Herleva av Falaise
1003?-1050?
Visegrevinne.
Gift |
Herluin av Conteville.
Visegreve.
Født 1001. Død 1066. |
||
Robert av Mortain.
Greve, baron.
Født 1031. Død 08.12.1090. |
Visegrevinne.
Født omkring 1003 i Falaise.
Død omkring 1050 i Grestain.
Herleva (Arlette) var mor til Vilhelm Erobreren.
Hun var muligens datter til en pelshandler og brygger ved navn Herbert,
dette ifølge «The romantic story of Arlette» av Rev. C. H. D. Grimes. Hun ble ifølge denne født
i Florenne i provinsen Namur og kom til Falaise i Normandie med sin far som hadde blitt
tvunget til å utvandre på grunn av fattigdom.
Ifølge «Mémoires de L'Académie Nationale des Sciences, Arts et Belles-Lettres de
Caen» var faren pelshandleren Hubert som kom til Falaise for å etablere seg, etter å ha bodd i
den lille vakre byen Hay i Meusedalen mellom Liège og Namur. Hans hustru skulle være fra et
lite sted ved navn Vieux-Changes.
«Normandiets historie under de syv første hertuger 911 - 1066» av J. Steenstrup
oppgir at hennes far var buntmakeren Hubert som med sin hustru, Doda, utvandret til Falaise
fra den lille byen Huy ved Liège.
Herleva hadde en bror som het Valter.
Hun var først Robert I «le Diable»'s elskerinne og hadde med ham Vilhelm Erobreren.
Det fortelles at Robert oppdaget henne en aften etter å ha vendt hjem fra jakten til
sitt slott i Falaise mens hun vasket sitt tøy. Han ble straks forelsket og tok henne senere opp til
slottet. En annen beskrivelse angir at han oppdaget henne mens hun danset i de unge pikers
krets.
Robert synes å ha vært tro mot Herleva, og hun mot ham, selv om de aldri ble gift,
sikkert på grunn av hennes lave byrd. Da hennes sønn, Vilhelm (født høsten 1028), var 7 år
gammel dro Robert til det hellige land og døde der. Det heter at han, før han dro avsted, lot sin
gamle våpenkamerat Herluin love å ekte Herleva, hvis Robert ikke kom tilbake. Noen mener
at Herluin ektet henne før Roberts død.
Da sønnen Vilhelm ble født i 1028, kan hun ha truffer Robert i 1027 ca. 16 år gammel
og være født ca. 1011.
Hun ligger begravet i Grestain kloster og ble vistnok meget gammel. Hun døde
antagelig etter 1100.
1
Fra norsk Wikipedia:
«Herleva av Falaise (* ca. 1003 - † ca. 1050), også kjent som Herleve, Arlette, Arletta
og Arlotte, var mor til Vilhelm I Erobreren av England. Hun hadde i tillegg to andre sønner, Odo
av Bayeux og Robert, greve av Mortain, som ble fremtredende i Vilhelms rike i England og
Normandie.
«Herlevas bakgrunn og omstendighetene omkring Vilhelms fødsel utenfor ekteskap,
noe som ga ham navnet "Vilhelm Bastarden", har vært uklart. De skriftlige kildene er datert en
generasjon eller mer senere, og er heller ikke samstemmige. Den mest aksepterte versjonen
forteller at hun var datter til en garver ved navn Fulbert og hans hustru Doda av Falaise. fra
den lille normanniske byen Falaise familien levde i. Oversettelsen er noe usikker og Fulbert
kan like gjerne ha vært en pelsbereder, ha drevet med balsamering, apoteker, eller en som la
ut likene for begravelse.
Det har blitt hevdet at Herlevas far slett ikke var garver, men medlem av
borgerklassen, det vil si de som bodde i byene ("burgher"). Dette støttes av det faktum at
hennes brødre opptrer i et senere dokument som vitner for en umyndig Vilhelm. Også greven
av Flandern aksepterte senere Herleva som en skikket verge for hans egen datter. Begge
fakta ville ha vært bortimot umulig om hennes far (og derfor hennes brødre) var en garver, noe
som er litt mer enn en bonde.
I henhold til en legende, fortsatt presentert av turistguidene i Falaise, startet det hele
da den unge hertug Robert I av Normandie, også kalt "den Praktfulle", så Herleva fra taket
av sitt borgtårn. Gangvegen ser den dag i dag fortsatt ned på fargernes huller som er skåret
inn i borggården nedenfor. Den tradisjonelle måten lær og tøy ble farget på var at man tråkket
på dem i farget væske med bare føtter. Herleva skal etter sigende ha sett hertugen på
en festningsvoll overfor, og løftet skjørtene nok opp til at hun tiltrakk seg hertugens
oppmerksomhet. Hertug Robert beordret henne ført inn bakvegen, men Herleva nektet og sa
at hun ville kun komme inn i hertugens borg på hesteryggen gjennom hovedporten og ikke
som en vanlig borger. Da hertugen var mer enn ivrig etter å møte den unge kvinnen gikk han
med på det. I løpet av noen dager var Herleva kledd i de fineste klær hennes far kunne
skaffe og red stolt gjennom hovedporten på en hvit hest med høyt hevet hode. Således ble
hun etter sigende hertugens elskerinne. Hun fødte senere en sønn, Vilhelm, enten i 1027 eller
året etter, og antagelig også en datter, Adelaide av Normandie, i 1030.»
