Biografi - Biography

Dronningkonsort.
Født omkring 1056.
Død 1103 på Oljeberget ved Jerusalem.

    Bodil kom fra en høybåren dansk slekt, heter det i Abbed Vilhelms stamtavle over de danske konger, av samme slekt som erkebispene Asser og Eskil. Bodil var faster til erkebisp Asser (Ascer) i Lund. Deres farfar var ifølge Saxo og Knytlingesagaen Galicieulv, som hadde vært på pilgrimsreise til St. Jakobsland (Galileen). Hennes farmor, som hun var oppkalt etter, var datter til Håkon Eriksen Jarl.

    Fra Dansk biografisk Lexikon.
  «Bodil - 1103, dronning. Hun var en datter til jarlen Thrugot Fagerskind. I følge Saxes beretning skal hun allerede ha vært gift med Erik Ejegod i begynnelsen av Oluf Hungers regjeringstid, da hun må ha fulgt ham i eksil til Sverige. Deres eneste barn var, så vidt kjent, den senere hertugen Knud Lavard. Saxe priser såvel hendes skjønnheten som hendes karakter, spesielt hennes overdrevne overbærenhet med hennes manns utsvevelser. Hun fulgte sin mann på hans reise til Det hellige land og nådde dit etter hans død. men døde der i 1103. Knytlingasagaens historier om henne må regnes som upålitelige. J. Kinch »

    Det er imidlertid uenighet om hvorvidt Bodil var Thrugots datter. Lars Hermanson skriver i sin doktorsavhandlig «Släkt, vänner och makt»:
  «Forskare som C.G. Schultz och Eric Christiansen hävdar att tolkningen av Bodil som tillhörande trundsläkten grundar sig på en missuppfattning. Något äktenskap mellan Thorgunna och den av Saxo omnämnde Thrugotus, far till Bodil, kan inte påvisas.
    C.G. Schultz hävdar att den bevarade latinska texten av Svend Aggesens 'Lex Castrensis', som år 1570 översattes från den danska förlagan av år 1430 av Claus Lyschander, felaktigt har tolkat Svend Aggesens uppgift att hans förfader Svend skulle vara son av en viss Thrugot. Lyschander har enligt Schultz helt enkelt missuppfattat den danska förlagan från 1430, vilken kallar Svend för "Swen Thrundasson", genom att inkorrekt tillämpa den latinska översättningen 'Sueno filius Thrugut'. Stephan J. Stephanius utgåva från år 1642 har sedan utgått från Lyschander, men emenderat benämningen till det grammatiskt riktiga (men troligen historiskt felaktiga) 'Sueno, filius Trugoti'. Lyschanders och Stephanius översättningar har således förvandlat ett matronymikon till ett patronymikon. Saxos 'Thrugotus' och Knytlingas 'Thorgot' (eller Thorgaut) behöver följaktligen inte ha något att göra med Trundsläkten. Bodils ädla härkomst måste således sökas på annat håll. Bodil beskrivs i abbot Wilhelms 'Genealogia' som 'Botilde regina de nobilissima Danorum prosapia orta'».

    Kong Erik hadde i ekteskapet med Bodil sønnen Knud Lavard, men med forskjellige friller hadde han andre sønner. Saxo gir en omstendig beretning av Bodils overbærenhet overfor disse kvinner, hun var endog som en mor for hans friller. Han lovpriser henne i den forbindelse som et lysende eksempel på kvinnetålmodighet.

    Bodil fulgte sin mann da han dro til det hellige land, og etter at han døde på Kypros, fortsatte hun reisen til Jerusalem. Hun døde på Oljeberget og ble begravet i Josafats Dal.

    Dronning Bodils navn står innskrevet i den gamle minnebok i Durham Domkirke i Northumberland ved siden av kong Eriks i en gruppe med nordiske navn. 1

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Bodil Thurgotsdatter (* ca. 1056 - † 1103) var dansk dronningskonsort i ekteskap med kong Erik I av Danmark.
    Hun var datter til den danske jarlen Thurgot Fagerskind († ca. 1070) og Thorgunna Vagnsdatter (* ca. 1030) og søster til Svend Thrugotsen. Hennes farfar, kalt Galicieulv i "Knytlinga Saga", var kjent som en pilegrim til Santiago de Compostela i Spania. Hennes familie antas å være knyttet til vikingfamiliene i Northumberland i England og som dronning er hun oppført som velgjører til bispedømmet i Durham.

    Hun og ektefellen var begge etterkommere til kong Svend I Haraldsson Tjugeskjegg av Danmark.

    Det antas at hun ble gift med Erik før 1086, da hun og mannen bodde i eksil i det svenske hoffet under kong Olav Hunger av Danmarks regjeringstid fra 1086 til 1095.
    Samtidige kronikører berømmer hennes skjønnhet og karakter. Saxo berømmet henne for hennes toleranse overfor ektemannens utroskap, og det ble hevdet at hun til og med bidro til å gre håret til elskerinnene. Omkring år 1100 fulgte hun sin mann på en pilegrimsreise til Jerusalem. Han reiste med hest, og hun med vogn. Erik ble syk og døde av feber i Pafos på Kypros i 1103, men Bodil fortsatte pilegrimsreisen og nådde Jerusalem senere det året. Hun døde der og ble gravlagt på Oljeberget, eller ved foten av berget i Josafat-dalen.

Senere status.
    I 1170 introduserte kong Valdemar kristen suksesjon i kongeriket Danmark, og Bodil ble erklært å være den eneste "sanne hustru" til sin ektefelle og mor til det regjerende kongehus i Danmark. Hun ble nå gitt et hellig fremtredende som sådan.
    I følge kirkeloven ville imidlertid hennes ekteskap fortsatt være ulovlig, da hun og ektefellen var i slekt. Dette ble derfor lenge ignorert i historieskrivningen, og hun ble i stedet lenge fremstilt som en halvsøster til den tyske romerske keiseren Henrik. Som sådan skulle hun ha blitt tatt som krigspris av Erik. Denne tilpasning av historien kan sees på som en følge av den nye loven som ga ulik status for barn født i, henholdsvis utenfor, ekteskap.» 2