??? Gyrdsdatter(?) Skidaker

>
ff
Ingjald Guttormsson på O. Født omkring 1330 på O, Vang (HE). Sysselmann.
fm
Cecilia Sigurdsdatter på O. Død før 1370. Hustru.
mf
Eivind Astesson Botner.
mm
Tora ???.
f
Gyrd Ingjaldsson på O.
m
??? Eivindsdatter. Født omkring 1360 på Botner, Løken, Høland (AK).
Gift Peder Gudleiksen Skidaker. Født omkring 1404 på Skjåk [Skidaker], Skjåk (OP).
Cecilie Pedersdatter Skidaker.

Levde omkring 1480.
    Peder Gudleiksen på Skidaker og hans hustru hadde trolig følgende barn (minst):
Cecilie, gift med Guttorm Endridsen [Bratt] på Bjølstad.
En sønn, gift og med et barn som døde i sped alder. 1

    Det råder uenighet om hvem som var Peder Gudleiksen Skidakers hustru og mor til Cecilie Pedersdatter Skidaker hvilket er naturlig da det ikke foreligger noen håndfaste bevis.
    Jeg har valgt å gjengi deler av denne diskusjonen hvori Tore H. Vigerust konkluderer med at hun trolig var datter til Østen Godesson på By i Veldre, mens andre som har deltatt i diskusjonen – Engebret Hougen, Odd Ottesen og Klaus Johan Myrvoll – anser at hun trolig var datter til Gyrd Ingjaldsson på O i Vang og søster til Jon og Eivind Gyrdsson.
    Det framgår av diskusjonen at det ikke kan føres sikre bevis når det gjelder Cecilie Pedersdatters mor og morforeldre. Om man vil angi hennes mulige forfedre må det derfor baseres på indisier.

    Litt bakgrunn når det gjelder gårdene Lier og By i Veldre.
    Ekteparet Guttorm Endridson [Bratt] og Cecilia Pederdatter Skidaker på Bjølstad foretok i 1500 et jordskifte med biskopen på Hamar, der biskopen fikk 2 ødegårder ved By i Veldre på Ringsaker, Grini («Grænninæ») og Lier, mot at Guttorm og Cecilia fikk Angard (Arnegard) på Dovre og ødegården Hallvordshus (DN II 1010):
    Sammendrag:
  «Biskop Herman af Hammer mageskifter til Guttorm Endridssön Bratt og Hustru Cecilia Petersdatter Gaardene Arnegaard og Halvardshus paa Dovre i Gudbrandsdal imod Grönnin og By paa Veldre (Hedemarken), som nu lagdes til St. Katharinas Alter i Domkirken.»
    I 1610 kom det opp en sak for Herredagen om By, der det framgikk at By for ca. 80 år siden var «dj Bratter fra kommen» til bispestolen på Hamars eie og at Lars Persson Bratt (sønnesønn til Øystein Bratt) hadde krevd åsete på gården i 1601 (NHD 2. r., bd. 2, s. 89 ff.).
    Altså må også By – som var en noe større gård enn de nevnte ødegårdene – ha tilhørt Bratt-ætten. I og med at Cecilia var med ved jordskiftet med Hamar-biskopen, må gårdene på Ringsaker ha vært hennes arvegods.
    Og da kommer vi til et interessant dokument som også lå i Bjølstad-arkivet. Det er et vitneprov fra 1448 om eiendomsretten til Lier (DN III 797):
    Sammendrag:
  «Ravald Niklissön, Lagmand paa Oplandene, optager forskjellige Vidnesbyrd, som Eystein Godenssön förte om sin Ret til en Ödegaard Lider i Fylkeshaugs Sogn (Hedemarken), imod Jon Gyrdssön, hvis Farfader Ingjald havde faaet Gaarden med sin Hustru Cecilia af Hr. Sigurd (Hafthorssön) i Giske, og hvis Fader Gyrd solgte den til Goden Leikssön.»
    Her framgår det at gården i sin tid var eid av «herra Siughwrdh Gidhzskoo, d.e. ridderen og riksrådet Sigurd Havtoresson († ca. 1392) fra Sørum-ætta, men som ble gitt til hans datter Cecilie og hennes mann, sysselmannen Ingjald Guttormsson på O. Gården gikk videre fra Ingjald via hans enke til sønnen Gyrd Ingjaldsson som solgte den til Goden Leiksson. Nå ville Gyrds sønn, Jon Gyrdsson, ta tilbake gården på odel fra Godens sønn, Øystein Godensson.
