Biografi - Biography

Gårdbruker.
Død omkring 1660 på Soprim, Hemnes, Høland (AK).

Levde 1595.
Levde 1610 på Nadem Søndre, Løken, Høland (AK).
Flyttet omkring 1646 fra Nadem Søndre, Løken, Høland (AK) til Soprim, Hemnes, Høland (AK).
    O. Rygh skriver om Nadem-gårdene i «Norske Gaardnavne»:
    «Gårdene nr. 15 og 16, Naddum nordre og søndre, skrives «a Naddæimi» i 1311 (DN VI 80), i den «Røde Bog» Nadeimi (side 221) og «i Naddeimi» (side 449), «i Naddhæime» (nedre) i 1412 (DN XIII 72), Naddem i 1520, Nadim (St. 108), Nadem i 1578. Nadim 01.01.1594, Noddenn 01.02.1594, Naddem i 1617, Nadem (2 Gaarde, til nordre Nadem underbruket Haugen).
    Naddeimr, der synes at maatte være sms. af det ved Bærum GN. 19 omtalte gamle Ord naddr m., Pig, Spids, Stift, og heimr. Det er at mærke, at der ikke langt fra Naddumgaardene, paa den anden Side af Hovedelven, findes et Sted af Navn Nadden (udt. med Enstavelsestone), der nu er Plads under Præstegaarden. Denne Plads ligger paa en temmelig spids Odde, som dannes af Hovedelven og dens vestfra kommende Tilløb Præstelven. Pladsens Navn tilhører visselig fra først af Odden, og Navnets Brug om den forklares lettelig af den ovenfor angivne Betydning af naddr. Efter velvillig Meddelelse fra Høland skal der og i Smaalenene det svagt bøiede Nadde m. endnu bruges som Fællesord om en fremspringende Odde, Haug eller lign. Formodentlig er ogsaa Gaardnavnet Naddeimr dannet af Oddens Navn. Det er ingen Indvending, at Gaarden ligger paa Elvens modsatte Side; man finder jo oftere Gaarde, der ligge ved en Elv, benævnte efter en Tverelv, som har sit Udløb paa den anden Side af denne (se f. Ex. Nes GN. 146)».

    Det var to Nadem-gårder, helgården Søndre Nadem og halvgården Nordre Nadem.
    Søndre Nadem hadde i 1647 en skyld på 1 skippund 9½ lispund og
    Nordre Nadem hadde en skyld på ½ skippund til kronen og 3 bismerpund smør til Høllands prestebol. Det fantes altså ikke noe bondegods i Nordre Nadem. Det er derfor ikke noen mulighet for forveksling av parter i de to gårdene.
    O. Rygh anfører feilaktig at Nordre Nadem hadde underbruket Haugen (se ovenfor). Han mente derfor tydeligvis at Nordre Nadem var den større gården.
    I matrikkelen etter reskript 23.01.1665 fra 1666 angis korrekt:
«Fulde gaarder - Nademb Amund Schylder 1½ Schipd Thunge
    Bunden eyer Self - 15 Lpd.
    och Suend Raachestad - 15 Lpd.
Huer fieger Sit med bøxell
Med Underligende Haugen Engeland, Under samme Landschyld».

    I en innførsel av 18.06.1680 i Nedre Romerike tingbok nr. 11, folio 36b, vitnet Børger Nadems sønner, Morten Soprim og Amund Næs:
    «Morten Soprim Proffuer vden æd; er 50 aar gl: hans Bestefaders ord,
    som bode paa Syndre Nademb, Mest ald hans alder».
Amund vitnet i samme rettssak om at han var født på Nadem, hans bestefar var Even Nadem.

    Even var antagelig sønn til Christopher Soprim, selv om Evens patronymikon aldri nevnes. Derimot finnes hans segl i flere varianter med initialene «E C», f.eks. i kirkeregnskapene 10.12.1633. Ifølge fogderegnskapene for 1632-33 måtte Even Nadem bøte for å ha slått sin bror, Niels Soprim, på munnen, og Niels overtok Soprim etter Christopher omkring 1635. De viktigste indisiene er likevel eiendomspartene, hvor Even overtar Christophers parter i Soprim, Halsnes og Sø-Garsegg i Eidsberg (ikke «Gaasuig» som det ofte står i lensregnskapene - ingen gård heter Gåsviken i Eidsberg). Trolig går det også en linje tilbake til Even Soprim som nevnes omkring 1560, men denne perioden er fattig på skriftlige kilder, og slektsforholdene vil neppe noen gang bli avklart med sikkerhet.

