Biografi - Biography

Greve.
Død omkring 997.

    Greve av Perigord og La Marche.

    Aldebert var sønn til Boson I «den Gamle» som var greve av La Marche fra 944 og en datter til greve Bernhard av Perigord. Hennes farfar, Vilhelm I, var greve av Perigord fra 886 til 920.

    Perigordslekten var grever av Perigord fra 866 til 1399 og grever av La Marche fra 944 til 1177. Begge grevskapene lå i Frankrike. 1

"

Frankrikes provinser i 1477. Innfelt: La Marche, Limousin og Auvergne i 1753 (Robert de Vaugondy). (Wikipedia).

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Aldebert I (også Adalbert) († 997 ved Gençay) fra huset Périgord var greve av "La Marche" fra omkring 975.
    Han etterfulgte sin far, Boson I den Gamle († før 974), i hans besittelser i grenseområdene (fransk: la Marche) fra Limousin til Berry omkring 974/975 og var den første i familien som også bar tittelen greve ("Comitis Marchiæ") .

    Kort tid etter farens død ble Aldebert og hans eldre bror, greve Elias I av Périgord, tatt til fange av visegreve Guido I av Limoges, hvis klan var deres fiender. Mens Elias kunne rømme fra fangehullet samme år, måtte Aldebert ifølge tradisjonen utstå en meget lang tid i fengsel. Ved brorens tidlige død ble han også greve av Périgord. Antagelig inngikk han i 989 fred med visegreven ved å gifte seg med hans søster. Det er mulig at han ble anerkjent som greve av grenseregionen (fransk: "Comte de la Marche") ved denne anledning.
    Freden gjorde det mulig å sammenkalle et konsil for presteskapet i Aquitania – som sønnene til den gamle Boson var beskyttere ("advocati") av – i Charroux-klostret 01.06.989. Dette konsilet behandlet for første gang innføringen av "Guds fred" (latin "Pax Dei") i Aquitania-området for å motvirke tilstanden av føydal anarkisme. Fredsrådet ble sammenkalt annen gang i Limoges i 994.

    Uavhengig av denne feide kom det til strid mellom Aldebert og hans yngre bror Boson II på den ene side og deres lensherre, hertug Vilhelm V av Aquitania. De allierte seg ved årsskiftet 995/996 med den mektige greven Fulko III den Svarte av Anjou mot Vilhelm. Aldebert angrep først Gençay som ble ødelagt. Han rykket så mot Poitiers, hvor han underveis beseiret en av hertugens hærer som var stilt opp mot ham. Deretter forente han sine krefter med de fra Anjou og sammen erobret de Tours i mars 996. Dette provoserte våren 997 fram en reaksjon fra kong Robert II, som sammen med hertugen av Aquitania og greven av Blois startet en motoffensiv og drev Fulko og Aldebert fra Tours. Ved denne anledning skal kongen ha stilt et spørsmål til Aldebert om hvem som over hodet hadde utnevnt ham til greve. Aldebert skal ha svart med å spørre hvem som hadde gjort Robert II til konge. En hentydning til mangelen på anerkjennelse av det unge capetianske kongedynastiet blant de ledende i Aquitania.

    Aldebert og hans bror fortsatte kampen. Han angrep igjen det gjenoppbygde Gençay sommeren 997, men ble dødelig såret av en pil.
    Han ble gravlagt i Charroux-klostret.

    Aldebert var gift med Almodis, en datter til visegreve Gerald av Limoges.
    De hadde sønnen Bernard I, som imidlertid ikke kunne etterfølge ham direkte da han var mindreårig. I stedet overtok Boson II grevskapene La Marche og Périgord.» 2