    Vi kjenner ikke rettens avgjørelse, det som ble tatt vare på i Bjølstad-arkivet er bare dette vitneprovet. Likevel må en tro at Jon Gyrdsson hadde en god sak, da en kunne kreve å løse inn odelsgods innen det hadde gått 60 år. Da det var partenes fedre som gjennomførte handelen (Gyrd og Gode) er det lite trolig at det hadde gått så lang tid.
    For at Jon ikke skulle få innløst eiendommen – som han helt klart hadde odelsrett til – må salget ha funnet sted før 1387. Det er mulig, men ikke spesielt trolig. Gyrd er bare nevnt en gang i forbindelse med en gave til bispestolen i Oslo i biskop Øysteins jordebok i 1390-årene (RB, side 213), og Gyrd kan være født så tidlig som i 1360-årene. Hans sønner, Jon og Eivind Gyrdssønner er nevnt første gang i 1438 (Eivind) og 1443 (Jon), så Gyrd kan ha levd til et godt stykke ut på 1400-tallet.

    I det følgende vil jeg peke på de viktigste argumenter som skiller de to oppfatningene:
    Vigerust finner det sannsynlig at Østen Godensson og hans far var gårdbrukere på By i Veldre, der tvisten om Lier foregikk i 1448. Lier var en ødegård som ble brukt som slått under nabogårder. Han hevder at sammenhengen burde være at Østen Godensson beholdt gården Lier etter rettssaken i 1448 (derfor ble dokumentet bevart) og fikk en datter gift til Skjåk (Skidaker) i Skjåk, som ble Cecilie Petersdotters mor, eller at folket på Bjølstad arvet gården Lier på en mer infløkt måte etter Østen Godensson. På denne måten får vi forklaringen på hvorfor Øystein (Østen) Bratt Guttormsson fikk sitt fornavn – ved oppkalling. «Motparten» finner det mer trolig at Jon Gyrdsson vant rettssaken, overtok Lier og at hans mulige søster, mor til Cecilie Pedersdatter Skidaker arvet Jon (hvilket også kan forklare hvorfor dokumentet bevart). De påpeker videre at Cecilie Pedersdatters fornavn var sjeldent i Gudbrandsdalen og at hun trolig ble oppkalt etter sin mulige farmor, Cecilia Sigurdsdatter på O.
    Vigerust skrev: «Det er jo rimelig at Jon etterlot seg etterslekt.» Det er imidlertid grunn til å anta at Jon Gyrdsson ikke etterlot seg etterkommere, siden broren Eivind Gyrdsson synes å ha flyttet tilbake fra Botner i Høland til O på Vang.
    Vigerust mener at om det skulle konstrueres et slektskap mellom O- og Bratt-ættene burde Jon eller Eivind ha hatt barn gift til Bjølstad, Men om Jon Gyrdsson fikk innløst Lier, må denne gården – sammen med Grini og By – ha kommet til Cecilia Pedersdatter fra ætta på O, Hun må da ha tilhørt denne ætta, var trolig søster til Jon og Eivnd og arvet sin bror Jon.
    Vigerust påpeker at Bratt-slekten ikke kom i nærheten av adelskap før i 1520-årene, men her må vi gå ett ledd tilbake hvorved det kan påpekes at slekta på Skidaker var «ættestor»! Cecilies farfars far, Peder Gudleiksen, har tilhørt en fremstående ætt. Han var i nær slekt med en av de fremste menn i landet, ridderen Olav Haakonsen på Nesøya, og med den rikeste bonden i Gudbrandsdalen, Baard Trondsen, uten tvil også med erkebiskop Eskil i Nidaros. Cecilies far, Peder, arvet ett stort jordegods etter sin fars søster – Lucia Sigurdsdatter på Skidåker.

    Jeg har etter dette valgt å føre Peders hustru som en mulig datter til Gyrd Ingjaldsson på O og søster til Jon og Eivind Gyrdsson med en ?-markering bak navnet som
        «??? Gyrdsdatter(?) Skidaker»
for å uttrykke usikkerhet.

    Fra Engebret Hougens «Ættesoge for Gudbrandsdalen», bind II, side 147-149.
