Fra Snorre Sturlassons Olav Trygvessons saga etter at Svein Tjugeskjegg ble tatt til konge i Danmark:
  «34. ... Dengang var Sigvalde jarl over Jomsborg i Vendland, han var sønn av kong Strut-Harald, som hadde rådd for Skåne før. Heming og Torkjel Høye var brødre til Sigvalde. Bue Digre fra Bornholm var også en av høvdingene for jomsvikingene, og bror hans som het Sigurd; Vagn var også med der, sønn til Åke og Torgunna, søstersønn til Bue.»
  «35. Kong Svein gjorde et svært gjestebud, han ba til seg alle høvdinger som var i riket, for han ville drikke arveøl etter faren. Like i forveien var Strut-Harald i Skåne død, og Vesete på Bornhold, far til Bue Digre og Sigurd; ...»

    Torgunna var altså søster til Bue Digre og datter til Vesete som hadde vært høvding på Bornholm.

    Jomsvikingene kom fra Jomsborg som lå ved utløpet av Oder. På Harald Blåtands tid hadde danskene nære kontakter med venderne langs østersjøkysten og med det nyoppståtte polske riket. Polen var ved mitten av 900-tallet en ren innlandsstat, men underla seg omkring 960-980 de pommerske landskapene mellom Wisla og Oder. Også her utviklet det seg et fruktbart varebytte, og politiske allianser kom til stand. Kolonier av danske krigere og handelsmenn satte seg også fast på kysten, lik de gamle svenske koloniene lengre nord. I 1930-årene ble det gravd frem et byanlegg på Wollin ved Odermunningen, der funnene gjør det klart at byen var under nordisk herredømme på 900- og 1000-tallet. Arkeologene er ikke i tvil om at de har funnet den viktige handelskolonien Jumme, sagaens Jomsborg der de legendariske jomsvikingene skal ha hatt tilhold. 1