønn Hugo for overførsel av Burgunds krone og "Den hellige lanse" til keiser Konrad II. I januar 1033 hyllet Ermengard, og hennes forkjempe (og mulige slektning) Humbert av Savoye, og andre, Konrad II i Zürich. Handlingene til Ermengard og Humbert av Savoye sikret det permanente båndet mellom Burgund og Tyskland.» 1