  «No var Ingjald Guttormsson i O vaksen i 1346. Han er nemnt 14. februar 1358 og 4. august 1361 (DN II 274, DN IV 389 og DN III 320) som sysselmann på Toten og må vera født pålag 1325. Det er tenkjeleg at han var enkjemann då han gifta seg med Cecilie Sigurdsdotter, kanskje eit år mellom 1355 og 1360, men det er ikkje særleg grunn til å tru det. I alle høve var Cecilie mor åt borna hans, så vidt ein har kjennskap til det. Fyrst i 1360-årom pålag er sonen Gyrd komen til verda, truleg var han den einaste som levde opp. Han hadde to søner, Eyvind og Jon Gyrdssøner, som er nemnt. Den fyrste i 1438 og 1471, den andre i 1438 og 1448 (DN I 272, DN I 889, DN II 817, DN IX 288 og DN III 797) som vaksne. Eyvind var openbert svært gamal i 1471, pålag 80 år. Syster deira, som det er rekna med skulle vera født ikr. 1400, vert som ein ser jamngamal med ektefellen Peter Gudleiksson.
    Eg har tidlegare nemnt, at Guttorm Eindridsson Bratt og Cecilie Petersdotter åtte to øygarder "ved By på Veldre", Gønnin (Grini) og Lier, og det er openbart at det er ho som har teke dette godset med seg inn i ekteskapet. 19 Januar 1500 (DN II 1010) makeskifta dei i Hamar desse gardane med biskop Herman, og fekk istaden Arngard og Hallvardshus på Dovre. Sjølsagt kan det ikkje vera sonen Eystein som har fått dette med Thora Tordsdotter Tjerne for dei var enno ikkje gifte, og far hans rådde heller ikkje for dette godset.
    Pålag 50 år føre dette vart det skrive eit diplom. Det er dagsett By på Veldre 2. april 1448 (DN III 797), og fortel at lagmannen i Oppland Ravald Niclisson tok opp prov i ei sak mellom Jon Gyrdsson og Eystein Godensson om garden Lier på Veldre. Lagmannen kunngjer at han tok opp vitnemål av Unna Vesetesdotter, som prova at mor hennar hadde sagt til Gudrun Olavsdotter at Håkon på "Sandhastad som kona wpp col saath a Lidhar" heilt til det brann opp av vådeeld, hadde sagt at han hadde Lier til låns av hr Sigurd i Giske, far åt kona Cecilie. Sigurd Leiksson vitna at far hans, Leik Trondsson, hadde sagt at i så mange år som han "sloo offwær Lidhar" leigde han det av ingen annan enn Ingjeld i O eller hans kone Cecilie, og at sonen deira, Gyrd i O hadde selt det til Goden Leiksson. Ingrid Sigurdssdotter vitna at Leik Trondsson hadde betalt Ingjeld landskyld av Lidhar, at Cecilie etter Ingjeld døydde baud fram Lidhar til Øystein Narvesson, som då satt på Bargauster, at Gyrd Ingjaldsson sidan hadde det til han selde åt Goden Leiksson. Vidare vitna Alv Eysteinsson, Sjugurd Haraldsson og Torstein Toresson, at det i Fylkeshaug sokn er 2 øygarder Lid, og den 3. heiter Lidhar. Til slutt vert der skrive, at Eystein Godensson førte desse vitne om retten sin til Lidhar Øygard i sak mot sonesonen åt Ingjeld, Jon Gyrdsson.
    Ein ser at dette er eit opptak av prov, som er gått føre saka vart oppteken til doms, og kva dommen vart er ikkje kjent. Men vi ser at hr. Sigurd Haftorsson åtte fyrst Lier. Han har gjeve til, dottera Cecilie, (frilledottera arva ikkje). Sonen hennar med Ingjald Guttormsson, Gyrd, selde øygarden åt Goden Leiksson. No har openbart Jon Gyrdsson reist odelssak. Sjølv om vi ikkje veit om Jon Gyrdsson fekk medhald hjå lagmennen, er det klårt at når senare Guttorm Endridsson Bratt og Cecilie Petersdoter åtte Lier, kan det ikkje vera arv frå Goden Leiksson eller sonen Eystein Godensson, men det må vera frå slekta på O. Det må ha vore slik, ikkje så mykje avdi Bjølstadfolket åtte Lier seinare, men avdi dette diplomet ligg på Bjølstad. Som heimelsdokument ville det ha vore utan verd såframt Jon Gyrdsson hadde tapt saka, men som heimelsdokument har dei teke hand om det på Bjølstad til denne dag.