Fra tysk Wikipedia (oversatt):
«I et fredsekteskap med den normanniske hertugen Robert I, hadde hun to barn,
Vilhelm og Adelaide.
Herleva og hennes familie fikk rykte og rikdom gjennom tilknytningen til Robert.
Rett etter fødselen av deres andre barn giftet hun seg i 1031 med Roberts venn og
føydale lensmann, greve Herluin av Conteville. Hun fødte ham fire døtre og to sønner.
Etter Roberts død i Nikea i 1035 under en pilegrimsreise, tok deres felles, illegitime
sønn, Vilhelm II, over tronfølgen og dermed styret over Normandie. Villiam avsluttet i 1066 det
angelsaksisk styre i England og ble den første normanniske kongen av England.
Herleve og Robert av Normandie hadde barna:
Vilhelm I Erobreren (* 1027 - † 1087), gift i 1051 med Mathilde av Flandern.
Adelaide (* 1030 - † 1082), gift 1. gang med Enguerrand II av Ponthieu-Aumale († 1053),
2. gang med. Greve Lambert av Lens-Aumale
(falt i strid i 1054) og
3. gang med Odo III († 10 96). greve av Aumale og
Lord av
Holderness
Herleve og Herluin av Conteville hadde barna:
Robert av Mortain (* 1031 - † 1090), gift med Mathilde av Montgommery.
Emma (* 1032), gift med Richard Goz, visegreve av Avranches.
Isabella (* 1033).
Odo (* 1035 - † 1097), biskop av Bayeux, gift med Joan av Bayeux.
Muriel (* 1038).
Mathilde (* 1039).»
Fra norsk Wikipedia:
«Gift med Herluin de Conteville.
Herleva giftet seg senere med Herluin de Conteville i 1031, en mann som vi ellers vet
lite om. En del skrifter har hevdet at hertug Robert alltid elsket henne, men var forhindret fra å
gifte seg med henne på grunn av klasseforskjellen. Han ga en uansett et godt gifte til en av
sine egne menn.
Andre kilder hevder at Herleva ikke giftet seg med Herluin før etter at Robert døde i
1035 da det ikke finnes nedtegnelser av at Robert skaffet seg andre forhold, mens Herluin
giftet seg med en annen kvinne, Fredesendis, på den tid da han grunnla klosteret i Grestain.
I hennes ekteskap med Herluin fikk hun to sønner; Odo, som senere ble biskop av
Bayeux, og Robert som er referert til Hollingsheadskrøniken som Le Seigneur de Barde
(Beathe), i hva som kom til å bli kalt greve av Mortain.
Begge ble framtredende figurer under Vilhelms regime.
Herleva og Herluin fikk også minst to døtre,
Emma, gift med Richard LeGoz (de Averanches), og
en datter med ukjent navn, gift med Villiam eller Guillaume, herre av la Ferté-Macé.
I henhold til Robert av Torigni, en normannisk munk og krønikeskribent, ble Herleva
gravlagt ved klosteret Grestain som hennes ektemann hadde grunnlagt sammen med deres
sønn Robert en gang omkring 1050. Det vil si at Herleva var i førtiårene da hun døde, men
David C. Douglas har antydet at Herleva antagelig døde før ektemannen hadde grunnlagt
klosteret da hennes navn ikke er oppført blant klosterets velyndere, noe Herlueins andre
hustru, Fredesendis, gjør.»
2
" |
Bayeux-teppet - Scene 50: «HIC MILITES EXIERUNT DE HESTENGA – ET VENERUNT – AD PR[O]ELIUM CONTRA HAROLDUM REGE[M]» (Her forlater soldatene Hastings og kommer til slaget mot kong Harald. (Wikipedia). |
Fra norsk Wikipedia:
«Bayeux-teppet (fransk Tapisserie de Bayeux) eller dronning Mathildes tapet (La
Tapisserie de la Reine Mathilde) er et vel 70 meter langt og 0,5 meter bredt brodert veggteppe
i lin fra årene omkring 1070. Det fremstiller normannerhertugen Vilhelm Erobrerens invasjon av
England og slaget ved Hastings i 1066. Bayeux-teppet var i samtiden opphengt i domkirken i
byen Bayeux i Normandie, hvorfra det har fått navnet. Teppet omfatter 72 detaljerte
figurscener utstyrt med tekster på middelalderlatin og utformet i en dekorativ, fortellende stil
omtrent som veggmalerier og billedvevde tapeter. Det har sannsynligvis eksistert mange
liknende, men kortere tepper. Fordi de var så lange og upraktiske, ble de kun brukt ved
spesielle anledninger.»
3