Mathilde av Schwaben
(0988..0989)-1032
Hertuginne.

>
ff
Konrad I av Schwaben. Født mellom 915 og 920. Død 20.08.997. Hertug.
  mf
Konrad III den Fredelige av Burgund. Født 923. Død 19.10.993. Konge.
mm
Mathilde av Vest-Franken. Født 943. Død 27.11.991. Dronning.
f
Hermann II av Schwaben. Død 04.05.1003. Hertug.
m
Gerberga av Burgund. Født mellom 965 og 970. Død mellom 1018 og 1019. Hertuginne.

Mathilde av Schwaben. Født mellom 988 og 989. Død 29.07.1032. Hertuginne.

Biografi - Biography

Hertuginne.
Født mellom 988 og 989.
Død 29.07.1032.

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Mathilde av Schwaben (* ca.988/989 - † 29.07.1032) fra Konradiner-dynastiet var hertuginne av Kärnten ved sitt første ekteskap med hertug Konrad I og hertuginne av Øvre Lothringen ved sitt andre ekteskap med hertug Fredrik II. Hun spilte en aktiv rolle i å promotere sin sønn, hertug Konrad den Yngre, som kandidat til den tyske tronen i 1024 og korresponderte med dette formål med kong Mieszko II Lambert av Polen.
    Matilda var datter til hertug Herman II av Schwaben († 1003) og hans hustru Gerberga (* ca. 965/966 - † 1019), datter til kong Konrad I av Burgund. Hun hadde mange berømte slektninger. Gjennom sin far stammet Mathilde fra den ottonske kongen Henrik i Fuglefangeren og gjennom sin mor fra kong Ludvig IV av Frankrike og Karl den Store.
    I følge en innførsel i "Annalista Saxo", sies Mathilde noen ganger å vært blitt gift en tredje gang, ca. 1026, med greve Esico av Ballenstedt. Hun skulle dermed være stammor til det saksiske huset Ascania. Men dette er likevel ikke mulig om hennes første ektemann Fredrik levde til 1033.»

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Forskning har en tendens til å anta Mathilde av Schwaben var gift en tredje gang med greve Esico av Ballenstedt og derved kunne betraktes som askanernes stammor, en forveksling i "Annalista Saxo" da Mathilde av Werl kan ha vært en datter fra Gerbergas første ekteskap med Herman I, greve av Werl.»
    Fra svensk Wikipedia (oversatt):
  «Hvem Esikos hustru, Mathilde, var har lenge vært et mysterium. Av "Annalista Saxo" framgår det at Esikos hustru, Mathilde, var søster til den tysk-romerske keiserinnen Gisela av Schwaben († 1043), og som sådan datter til hertug Herman II av Schwaben († 1003). "Annalista Saxo" er den eneste samtidskilden som bekrefter denne Mathildes eksistens. Slektsforskere, inklusive Hermann Bollnow, Werner Trillmich og Andreas Thiele, mener at Esikos hustru Mathilde tilhørte huset Werl og var datter til keiserinne Giselas eldre halvbror, greve Bernhard II av Werl-Hoevel.»

    "
Miniatyr av Mathilde av Schwaben og Mieszko II Lambert, konge av Polen, på dedikasjonsbildet til "Liber de divinis oficiis", skrevet ved klosteret Saint Gall ca. 1125 (Düsseldorf, Universitäts- und Landesbibliothek, Ms.C 91, (tapt), fol. 3r.). (Wikipedia).

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Etter keiser Otto III's død i 1002, motsatte Mathildes far, hertug Herman, valget av hennes fetter, hertug Henrik IV av Bayern, som tysk konge, og promoterte seg selv som motkandidat til tronen. Herman og Henrik hevdet begge avstamning fra Henrik Fuglefangeren, stamfaren til det ottonianske dynastiet.

    Omkring 1001/02 giftet Mathilde seg med Konrad av Kärnten, sønn til hertug Otto I, fra det saliske dynastiet. Konrad støttet hennes fars krav på den tyske tronen i 1002. Etter at Henrik II ble valgt til konge, kritiserte han ekteskapet mellom Mathilde og Konrad skarpt i 1003 på en synode i Diedenhofen på grunn av påstått nært slektskap. Til tross for heftige tumulter ble det ingen skilsmisseprosess. Faktisk lå deres felles forfedre fire generasjoner tilbake.