    Det er ikkje mykje som ligg føre om etterslekta åt Gyrd Ingjaldsson. Det synest ikkje å vera kjente diplom som det er mogeleg å byggja vidare på. Det ligg føre tradisjon om at Eyvind Gyrdsson skal vera stamfar for Botnerætta – det har truleg då vore gjennom kvinneled, medan Jon Gyrdsson truleg ikkje hadde etterslekt.» 2

.    Fra Odd Ottesens «Slekten Botner i Høland».
  «Embret Hougen har i en artikkel vist at Peter Gudleiksson d.y. (ca. 1404-1482) på Skiaker i Vågå var gift med en datter av overnevnte Gyrd Ingjaldsson. Og i 1500 eide Peter Gudleikssons datter Cecilia Petersdatter gården Lier, så Jon Gyrdsson må ha vunnet tvisten med Østen Godesson. Cecilia Petersdatter var gift med Guttorm Eindridsson Bratt på Bjølstad i Heidal som levet ennå i 1529, og i 1500 makeskiftet de ødegårdene i Lier og Grini ved By på Veldre mot en annen gård. Begge disse gårdene må ha tilfalt Cecilia Petersdatter ved arv, og det er sannsynlig at også hovedgården By hører til blant hennes arvegods, Senere generasjoner av Bratt-slekten eide også gården Glestad på Veldre, og også denne kan i sin tid være arvet av Cecilia Petersdatter. Det er rimelig å tro at alt dette arvegodset på Veldre i Bratt-slektens eie opprinnelig stammer fra Sigurd Haftorssons datter Cecilia på O.
    Jon Gyrdsson har trolig vært den eldste av brødrene selv om Eivind nevnes først i brevet av 1443. Men dette brevet er åpenbart ført i pennen – om enn ikke bokstavelig – av Eivind som også er den eneste av brødrene som nevnes ved navn i selve teksten, og trolig har han beseglet det alene. Jon nevnes ved navn bare under selve brevteksten, mens de i teksten omtales om "wy brøderrenne". Som antydet har Eivind trolig bodd på Botner på denne tiden, mens broren Jon, som eldste sønn åpenbart har overtatt farsgården i O, Vang.
    Det er ting som tyder på at Jon Gyrdsson har avgått ved døden en tid etter 1448 uten å etterlate seg livsarvinger. For det første må hans søster ha arvet godset på Veldre, ettersom Cecilia Petersdatter i 1500 eide gården Lier som Jon førte sak om. For det andre synes Eivind Gyrdsson å ha flyttet bort fra Høland igjen. I alle fall nevnes han flere ganger som lagrettesmann og medbesegler av diplomer utstedt på Hamar, nemlig i 1457, 1462, 1466. 1469 og siste gang 22. mars 1471. Hele denne tiden har Eivind Gyrdsson formodentlig bodd på farsgården O som ligger like ved Hamar, og som han kan ha overtatt etter sin brors død» 3

    Utdrag av møtereferat i Genalogen fra NSF's temakveld om slekten Bratt 28.12.1998
forfattet av Tore H. Vigerust:
  "«. Bratt, Guttorm Eindridsessons ætt.
....
    Da dette er et møtereferat, ingen selvstendig artikkel, skal jeg nøye meg med å ta opp et lite problem. Det gjelder spørsmålet om Guttorm Bratt Endridssons kone, Cecilie Petersdotter av Skjåk-ætten fra Skjåk, var av kongsætt. Ingen forskere har påvist en slik slektsmessig sammenheng. Cecilie skulle angivelig være datter av en ukjent søster til adelsmennene Eivind Gjordsson (på O i Vang på Hedemarken) og Jon Gjordsson (på Botner i Høland i Akershus), kjent i tiden 1438-1471. Disse to tilhørte O-ætten og stammer riktig nok fra kong Håkon 5 Magnusson. Deres etterkommere skal søkes i den senere O-ætten og Botner-ætten fra Høland *). Det er helt åpenbart at bønder på 1600-tallet der er etterkommere til kongsætten Sverre-ætten.
