Biografi - Biography

Gårdbruker.
Død omkring 1631 på Mysen Søndre, Folkenborg, Eidsberg (ØF).
Uforsket i Skiptvet.

Levde 1590.
Levde 1609 på Mysen Søndre, Folkenborg, Eidsberg (ØF).

"

    Omkring 1600 var Sø-Mysen eid av adelsmannen Jørgen Venstermand til Bosserup. Han pantsatte gården til Oslo-rådmannen Antonius Knudsen i 1605. Gårdens skyld var da 2 skippund tunge, og i tillegg kom sagfossen, som var satt til 1 tønne korn. (Obligasjon 12.04.1605.) En ny pantsettelse foregikk i 1622 (Obligasjon 07.06.1622).

"

Landskatt Mikkelsmesse 1612, Heggen og Frøland fogderi, Eidsborg prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 31, legg 4, litra 23, bilde 25).

    Christen overtok Sø-Mysen da han giftet seg med enken etter Christoffer Mysen. Christen var en velstående mann. I 1612 står han som eier av 2 skippund i Mysen (muligens som pantegods), videre 1 fjerding i Kuskaug (Kursmose) frem til 1618, ½ skippund i Lunder, Askim, fram til 1626. I Skiptvet eide han 15 lispund i Staås og ½ skippund i Ski.

    I 1612 utgjorde hans gods 4½ skippund, 1 fjerding og 3 lispund. Skatten ble 3½ dr. 13 skilling.

"

Jordebok 1616-17, Heggen og Frøland fogderi, Eidsberg prestegjeld (Lensregnskap Akershus len (eske 41, legg 3, litra 8, bilde 28).

    Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
«Jordbog offuer Heggenn och Frølands Skibreder Fra Philippi Jacobi Dagh Ao 1616, och thill Aarsdagenn igienn Ao 1617, paa all denn Wisse Rentte och Jndkompt Konn: Maytr: aff Samme Skibreder lader Opbere aff en Huer Jn Specie som samme Jordbog Wuiser - Edtzberg Sogenn - Bunde Guotzs.
Christen Myssenn.
    Smør - ½ bis: pund - 2 sk.
    Kornn - 4 spannd.
    Fuoring - ½ daller».

    Mye tyder på at Christen kom fra Skiptvet. I 1618 lånte han ut 50 «gode, uforfalskede riksdaler» til Hans Paulsen Røtnes i Nes på Romerike mot pant i 15 lispund mel med halv bygsel i Rud, Trøgstad, med tilhørende sagfoss og kvernfoss, ugjenløst i 30 år, men allerede i 1625 ble lånet overtatt av borgermester Trond Klausen i Kristiania for 45 rd. (Kvittering 08.03.1625.) Skyldverdien av de jordeiendommene Christen satt med i 1618 var nesten 5 skippund tunge, og han betalte nesten 4 rd. i formuesskatt av dette.

    Fossen til Sø-Mysen hadde vært ansatt til en skyldverdi av 1 tønne korn i 1605, og den ble noe senere i århundret overtatt av adelsmannen Sten Villumsen Rosenvinge på Torsø. I forbindelse med en delegang mellom Sø-Mysen og Åsgård i 1695 ble det lagt fram en kopi av en kontrakt mellom Sten Villumsen og Hans Mysen, datert 02.07.1635. Alt tyder på at denne kontrakten gjaldt sagfossen, men siden kopien ikke var forseglet, ville ikke sorenskriveren godta den som gyldig saksdokument, og innholdet er derfor ikke nevnt i rettsreferatet. Landsskyldverdien av fossen var omregnet til 10 lispund tunge eller ½ skippund. Sten Villumsen døde i 1653, og arvingene kom til å sitte med denne parten i Sø-Mysen opp gjennom århundret. Fossens verdi ble redusert til 2½ lispund tunge og overtatt av brukeren på gården før 1723, mens den endelige innløsningen av fossen skjedde i 1729.

    Allerede Christen Hansen drev sagbruk i Mysen-fossen. Saga sto «paa Wilbiurdig Jørgen Wenstermands grund, baade Saug och dambstocken, och haffuer Sielff Skoug dertil.» Om driften av saga foreligger følgende opplysninger for tidsrommet 1612-1622:

Året: Skatt: Skåret: Avgift:
1612: 2 rd. 20 tylvter deler 6 mrk.
1613: 2 rd. 20 tylvter deler 6 mrk.
1614: 2 rd. 15 tylvter deler 4½ mrk.
1618: 2 rd. 12½ tylvter deler 3 ort 16 skl.
1620: 2 rd. 45 tylvter deler 3 rd. 1½ ort
1621: 2 rd. 25 tylvter deler 1½ rd. 1½ ort
1622: 2 rd. 40 tylvter deler 3 rd.

