Biografi - Biography

Greve, hertug.
Død 06.10.1008.

Levde 999.
    Menendo Gonzales var formynder for Alfons V sammen med dronning Elvira, mor til Alfons, da han ble konge i 999. Menendo var muligens Elviras fetter, da det er sannsynlig at hennes far, Garcia Fernandéz, hadde en bror ved navn Gonzalo som kunne være far til Menendo. 1

    Fra engelsk Wikipedia (overatt):
  «Menendo González (portugisisk og galisisk: Mendo Gonçalves) († 06.10.1008) var en semi-autonom hertug av Galicia og greve av Portugal (997-1008), en dominerende skikkelse i kongeriket León. Han var den kongelige "alférez" (kongens rustningsbærer ("armiger regis")) og sjef for de kongelige hærene, under Bermundo (Vermudo) II av León (regjerte 984-999), og han fortsatte å inneha stillingen til sin død.
    Han ble lærer i 1003 og senere svigerfar til Vermudos etterfølger, kong Alfonso V av León. Han opprettholdt fredelige diplomatiske forbindelser med kalifatet Córdoba frem til 1004, hvoretter det rådde krigstilstand.

    Alfonso V's regjeringstid.
    Før 999 plasserte kong Vermudo II sin arving, Alfonso V, under veiledning av hans "alférez", Menendo. Alfonso var bare fem år ved farens død i september 999, og han tilbrakte de første årene av sin regjeringstid under omsorg av Menendo og hans hustru.
    Alfonsos tidligste handling som konge dateres til 13.10.999, og den lister opp som konfirmanter først greve Menendo González ("Menendus Gundisaluiz, comes") og deretter "hertug" Sancho García av Castilla ("Santius, dux, Garsea prolis"). Menendo forekommer også i samtidige dokumenter med hertugtittelen, som i "Hertug domnus Menendo, sønn til Gonzalo" ("dux domnus Menendus proles Gundisalvi").
    Fram til 1003 dukker den unge Alfonso alltid opp i sine offisielle handlinger sammen med sin mor, Elvira García, en søster til greven av Castilla, ved sin side. Muligens utøvde hun regentskapet under brorens påvirkning.
    I år 1000 var Menendo vitne ved kongens bekreftelse av Hilals testamente, kalt "Salvatus" – den mozarabiske abbeden i San Cipriano de Valdesalce – etter dronning-regenten Elvira og før fem biskoper av riket. Et "charter" (privilegiebrev, frihetsbrev) datert 23.12.1001 registrerer avgjørelsen i en tvist angående klosteret Celanova av Alfonso V og "hans eldste, herren Menendo, sønn av Gonzalo" ("senatus sui domni Ermenagildi Gundisaluiz prolis"). Et annet "charter" datert 11.01.1002 registrerte donasjonen av "San Andrés de Congostro" til klosteret Celanova og ble bekreftet av hertug Menendo.
    Etter 1003 opptrer ikke lenger Elvira i kongelige "charter", hun kan ha blitt fjernet i et palasskupp av Menendo. Ved underskrift på en kongelig handling gikk Menendo så langt som til å kalle seg "han som under den nevnte konges myndighet forordner og veileder alle ting" ("qui sub imperio iam dicti regis hec omnia ordinavit et docuit").
    I 1004 utfordret Sancho regentskapet til Menendo. Begge grevene begjærte at hajib Abd al-Malik av Cordoba skulle avgjøre tvisten. I følge Ibn Khaldun fant en høring sted og Abd al-Maliks stedfortreder, dommeren (qadi) i det mosarabiske samfunnet i Córdoba, Asbag bin Abd Allah bin Nabil, avgjorde til fordel for Menendo. Ifølge noen kilder fant høringen sted i Córdoba med de to stridende grevene til stede, men ifølge andre fant det sted i León.
    I et kongelig "charter" fra 1007 anerkjente kongen Menendos makt i Galicia. I dette kalles han "den store greven som holder hele landet Galicia" ("comes magnus ... omnem terram Gallecie ... obtinebat").