    Jeg tror at Even hadde 2 døtre:
- Gunhild, gift med Børger Olufsen Søndre Nadem, på Søndre Østby i 1664, og
- en datter, gift med en «Svend», med sønnene:
        Ca. 1631: Jørgen, til Enger-gårdene / Søndre Østby.
        Ca. 1636: Laurits, til Kongstorp.
        Muligens: Ca. 1616: Gustavus Korporal, til Grepperud.
    Bakgrunnen til dette er følgende:
    Jørgen Svendsen Østby [35 år i 1666] solgte 24.06.1666 3 fjerdinger i Nordre Evenby som kom fra et odels makeskifte med
        - Amund Bergersen - ½ skippund [på Søndre Nadem i 1666, 26 år] og
        - Laurids [Svensen, 30 år i 1666] Kongtorp og
           Gustaves Caperat [«Korporal», på Grepperud, 50 år i 1666], hver med ½ fjerding.
    Dette odels makeskifte må skrive seg fra Amunds morfar, Even Christophersen, som eide 1 skippund i Nordre Evenby ved odelsskatten i 1656.
    Landkommisjonens jordebok fra 1661 viser at Alf på Nordre Evenby skyldte
        ½ skippund ½ fjerding til Børger Østby [60 år i 1664] i Høland og
        ½ skippund ½ fjerding til Niels Grepperød ibm.
                                                    [Niels Stensen, 60 år i prestenes 2. manntall fra 1666].
    I prestenes 1. manntall og fogdemanntallet fra 1664 oppgis for Søndre Østby at
        Berger - 60 år - skylder 1½ skippund Meel hvorav han selv eier halvparten og
        Jørgen på Enger [35 år i 1664] eier de øvrige 15 lispund.
                                     Han var dattersønn til Even Christophersen Nadem.
    I prestenes 2. manntall fra 1666 har Jørgen overtatt Østby,
        Jørgen Suendßen(!) er 35 år og bruker alt.
        Enger-gårdene er «Øde for Besiddere».

        Berger er nå antagelig død.

    Jeg tror også at Berger på Søndre Østby i 1664 er identisk med Even Soprims svigersønn og far til Amund på Søndre Nadem!

    Gudmund bodde på Søndre Nadem i 1560, kanskje den samme som var her i 1593.

    De første listene over Bygningsskatten til Akershus viser at Gudmund hadde Søndre Nadem i 1593 og 1594, Knud i 1600 og Byrger i 1604:
    Bygningsskatten til Jonsok 1593:
  «Gudmund Nadim - F. [Fullgård] - 60 sk.
  Augustinus Nadim - H. [Halvgård] - 30 sk.».
    Bygningsskatten til Jonsok 1594:
  «Gudmund Nadim - fuldgrd. - 60 sk.
  Guttorm Nadim - halfgrd. - 30 sk.».
    «Mandtall Paa Arbeidtz Skattenn som Udgaffs till Paasche Anno 1600:
  60 sk. Knud Naddjm f.g. [fullgård].
  30 sk. Morten Naddim h.g. [halvgård]».
    Bygningsskatten til Påske 1604:
  «Høllandtz Prestegield - fuldegaarder giffuer huer 60 sk.
      Knud Naadem - 60 sk.
  Halffue gaarde giffuer huer 30 sk.
      Gullich Naadum - 30 sk.».

    I 1610 har Even overtatt Nadem. Lauritz har antagelig halvgården Nadem.
    «Leilending Bønder» i Høland ved landskatten til Martini 1610 viser:
  «Las Nademm.
  Effuen ibid.»
    Landskatten til Mikjelsmesse i 1612:
  «Lauritz Nadim.
  Effuend ibid.»
    Landskatten til Mikjelsmesse i 1613:
  «Lauridz Naddim.
  Efuendt Naddim».

"

Odelsbønder i Nedre og Øvre Romerike fogderi 1615, Høland prestegjeld (Danske Kanselli, skapsaker, stykke 27, 1587-1617, skap 9, pakke 133, litra H, bilde 106, folio 13).

    Ifølge odelsjordeboka for 1615 eide oppsitteren Even Christophersen da 12½ lispund i gården, Oluf Eid i Blaker 10½ lispund og Hallvord Akselsen Østenbøl i Enebakk 7½ lispund.

"

Jordebok 1616-17, Nedre Romerike fogderi, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len (eske 40, legg 3, litra 3, bilde 21).

    Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
«Jordbog Paa Ald Huiss Rettighedt och Inndkombst Bønnderne udj Nedre Rommeriges Fougderie till Konng: Maytt: och Cronen Aarligenn udgiffuer och Derwhinnden(?) Jnndførtt Huiss Lanndschyldt, Forinng, Wissøer och Leding, Dette Aar forhøigett Och Paalagdtt er. Begnett fra Philippi Jacobi Dagh 1616, och till Aarssdagen Anno 1617 - Høelandz Prestegieldt.
Effuen Naddem.
    ½ daler forinng.
    8 alb: wisøer.
    4 alb: ledinng.
    1 Hønns.
Bonndeguodz - Bøger Oluff eed i Blacker».

    Ved landskatten til Martini 1618 er antagelig Lauridz død. Skattelisten viser for
«Leilenndiger Som Paa Helle och Hallffue gaarde Boendis Ehr:
    Suennd Nadim.
    Euind Nadim».

"

Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Høelands Prestegieldtt».

    Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 viser for Nedre Romerikes fogderi:
«Høelands Prestegieldtt
    Odels Schattebønders Guods i samme Sogn er Angiffuen som Effterfølger,
    ....
Euind Nadem Wdj
    Nadem - 9 lispd Thunge
    Rambstad - ½ pd
19 lispd,».

    Landskatten i 1627 oppgir fortsatt Suennd og Euind på Nadem-gårdene, men i 1629 er Suennd borte:
    «Brønnild Nademb - 2 dlr.
    Effuend Nademb - 2 dlr ½ ort».
Suend og Brønnild bodde antagelig på halv-gården Nadem.

    Borger Bjerkenes Søndre, som eide Nordre Evenby i tidsrommet 1610-25, ble tiltalt for hekseri. I 1631 eide Even hele Evenby Nordre, men deretter bare av 10 lispund.
    Evenby Nordre lå øde i 1604, og det har vel sammenheng med pesten året før. Den neste brukeren het Engebret, og han er nevnt her fra 1610 til 1660. Han var trolig sønn eller svigersønn til Kristoffer Soprim. Engebret var nok en litt urolig mann. I 1614 bøtet han som så mange andre, fordi han ikke ville føre tjære inn til Akershus slott. i 1620 hadde Engebret vært i slagsmål med Klaus Torp, og de bøtet begge to for dette. For å ha overskjelt sin nabo Harald Evenby med «slemme skjellsord», måtte Engebret ut med 3 rdl. i 1632. Like mye «kostet» de ord han ga Brynild Skullerud året etter. Den alvorligste boten var likevel drøyt 6½ rdl. i 1644, det var full tegngjeld, det vil si boten for drap skjedd av våde eller nødverge, og Engebret hadde «udført en syk vandringskvinne». i 1644 eide Engebret Evenby ½ skippund i sin påboende gård og drøyt 4 lispund i Soprim. Begge gårdpartene er nok arvegods, så Engebret var nok sønn eller svigersønn på Soprim. Gårdpartene havnet etterhvert i (bror eller svoger) Even Sopreims eie.

    I 1633 måtte Even betale ½ rdl. for å ha gitt halvbroren Nils på Sporim «et munnslag».

    I 1634 bor fortsatt Even og Brønnild på Nadem-gårdene, men nå føres Even blandt jordeiende bønder:
«Efuen Nadembs Goedtzs.
    Nademb - 9½ Lispund.
    Dramstad - ½ pund Meel.
    Efendbye - ½ pund Meel.
    Hallnees - 1 feringh».

    I 1639 har Even overtatt en part i Soprim:
Efuen Naademb, er Eigendis
    I Naademb - 9½ Lispd.
    I Drambstad - ½ Pund.
    I Nøer Effuenbye - ½ Pund.
    I Hallumb [Hallnes?] - 1 fær.
    I Saaprimb - 4 lispd. 1½ Remoll.
Kongl: Maijt: dend 8 Part, er Penge 2½ ort 10 sk. 3½ alb:(?)».

    Kontribusjonen 01.05.1644 - 01.05.1645 viser for «Høllands Prestegield»:
«Fulde Gaarder.
    Effuen Nadem.
Halffue Gaarder.
    Børge Nadem».

"

Koppskatt 1645. Nedre Romerike fogderi, Høllandts Prestegielld (Lensregnskap Akershus len, eske 186, legg 2, litra 21, folio 23).

    Koppskatten var en engangsskatt som skulle betales av alle over 15 år.
Satsen var 8 skilling pr. person i bonde- og fiskerhushold og 6 skilling for husmenn og håndverkere. Bygdelensmenn, sogneprester og byborgere skulle gi 1 riksdaler pr. person, byenes borgermestre og rådmenn 1½ speciedaler, og adelspersoner 6 speciedaler.
    Koppskattelistene fra 1645 blir ofte brukt til beregning av folketallet.

