Levde 1240.
    Jon Raud Iversens far er kun kjent gjennom hans patronymikon.

    Fra Lars Løbergs «Karen Iversdatter og Henrik Ugerups norske forfedre med hovedvekt på perioden 1200-1571», side 60).
  «Jon raud Ivarsson var mest sannsynlig sønn av lendmannen Ivar av Skedjuhof eller Skjea, storgård på Romerike som senere inngikk i Jon Havtoressons godssamling. Vi kjenner hverken Jon rauds hustru eller hans mor. Og om Ivars opphav, står Henning Sollies hypotese om at han var sønn av forgjengeren i syslemannsombudet på Romerike i kontrast til professor Andreas Holmsens påstand om at det ville være maktpolitisk usannsynlig at Håkon Håkonsson skulle sette en romeriking i den sysla på det tidspunktet.» 1

    Fra Digitalarkivets forum:
        Per Otto Egeberg Asak – 17.04.2015:
  «Slektsforskeren Henning Sollied postulerte nærmest at Ivar av Skedjuhof er far til baron Jon Ivarson Raud på (til) Sørum, nevnt første gang 1295. Siden har flere historikere tatt dette for "god fisk".
    Den første som reiser tvil om dette er Lars Løberg (Sørumspeilet nr. 6, 2009).
    Her vil jeg utdype tvilen mellom farskapet til Jon Ivarson Raud. Ivar på Skedjuhof ( i dag, Skea). Han skal ha vært nevnt siste gang i 1240. Det er altså 55 år mellom da Ivar har vært nevnt og Jon Ivarson Raud trer inn i kjeldene 1295. At hans far hette Ivar er riktig, men fra mitt ståsted er han ikke kildebelagt. Hvis Jon er født ca 1240 ville han være ca 55 år da han trer inn på historiens arena. Det er lite sannsynelig. Gjennomsnittsalderen var under 30, sjøl hos adelige, og biologisk forskning viser at generasjonsvekslingen går fortere ved hyppigere dødelighet.Det kan minst være 2 generasjoner mellom Ivar på Skea og Jon Ivarson Raud. Med så spredt materiale vi har fra Middelalderen er mange sjøl av høgtstående slektsledd ikke kildebelagt. Samtidig sier jeg ikke at det kan ha vært en forbindelse mellom storgården Skea (Skedjuhof) og Sørum bakover i tiden. Det veit vi lite om nå.»
        Håvard Moe – 17.04.2015:
  «Eg meiner Lars Løberg har litt om dette i "Karen Iversdatter og Henrik Ugerups norske forfedre", utan å konkludere. Slik eg ser det er vel linken til Ivar på Skedjuhof ei hypotese, og Jon Ivarson det fyrste "sikre ledd".»
        Lars Løberg – 24.04.2015:
  «Dette er ikke spesielt enkelt, og det finnes ikke noe fasitsvar på spørsmålet. Det er da også vanligst å anføre at Sørumætta er kjent tilbake til baron Jon Ivarsson, nevnt første gang 1295. Erik Opsahl bruker Jon Havtoressons valg av Skea framfor Sørum som tegn på at det er Skea som er familiens opprinnelige hovedgård, men dette er uvisst. Henning Sollied bygde på den tradisjonen som var i ferd med å festne seg på 1200-tallet med at ombud ble arvelige da han trakk linjen via Ivar av Skedjuhof og Olav Mok til Olav varg og Harald Gille. Professor Andreas Holmsen så det derimot som usannsynlig at Håkon Håkonsson skulle oppnevne en lokal stormann som sysselmann på Romerike rundt 1240.
    Det er heller ikke mulig å slutte sikkert om Jon Ivarssons fødeår og/eller generasjonssprangene her. Det er riktig at det går 55 år mellom Ivar og Jon Ivarsson når denne nevnes første gang, men dette har med kildesituasjonen på sent 1200-tall å gjøre. Jeg finner det svært lite sannsynlig at Jon Ivarsson skal være født etter 1260, slik Asak her hevder. Argumentet mot et så sent fødeår er sjølsagt at Jon Ivarsson har ikke mindre enn tre fullvoksne sønner før 1310. Den eldste av disse kan ikke godt være født særlig senere enn 1280, men kan godt være født langt tidligere (Opsahl antyder ca 1275). I så måte bør nok Jons eget fødeår settes mye nærmere 1250, kanskje til og med tidligere enn dette. Bjørkvik anslår ham således som født ca 1245.
    Dette betyr sjølsagt ikke at han ikke fortsatt kan være barnebarn av kongsfrenden Jon på Sørum, men det er ikke særlig sannsynlig at han på en og samme gang skal være etterkommer av både Jon på Sørum og Olav varg.» 2