    *) Jf. Odd Ottesen: Slekten Botner i Høland (utg. Høland Historielag 1982). Jeg er uenig med Ottesen i måten han har koblet den eldre og den yngre O- og Botner-ætten sammen; – dette problemet må utforskes videre.
    I et dokument 1448, som stammer fra arkivet på Bjølstad, gis slekten Bratts hjemmel til gården Lier i Veldre i Ringsaker, som slekten på Bjølstad eide i år 1500 (DN III 797 datert 02.04.1448 og DN II 1010 datert 19.01.1500). Gården var tidligere solgt av Gyrd Ingjaldsson i O til Goden Leiksson, og i 1448 ble Godens sønn, Østen Godensson, stevnet av Gyrds sønn, Jon Gjordsson, for gården. Rettsforhandlingene ble ledet av lagmannen Ravald Niklesson (Ravald Niklessons ætt) og ble ført på By i Veldre i Ringsaker. Det var Østen Godensson som rådde over ødegården Lier og lagmannsbrevet endret ikke noe på dette – saken ble utsatt. Det videre utfallet er ikke kjent, men siden arkivet fra Bjølstad er såpass rikholdig, er det uriktig å konkludere med andre rettsavgjørelser enn det som er kjent. Brevet forteller med andre ord at gården nå eies av Østen Godensson.
    Østens motpart, Jon Gjordsson, bodde trolig på denne tiden på Botner, mens hans bror på samme tid bodde på O. Hvis en skulle oppkonstruere andre rettsutfall av saken enn det som er kjent, og hevde at Jon Gjordsson senere var eier av Lier, blir det vanskelig å forklare gårdens videre arvegang. Det er jo rimelig at Jon etterlot seg etterslekt. Hans bror, Eivind, var ikke part i saken 1448, og kan også ha etterlatt seg etterslekt. Skulle det konstrueres slektskap mellom O-ætten og Bratt burde jo helst Jon eller Eivind ha barn gift til Bjølstad. Men det er det ikke plass til.
    Det ville da også være merkelig at Bjølstad-arkivet, et av de best bevarte norske middelalderarkiv med innpå 40 pergamenter eldre enn 1500, ikke inneholder ett eneste dokument fra O-ætten, noe som viser at de Bratter ikke stammer fra denne ætten. O-ætten tilhører den etablerte solide adelen i middelalderen, med kongstjeneste, mens Bratt på Bjølstad knappest kommer i nærheten av adelsskap før i 1520-årene.
    Det er sannsynlig at Østen Godensson og hans far var gårdbrukere på By i Veldre, der saken foregikk i 1448. Gården Lier som saken dreide seg om, var en ødegård som ble brukt som slått under nabogårder. Derfor burde sammenhengen være at Østen Godensson beholdt gården Lier etter 1448 (derfor ble dokumentet bevart) og fikk en datter gift til Skjåk i Skjåk, som ble Cecilie Petersdotters mor, eller at folket på Bjølstad arvet gården Lier på en mer infløkt måte etter Østen Godensson. På denne måten får vi forklaringen på hvorfor Øystein (Østen) Bratt Guttormsson fikk sitt fornavn – ved oppkalling.» 4

    Fra Jakob Skjedvoll: «Den eldre Bjølstadslekta»:
  «Om anene hennar har det vore skrive mykje, men kjeldegrunnlaget er for det meste svært tunt. N. Stene drøfta slekta hennar nokså stutt i artikkelen Erkebiskop Eskils slekt i 1936. Engebret Hougen har ei omfattande drøfting i Ættesoge for Gudbransdalen. Han tek sjølv atterhald om at somt av dette kan vera svært usikkert. Tore Hermundsson Vigerust drøftar i eit møtereferat i Genealogen nr. 1/1999 særleg morsslekta til Cecilie Petersdotter og seier seg uenig i konklusjonane til dei to fyrste om at ho kunne stamme frå kongehuset gjennom ætta på O. Ein gjennomgang med ei tilfredsstillande utgreiing vil bli for omfattande for dette arbeidet og må utstå til ein sjølvstendig artikkel.» 5

    Fra Klaus Johan Myrvolls «Ivar Kleiven og ættegranskingane hans», side 352-354.