    Even er oppført sammen med sin svigersønn og datter ved «Koppskattet» i 1645. På halvgården Nadem heter brukeren også Børge, han kom dit omkring 1643.
    «Høllandts Prestegielld Fulde och Halffue Gaarder, aff Huer - 8 sh /:
    ...
    Effuen Nadem, en Thieniste pige.
    Børge Nadem, Hans quinde.
    ...
    Børge Nadem Hans quinde».

    Omkring 1646 flytter Even fra Nadem til Soprim.

"

Kontribusjonsskatt 1647. Nedre Romerike fogderi, Høllandtz prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 192, legg 6, litra K, folio 61).

    Skattematrikkelen av 1647 viser at han eier parter i Soprim, Nadem og Evenby i Høland og i Sø-Garsegg i Eidsberg:
«Soprim, Effuen paabor.
    Schylder 1 schipd. tunge till bunden selff, med bøxell off(ue)r alt.
    1 bespd. smør till Høllands presteboll».
Han betaler 6 dr. i skatt.
«Naaden, Børge paabor.
    Schylder 1 schpd. till bunden selff, med bøxell off(ue)r ald gaarden.
    9½ lispd. till Effuen Soprim ibd.»
«Effuenby, Engelbret paabor.
    Schylder ½ pd. till bunden selff med dis bøxell.
    ½ schipd. till Effuen Soprim med dis bøxell».
«Amon Garseg,
    Anders Oelsen i Fredrichstad 18 lispundt.
    Ewind Naadem i Høland 6 lb.
        Bygger Anders Oelsen».

    «Neder Rommerigis Fougderies Mandtals Register Paa Odelsschatten» i 1656 viser:
Effuen Seprin er Eigennis
    i Naadim - 9½ lispd.
    i Drambstad - ½ pnd.
    i Nordere Effuenbye - 1 pnd.
    i Narfuestad - 1 fær.»

"

Kvegskatt 1657. Nedre Romerike fogderi, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 245, legg 1, litra 68, folio 18).

    Av Kvegskattlisten for 1657 ser vi at gården hadde 2 hester, 9 kuer, 5 geiter, 4 sauer og 1 svin.

"

Kontribusjon jonsok og mikkelsmesse 1660. Nedre Romerike fogderi, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 256, legg 1, litra W, bilde 11).

    «Mandtals Register paa dend Naadigste Paabuden Tolff Rixdallers Contribution In Anno 1660:
Fulde Gaarder.
    Nademb Børge - 1 schippd. 9½ lispd. - 12 rdr.
    Effuind Soprim - 1 schippd. och 16 bpd. Smør - 12 rdr.
Halffue Gaarder.
    For Armed - Naddem Børge - 1½ schippd.»

    Han døde som en gammel mann på Soprim omkring 1660.

    Landkommisjonens «Jordebog» i 1661 for Nedre Romerike viser:

"

Landkommisjonens Jordebog fra 1661, Aker, Øvre og Nedre Romerike, folio 493b.

«Saaprim - Morten oc Mickel schylder 1 skipd. 1 fær. Meel, Smør 1 bismerp:
    Bonden oc hans Med Arffinger eyer - 1 skipd. 1 fær: Meel.
    Høelands Presteboel - 1 Bismp: Smør.
    Bonden Bygger.
Haffuer Schoug til Husstømmer oc Rødningsland.
Er en Beckequern Under gaarden, som kand Maalis paa til sit Eyet Nytte.
Saaer
    Hafre - 6 tn. [tønner]
    Bl: korn - ½ tn.
Føder
    Hester - 2.
    Ungfer - 3.
    Kiør - 7.
    Søfier - 8.
Tiender
    Hafre - 3 tn.
    Bl:korn - 1½ quart. [tønne]
    Hommelk: - 1 Sett. [Setting]
[Kongens årlige visse rettighet]
    Foring - ½ dr.
    Vistøren - 8 alb.
    Leding - 4 alb.
    Høns - 1.
    Engarb: - ½ dr.
    Thømmerk: [tømmerkjøring] - 1 dr. 15 sk.»

    Ved manntallet i 1664-66 får vi vite mer om brukerne på Soprim:
«Gaarder.
    Nom 99 - Suaprem - 5 fg: Tunge, 1 bpd: Smør.
Opsiddere.
    Morten Børges: - 36 aar - Bruger 2/3 parten.
Deris Sønner.
    Olluff Mortensøn - 7 aar.
    Effuen Mortensøn - 1½ aar.
Opsiddere.
    Michel Euindsøn - 30 aar - bruger 1/3 parten.
Deris Sønner.
    Effuen Michelsøn - 9 aar.
    Odt Michelsøn - 3 aar». 1