    Forholdet til Córdoba.
    Menendo samarbeidet i utgangspunktet ikke med Córdoba, men etter at kontingenter ble sendt fra Córdoba for å forsterke Coimbra og grensen til Portugal, inngikk Menendo en pakt med Abd al-Malik. Denne inkluderte en klausul som krevde militært samarbeid i 1003. Det året hjalp Leónesiske og Castillanske tropper Córdoba i et angrep på Catalonia. Denne pakten ser ut til å ha blitt brutt i 1005, da en Córdoban-hær marsjerte mot det Leónesiske riket med den hensikt å ta Zamora. Byen ble ikke erobret, men et stort territorium ble beslaglagt. I resten av Menendos regentskap var det ingen fred med Córdoba.
    En "pyxis" (en rund beholder) – en gang eid av Menendo González og nå i museet til katedralen i Braga – gir ytterligere bevis på hans forhold til Córdoba. Denne Elfenbenspyxis med kalk og sølvpaten, har en inskripsjon på kanten av lokket som gjør at den kan dateres til mellom 1004, da hajib Abd al-Malik fikk tittelen han bærer i inskripsjonen, "Sayf al- Dawla" ("statens sverd"), og 1007, da han mottok den høyere tittelen "al-Muzaffar" ("den seirende").
    Denne Pyxis ble anskaffet av Menendo før hans død, da en inskripsjon på bunnen relaterer til dens donasjon til kirken av ham og hans hustru, Toda. Kalken og patenen, som er samtidige, ser ut til å være laget for å passe til denne "pyxis" og ble muligens bestilt av Menendo. Hvordan han fikk tak i "pyxis" er ukjent. Han kan ha tatt det som krigsbytte under et felttog mot Córdoba, eller ha mottatt det som en gave fra hoffet i Córdoba til den Leónesiske regenten under diplomatiske forhandlinger.
    Historikeren Serafín Moralejo antyder at den kan ha blitt presentert for Menendo av "qadi" Asbagh som "en velviljegave ... en virkelig bitter gave og også en advarsel, da tittelen 'Sayf al-Dawla' skåret ut på lokket gir et minne om det raid hajiben hadde startet mot León ett år tidligere." Ikonografien til "pyxis" kan indikere dens funksjon som en diplomatisk gave.

    Voldelig død.
    Den siste registrerte handlingen til Menendo var å bekrefte et "charter" i klosteret San Pedro de Rocas i 1007. Han ble nevnt i et søksmål som ble avgjort til fordel for greve Munio Fernández tidlig i 1008, men da han ikke bekreftet resultatet er det sannsynlig at han var borte fra hoffet i Galicia. Åtte måneder senere, 06.10.1008, døde han en voldelig død under uklare omstendigheter. Ibn Khaldun, som daterer hans død etter "anno Hegirae" (muslimsk kalender), plasserer den mellom 17.09.1007 og 04.09.1008, men datoen gitt av "Chronicon Lusitanum" er mer pålitelig. Den registrerer at "i år 1046 av den spanske epoken, dagen før "nones" av oktober, ble greve Menendo drept."
    Ordlyden til både Ibn Khaldun og Chronicon antyder at Menendo døde voldelig, sannsynligvis ble han myrdet. Greve Munio har blitt mistenkt for å ha arrangert attentatet for å tilrane seg regenten. I så fall ble han hindret av dronningmoren, Elvira García, som utropte den fjorten år gamle Alfonso til å være myndig til å påta seg myndighetenes ansvar.
    Omkring 1013 giftet Alfonso seg med Elvira Menéndez, Menendo Gonzalos datter. Hun fødte en sønn, Vermudo III, som etterfulgte ham på tronen, og en datter, Sancha, som giftet seg med greve Ferdinand av Castilla og overførte den leónesiske tronen videre til ham. Elvira Menéndez døde 02.12.1022. I 1014 bekreftet Alfonso V alle eiendelene til klosteret Guimarães, som var grunnlagt av Menendos bestemor, Mumadona Díaz.

    Familieforhold.
    Menendo González var sannsynligvis den eldste sønnen og etterfølgeren til Gonzalo Menéndez og hans hustru Ilduara Peláez. Hans hustru er kjent i samtidige kilder som Toda, Tota, Todadomna, Tutadomna, Tutadonna, osv. En kilde fra det tolvte århundre kaller henne Mayor.

    Menendo hadde minst seks sønner og tre døtre:
Rodrigo Menéndez, direkte stamfar i morslinjen til Urraca Fróilaz,
                                                                                    hustru til Pedro Fróilaz de Traba.
Gonzalo Menéndez (attestert 983-1008), er sitert med tittelen greve i løpet av farens levetid.
Pelayo Menéndez, tjente som "armiger regis" i 1012-14.
Ramiro Menéndez (attestert 1005-15), tjente som "armiger regis" i 1015.
Egas Menéndez (attestert 1007-14).
Munio Menéndez (attestert 1007-14).
Elvira Menéndez († 1022), gift med kong Alfonso V av León.
Ilduara Menéndez (attestert 1025-58), gift med Nuño Alóitiz, en greve av Portugal og
                                                              regent av Portugal mens hennes sønn var mindreårig.
Ildoncia (Eldonza) Menéndez (attestert 1014).» 2