  «So var det morsætti åt Cecilia Petersdotter, som det hev vore ulike meiningar um. Her hev me ikkje nokon solid dokumentasjon å byggja på, men likevel mange indisium. Som Kleiven nemner (s. 265), gjorde ekteparet Guttorm og Cecilia eit jordskifte med biskopen på Hamar i 1500, der biskopen fekk tvo øydegardar ved By i Veldre i Ringsaker, Grini ("Grænninæ") og Lier (ikkje By, som Kleiven skriv), mot at Guttorm og Cecilia fekk Angard (Arnegard) på Dovre og øydegarden Hallvordshus (DN II nr. 1010). Seinare budde ei grein av Bratt-ætti på By i Ringsaker, og i 1610 kom det upp ei sak for herredagen um By, der det gjeng fram at By for um lag 80 år sidan var "dj Bratter fra kommen" og yver i eiga åt bispestolen på Hamar, men at Lars Persson Bratt (soneson åt Øystein Bratt) hadde kravt åsæte på garden i 1601 (NHD 2. r., bd. 2, s. 89 ff.). *)
    *) Den juridiske bakgrunnen her er punkt 2 i Truid Ulfstands og Claus Bildes resess av 1539, som gav den som kunde prova at han var rett odelsmann til ein eigedom som var komen under kyrkja, fyrsteretten til å bygsla eigedomen når han vart ledig.
    Med andre ord må òg By, som var ein noko større gard enn dei nemnde øydegardane, ha høyrt til Bratt-ætti. I og med at Cecilia er med i jordskiftet med Hamar-biskopen, må gardane i Ringsaker vera arvejordi hennar. Og då kjem me til eit interessant dokument, som òg fanst i Bjølstad-arkivet: Det er eit vitneprov frå 1448 um eigedomstilhøvi til Lier (DN III nr. 797). Her gjeng det fram at denne garden i si tid var ått av "herra Siughwrdh Gidhzskoo", d.e. riddaren og riksråden Sigurd Havtoresson (d. ca. 1392) av Sørum-ætti, men vart gjeven dotteri Cecilia og mannen hennar, syslemannen Ingjald Guttormsson på O (i Vang på Hedmarka), og at garden gjekk vidare frå Ingjald og enkja Cecilia til sonen Gyrd Ingjaldsson, som hadde selt honom til ein Goden Leiksson. No (i 1448) vilde son til Gyrd, Jon Gyrdsson, taka attende garden på odel frå son åt Goden, Øystein Godensson.
    Me fær ikkje vita utfallet av saki; det som er teke vare på og som hev vore gøymt i Bjølstad-arkivet, er berre dette vitneprovet. Likevel må ein ha grunn til å tru at Jon Gyrdsson hadde ei god sak, for ein kunde krevja å løysa inn odelsgods innan det hadde gjenge 60 år. I og med at det er federne åt partane som her hev gjenomført handelen (Gyrd og Goden), er det lite trulegt at det hev gjenge so mykje som 60 år. Av vitneprovet gjeng det fram at Jon ikkje hadde åmaga på Lider "for æn j ffiordh", d.e. i 1447. For at Jon ikkje skulde få løyst inn att eigedomen (som han heilt klårt hadde odelsrett til), måtte då salet ha hendt fyre 1387. Det er mogelegt, men ikkje serleg trulegt. Gyrd er nemnd einaste gong i live i samband med ei gåva til bispestolen i Oslo i biskop Øysteins jordebok i 1390-åri (RB, s. 213), og Gyrd kann ha vore fødd so tidleg som i 1360-åri, men sønene hans, Jon og Eivind Gyrdssøner, er nemnde fyrste gong i 1438 (Eivind) og 1443 (Jon), so Gyrd kann ha levt til eit godt stykke ut på 1400-talet.
    Dersom Jon Gyrdsson fekk løyst inn att Lier, må denne garden (i lag med Grini og By) ha kome til Cecilia Petersdotter frå ætti på O, og ho hev då høyrt til denne ætti på morssida. Endå eit indisium for den hypotesen gjev sjølve namnet hennar: Cecilia er eit sjeldsynt namn i Gudbrandsdalen, men med tilknytingi til O kann Cecilia Petersdotter vera uppattkalla etter Cecilia Sigurdsdotter. Ettersom den eldre Cecilia var dotter åt ein av dei fremste mennene i riket, Sigurd Havtoresson, og sonedotter åt Agnes, dotter åt Håkon 5. Magnusson (konge 1299-1319), kunde det vera serskilt grust å kalla upp att henne.
