Leopold VI den Ærefulle av Østerrike
1176-1230
Hertug.
ff
Henrik II Jasomirgott av Østerrike. Født 1107. Død 13.01.1177 i Wien. Hertug. |
fm
Theodora Komnene. Død 02.01.1184. Hertuginne. |
mf
Géza II av Ungarn. Født 1130. Død 31.05.1162. Konge. |
mm
Euphrosyne Mstislavsdatter av Kiev. Født omkring 1130. Død mellom 1174 og 1186. Dronning?. |
f
Leopold V den Rettskafne av Østerrike. Født omkring 1157. Død 31.12.1194. Hertug. |
m
Helena av Ungarn. Født omkring 1155. Død 25.12.1199. Hertuginne. |
||
Gift |
Theodora Angolina av Bysants.
Hertuginne.
Født omkring 1190. Død 23.06.1246. |
||
Agnes av Østerrike.
Hertuginne.
Født 1206. Død 29.08.1225. |
Hertug.
Født 15.10.1176.
Død 28.07.1230.
Leopold den Strålende (der Glorreiche) var hertug av Steiermark 1195-1198 og hertug av Østerrike 1198-1230.
Han var ubetinget den mest fremragende fyrste av sin tid, en av Østerrikes mest betydelige regenter.
Leopold gjorde flere korstog mot de «vantro». Således kjempet han mot Valdenserne i Sydfrankrike og mot araberne i Spanien. Han kom imidlertid for sent til å være med i slaget ved Tolosa i 1210. I 1217 fulgte han kong Andreas II av Ungarn på toget til Palestina og dro derfra i 1219 selv til Egypten.
Han ble bisatt i klosteret Monte Casino.
1
" |
T. v. Hertug Leopold VI (den Ærerike). Utdrag fra slektstreet Babenberger, Klosterneuburg Abbey, T. h. Hertug Leopold VI's segl (Wikipedia). |
I strid med bestemmelsene i Georgenberg-pakten ble Babenberg-regjeringen delt etter Leopold V's død: Leopold VI's eldre bror, Fredrik I, fikk hertugdømmet Østerrike (omtrent tilsvarende det moderne Niederösterreich og østre Oberosterreich), mens Leopold VI ble hertug av Steiermark. Hertugdømmene ble gjenforent under Leopold VI da Fredrik døde etter bare fire års styre.
Leopold VI deltok i "Reconquista" i Spania og i to korstog, Albigenserkorstoget i 1212 og det mislykkede femte korstoget fra 1217 til 1221.
Som sine forgjengere forsøkte han å utvikle landet ved å stifte klostre. Hans viktigste
var grunnleggelsen av Lilienfeld i den nedre østerrikske dalen til Traisen-elven, hvor han ble
gravlagt etter sin død.
Dertil støttet han de den gang moderne tiggerordener til fransiskanerne og
dominikanerne. Han løftet Enns til status som en by i 1212, og Wien i 1221, hvis territorium
nesten ble doblet.
Under Leopolds styre begynte den gotiske stilen å nå Østerrike. "Cappella Speciosa" i hans midlertidige residens Klosterneuburg er kjent som den første bygningen påvirket av denne stilen i Donau-området – en rekonstruksjon kan sees i dag i palasshagen i Laxenburg.
Babenbergernes Østerrike nådde toppunktet av sin prestisje under Leopolds styre. Bevis på dette er hans ekteskap med den bysantinske prinsessen Theodora Angelina og hans forsøk på å megle mellom den hellige romerske keiseren Fredrik II og pave Gregor IX, noe han arbeidet med da han døde i Italia i 1230.
Leopolds hoff var kjent som et sentrum for minnesang,
Dette var en lyrikk- og sangtradisjon i Tyskland som blomstret på 1100-tallet og
fortsatte inn i 1300-tallet. Dikterne som skrev og framførte minnesangene er kjent som
minnesangere, (tysk minnesänger), og navnet er sammensatt av ordet minne, middelhøytysk
for kjærlighet, noe som også var diktningens hovedemne. Den enkelte sang ble kalt
minnelied.
Minnesang var et tysk motstykke til den franske trubadurdiktningen. Minnesangene
var knyttet til hoff- og ridderlivet fra siste del av 1100-tallet frem til begynnelsen av det 14.
århundre.
For eksempel var Walther von der Vogelweide, Neidhart von Reuental og Ulrich von
Liechtenstein aktive her. Også Nibelungenlied kan ha blitt skrevet i hans hoff.
Leopold døde i San Germano i 1230.»
2