    I 1623 opplyser et bilag til landskattregnskapet at Søndre Mysen sag var ute av drift, slik at Christen ble fritatt for skatt av saga. Men han drev også kvern i fossen, og i 1621 betalte Christen ½ rd. i skatt av kverna.

"

Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Eedsberg Prestegielld».

    I Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 for Heggen og Frøland skibrede er alle jordparter angitt som odels- pante- eller kjøpegods. Etter den tids lovregler var hevds- og løsningstiden 30 år, slik at oppgitt odelsgods skulle ha vært i slektens eie fra senest 1594 med mindre makeskifte odel mot odel senere hadde funnet sted:
«Christenn Myßenn
    Wdj Staas [Staås i Skiptvet] - odelsgoeds - 15 Lpd
    Wdj Rud i Thrygstad Sogen - odelsgoeds - 15 Lpd
    Wdj Lunnde i Aschimsogen - odelsgoeds - 1 fxrg: [fjerding]»

    I 1625 byttet Christen Mysen bort en del av de gårdpartene han rådde over, mot Sø-Mysen, som han eide til han døde.

    Gården Smerkerud har vært bondegods så langt tilbake en kan følge gårdens eierhistorie, dvs. til omkring 1600. Den første kjente brukeren her var Torsten i 1593-1593. Christoffer Sø-Mysen var den gangen landherre til Smerkerud, siden han hadde lånt ut penger og fått Smerkerud i pant. Da han døde og Guri Knutsdatter giftet seg med Christen, ble det han som bestemte over hvem som skulle bruke Smerkerud. Gården lå øde (dvs. ubrukt) i 1604, men en Rasmus Torstensen fikk seg tilkjent gårdens bruk i 1607, så vidt en kan skjønne, og han har muligens vært sønn av den forrige brukeren. Bjørn Haraldsen var imidlertid bruker her i begynnelsen av 1600-årene. Far til denne Bjørn var formynder for sitt brorbarn Tore Smerkerud, og siden Bjørn var nærmest til å stå for gården, ble han av lagmannen dømt til å ha åsetet i Smerkerud inntil myndlingen kom «til skjels år og alder» (dvs. ble myndig). Saken om bygselretten gikk til lagmannen i Fredrikstad. Bjørn Smerkeruds far, Harald Knutsen Bakke i Rakkestad (bror av Guri Knutsdatter Sø-Mysen?) anla sak mot sorenskriver Lambrett Enevoldsen Prestby og meddomsmenn for to dommer angående Smerkerud. Den ene gjaldt Rasmus Torstensen, som i 1607 ble tilkjent bruken av Smerterud. Harald hadde skaffet seg den største eierparten i gården, og siden sønnen Bjørn hadde fått gården til bruk første gang av Christoffer Mysen og deretter av faren, krevde han at Bjørn fortsatt skulle få bruke den. Lagmannen tilkjente da også Bjørn retten til å være bruker. Dom ble avsagt 10.01.1609:
    «Rettergang Som Holdtis Pa Frederichstadt Raadstue denn 10 Januarij Anno 1609 Som vaar denn 3 søgnne effter hellig 3 Konnger daugh Offuerweerindis Torbiørnn Siffuordsen.
    Er denn sagh Jmmellom Chrestenn Hannßønn och Biørn Smerkerudt forligt om denn Affgrøde hannd haffuer Afførdt och deroffuer haffuer Lidt stoer schade Skall derfor giffue forne Chresten 3 goude thønner Saakorn Eenn tønne Rug och 4 laß høø och dermedt Alltingist Klartt Jmmellom dennom paa Alle Siider och huiis domme eller Breffue J denn Sag er ganngenn, schall weere dødt och Machtisløsß, och icke Adt komme Nogenn Aff partternne thill hinder eller schaade vdj Nogenn Maader.» (protokoll II, folio 23b, 26a-27a og 27b).

    En annen sak gjaldt en dom der sorenskriveren og meddomsmennene hadde fradømt Harald Bakke åsetet til Smerkerud den 24.09.1608, trass i de hjemmelsdokumentene Harald hadde lagt fram, og trass i at Harald hadde tilbudt Christen Mysen pantepengene. Harald Bakke og Christen ble forlikt. Christen skulle levere tilbake den avlingen han (etter avtale med Bjørn Haraldsen) hadde ført bort fra Smerkerud, nemlig 3 gode tønner korn, 1 god tønne rug og 4 lass høy, og deretter skulle ikke Christen befatte seg mer med Smerkerud eller den fjerdingen i Jaren som også tilhørte Harald Bakke til. (Forlik 10.01.1609, protokoll II, folio 23b-24a). Alle tidligere dommer om disse forholdene ble naturlig nok opphevd av lagmannen. 1