Biografi - Biography

Markgreve.
Født omkring 1050 i Tulln, Niederösterreich.
Død 12.10.1095.

    Markgreve av Østerrike 1075 - 1095.

    Leopold etterfulgte sin far som markgreve av Østerrike. 1

"

T. v. Leopold den Vakre i slaget om Mailberg, «Babenberger Stammbaum», klostret Klosterneuburg 1489-1492. T. h. Leopold II og abbed Sigibold av Melk, takfresko i Melk klostret, ca. 1745. (Wikipedia).

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Leopold II (* 1050 - † 12.10.1095), kjent som Leopold den Vakre (tysk: Luitpold der Schöne) av huset Babenberg, var markgreve av Østerrike fra 1075 til hans død. Han var tilhenger av de gregorianske reformene, og var en av hovedmotstanderne til den tyske kongen Henrik IV under investiturstriden.
    Han var sønn til Ernest (* 1027 - † 1075), markgreve av Østerrike og hans hustru Adelaide av Eilenburg (* 1030 - † 1071), datter til Dedi I, markgreve av Lusatia fra Wettin-familien. Hans Babenberg-forfedre hadde styrt markgrevskapet i Østerrike siden utnevnelsen av Leopolds oldefar Leopold I i 976.

    Leopold II etterfulgte som markgreve etter farens død i juni 1075, ved det tidspunkt da investiturstriden brøt ut mellom kong Henrik IV og pave Gregorius VII. Han stilte seg først på samme side som den tyske monarken og forblev ved hans hoff selv etter Henrik's Canossavandring i januar 1077. Imidlertid byttet han side under påvirkning av sin hustru, Ida, og biskop Altmann av Passau, en lojal tilhenger til pave Gregorius som ble utvist fra bispedømmet av Henriks styrker i 1078. Altmann flyktet til Østerrike og markgreve Leopold stod overfor en invasjon av kongelige tropper året etter, noe som førte til det avgjørende bruddet med kongen.

    Sommeren 1081, mens kong Henrik IV var på felttog i Italia, støttet Leopold valget av antikongen, greve Hermann av Salm, og innkalte til en østerriksk forsamling i Tulln hvor han offisielt tok avstand fra Henrik. Deretter ble han erklært avsatt av kongen, som ga det keiserlige len til sin lojale tilhenger, hertug Vratislav II av Böhmen. Premyslid-hertugen invaderte Østerrike og beseiret Leopold i slaget ved Mailberg i 1082, hvorfra han knapt unnkom med livet i behold. Han kunne imidlertid beholde sin posisjon da Vratislav ble valgt til konge av Böhmen i 1085. Leopold mistet noe territorium i Sør-Moravia nord for Thaya-elven, styrt av prins Luitpold av Znojmo, som faktisk var hans svigersønn.

    Mens biskop Altmann av Passau bodde i Østerrike, fikk markgrevskapet en ledende posisjon i å fremme de gregorianske reformene og tilsidesatte konseptet om proprietære kirker og presteekteskap. Altmann introduserte benediktreformen i klostret Kremsmünster og etablerte i 1083 det augustinske klosteret Göttweig nær Krems.»

"

Klostret Melk i Østerrike overfor Donau (Wikipedia)..

  «I 1089 hjalp Leopold til med å betale for byggingen av klostret Melk i Wachau-regionen ved å donere utvidede områder høyt over Donau for det nye klosteret.

    Ruinene av Gars am Kamp slott, Leopolds siste gravsted ligger 68 km unna.» 2