Biografi - Biography

Hertug.
Død 870.

    Fra engelsk Wikipedia (overstt):
  «Gregorius III († mars 870), var eldste sønn til Sergius I av Napoli († 864) og Drusa.
    Han var hertug av Napoli som medregent med sin far fra 850 og som etterfølger til sin far fra farens død i 864 til sin egen seks år seinere.
    Han var en lærd mann og behersket flytende både gresk og latin.

    Under hans regime spilte hans brødre hans en viktig rolle. Caesar var hans admiral, Athanasius var biskop i Napoli, og Stephen var biskop i Sorrento. Sergius

    Deres far var alliert med Landulf, gastald av Suessola og Sessa og sønn av Lando I, greve av Capua.
    En gastald (latin: "gastaldus" eller "castaldus", italiensk; "gastaldo" eller "guastaldo") var en langobardisk statsmann som styrte over deler av de kongelige domener (gastalder) med sivil-, og lovgivende makt.

    I 859 mottok Gregorius den bysantinske tittelen "magister militum". I mai det året marsjerte en massiv felles ekspedisjon fra Salerno, Napoli og Amalfi mot Capua, ledet av Caesar, Gregorius, og deres svoger av Suessola. Lando I var lammet og sønnen Lando II tok våpen for å forsvare byen. Han beseiret styrkene som ble sendt mot dem, omkring 7.000 i antall, ved broen til Teodemondo over Volturno. Caesar ble fanget med 800 soldater og ført i triumf tilbake til Capua. Erchempert daterer datum for slaget til 08.05.859 erkeengelen Michael dag, hvis kult var populær blant Lombardene. Det var derfor viktig for Erchempert (en Lombard) at Lombarden Lando skulle beseire en stort sett gresk hær på en slik dag.

    Før han døde ba Sergius sin sønn om å følge rådene til sin bror biskopen, som var en "familiaris" til keiseren Ludvig II og pavelig legat med tilknytning til den romerske kurien. I 866 fulgte Gregorius personlig Ludvig mot Capua, Salerno og Amalfi. Våren 867 anbefalte han imidlertid seg selv og sitt hertugdømmet overfor den bysantinske keiseren Basil I og begynte å prege bysantinske mynter med Basils utgave igjen.

    Gregorius ble alvorlig syk i januar 870 og overlot regjeringen til sønnen Sergius II, som ble etterfulgt av hans andre sønn, Athanasius II.

    Han døde i mars.» 1