    Hertugdømmet Kärnten, omkring 1000.
    Etter at hertug Konrad døde, ble hans mindreårige sønn med Mathilde, Konrad den Yngre, forbigått ved suksesjonen til Kärntens hertugdømme. I stedet avstod kong Henrik II hertugdømmet til greve Adalbero av Eppenstein, som var gift med Mathildes søster, Beatrice. Mathilde hadde Konrad den Yngre plassert i omsorg hos en av hennes saliske slektning, Konrad den Eldre (den fremtidige kongen Konrad II av Tyskland). Noen år senere (ca. 1016/7) giftet Mathildes søster Gisela av Schwaben seg med Konrad den Eldre. Mathilde opprettholdt et godt forhold til paret. I 1019 støttet hennes svoger sønnen, Konrad den Yngre, da han fjorsøkte å gjenvinne Kärnten fra hertug Adalbero. Forsøket mislykket imidlertid og forårsaket muligens Konrad den Eldre til å gå i eksil.
    Omkring 1012/13 hadde Mathilde selv giftet seg med sin andre ektemann, greve Fredrik av Bar, sønn til hertug Theodoric I av Øvre Lothringen. Dette ekteskapet var også beslektet. Fredrik etterfulgte sin far i 1019, Det sies vanligvis at han døde ca. 1026, men det er mulig at han levde til 1033.
    Den saliske enigheten tok slutt da keiser Henrik II i 1024 døde uten arvinger. Både Mathildes svoger, Konrad den Eldre og hennes sønn Konrad den Yngre promoterte seg selv som kandidater til tronen som etterkommere til Henrik Fuglefangeren. Konrad den Eldre ble valgt til "Konge av romerne" (som Konrad II) på en forsamling i Kamba (nær Oppenheim) i Rhenish Franconia 04.09.1024. Konrad den Yngre nektet å ta imot den nye kongen og hans mor Mathilde, med hennes andre ektemann Fredrik og hans Lothringen-følge, forlot stedet i protest. Hertug Fredrik fortsatte å støtte Konrad den Yngre, det samme gjorde Konrads fetter, hertug Ernest II av Schwaben.
    Mathilde forble selv aktiv på sønnens vegne. Mellom 1025 og 1027 åpnet hun forhandlinger med den nye polske kongen Mieszko II Lambert, som også var i strid med Konrad den Eldre (kong Konrad II) som nektet å anerkjenne Mieszko som konge og til og med krevde de polske regaliene fra ham. Mens det ikke bare ble stilt spørsmål ved Mieszkos styre av Konrad, men også av hans egne Piast-slektninger, ga Mathilde på sin side ham et verdifullt liturgisk manuskript ("Liber de Officiis divinis"). Bokens dedikasjonsside inneholdt et brev fra Mathilde til Mieszko ("Epistola ad Mathildis Suevae Misegonem II Poloniae Regem") der hun kalte ham en fremtredende konge, berømmet ham for hans bygging av nye kirker og kunnskap om latin, og ønsket ham styrke mot hans fiender. Dedikasjonssiden inneholdt også en miniatyr som skildrer Matilda som gir boken til Mieszko, som vises iført en krone og sittende på en trone.
    Matildas gave hadde ønsket effekt, og Mieszko lovet å ta militære aksjoner. Flere våpensammenstøt fulgte, men innen 1028 hadde imidlertid keiser Konrad II beseiret alle motstanderne. I 1030 ser det ut til at Mathilde har vært på god fot med Konrad II igjen. Hun sluttet seg til ham og hennes søster, keiserinne Gisela, ved det keiserlige hoff på Ingelheim i påsken 1030. I 1035 fratok keiser Konrad II endelig Kärnten fra Adalbero, da han skal ha gjort opprør mot ham, og gjeninnsatte Konrad den Yngre i hertugdømmet.

    Med sin første mann, Konrad, fikk Matilda tre barn:
Konrad II (* ca. 980 - † 20.07.1039), hertug av Kärnten.
Biskop Bruno (* ca. 1005 - † 17.05.1045) av Würzburg.
Gisela (?), gift med greve Gerhard av Metz, bror til Bruno av Toul (senere pave Gregorius V).

    Med sin andre ektemann, Fredrik, fikk Mathilde tre barn:
Fredrik III (* ca. 1020 - † 1033), hertug av Øvre Lothringen.
Beatrice (* ca. 1020 - † 18.04.1076) av Bar.
Sophie (* ca. 1004 eller 1018 - † 1093), grevinne av Bar.

.    Matilda døde en gang etter påske 1030 (da hun var ved det keiserlige hoff) og før januar 1034, da keiser Konrad II utstedte et diplom på initiativ fra hans hustrus Gisela, til minne om hennes død. Det sies ofte at hun døde 29.07.1032.
    Hun ble gravlagt i Worms katedral.

    Etter Mathildes død ble hennes små døtre (Beatrice og Sophie) fra hennes andre ekteskap med Fredrik adoptert av hennes søster, keiserinne Gisela.» 1

 

  1. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26