    Det var som nemnt Nicolai Stene som i 1936 synte den ættesamanhengen Cecilia Petersdotter stod i på farssida ("Skjåk-ætti"), men når det galdt morssida, ymta han berre: "Cecilia må sikkert være opkalt efter hustru Cecilia i O" (s. 210).
    Engebret Hougen gjorde samanhengen eksplisitt i Ættesoge for Gudbrandsdalen (bd. 2, s. 146 ff.) med mykje av dei same argumenti som eg hev lagt fram ovanfor. Sidan hev det vore gjengs læra at Brattætti hev kongelegt upphav gjenom Cecilia Petersdotter, og ættlina attende til Håkon 5. hev gjenge att i mykje av sekundærlitteraturen. Det er fyrst i nyaste tid at det hev vore sått tvil um denne ættlina, i ein artikkel som Tore H. Vigerust publiserte i medlemsbladet åt Norsk slektshistorisk forening, Genealogen, i 1999. Vigerust hevdar her at Lier mest truleg vart verande i eiga åt Øystein Godensson, og at han hev ått og butt på By (Grini nemner han ikkje), og at mor til Cecilia Petersdotter kann ha vore dotter hans. Vigerust dryfter ikkje kor sannsynlegt det er at Jon Gyrdsson ikkje skulde vinna fram med odelssøksmålet sitt, og han ser burt frå Cecilia-namnet, men gjer i staden eit poeng ut av at son åt Cecilia heitte Øystein – det skulde kunna vera uppattkalling etter Øystein Godensson. Det er ikkje råd å konkludera definitivt i denne saki med det sparsame kjeldetilfanget me hev, men alt i alt må ein segja at det meste dreg i retning av at Cecilia Petersdotter høyrde til O-ætti på morssida og soleis ætta frå dei gamle norske kongane. Både ei kritisk-kontekstuell tolking av vitneprovet frå 1448 og ein onomastisk analyse (Cecilia-namnet) peikar på det. Når kongeleg nedætting kunde vera mogeleg i dette sjiktet reint sosio-økonomisk, er det av di det millom kongane og Bratt-ætti var tvo frilledøtter: fyrst Agnes Håkonsdotter og so Cecilia Sigurdsdotter.» 6

    Brev fra Svein Arnolf Bjørndal (14.01.2022):
  «Jeg syntes vel kanskje Myrvold kunne tatt seg tid til å imøtegå andre argumenter Vigerust også fremførte (han kan selvfølgelig ha gjort det i foredraget hos NSF), så jeg fant ut at jeg måtte prøve å se på det selv:
    Både Tore H. Vigerust og Klaus Johan Myrvold har tatt utgangspunkt i den samme hypotesen fra Engebret Hougen i "Ættesoge for Gudbrandsdalen", bd. II, men altså kommet frem til ulikt ståsted. Vigerust har argumenter som Myrvold ikke går inn på. Jeg tenker å kommentere disse nærmere her.
    Det er ukjent hvem som eide By og ødegården Grini i 1448. For at Jon Gyrdsson skulle ha interesse av å ta tilbake Lier på odel, gir det kanskje mest mening dersom det var han som eide de to andre gårdene allerede i dette godskomplekset, heller enn at han bare ønsket å få tilbake en isolert ødegård, langt fra O (drøyt 2,1 mil i luftlinje). Trolig har han uansett hatt leilendinger på de gårdene, siden han selv bodde på O. Øystein Godensson kan godt ha vært en av dem. Det ser i hvert fall ut til å ha vært leilendinger der både før og siden. Iflg. Veldre bygdebok bodde en Sigurd på By i 1348. Hans far het Håvard. I 1514 betalte Amund i By gjengjerd, og i 1528 betalte Oluf på By samme skatt.
    Vigerust skriver: "Det er jo rimelig at Jon etterlot seg etterslekt." Det er imidlertid grunn til å anta at Jon Gyrdsson ikke etterlot seg etterkommere, siden broren Eivind Gyrdsson synes å ha flyttet tilbake fra Botner i Høland til O. Han er i hvert fall lagrettemann og medbesegler av diplomer utstedt på Hamar i 1457, 1462, 1466, 1469 og siste gang 22/3 1471. Dette er nevnt i Odd Ottesens bok "Slekten Botner i Høland" (1982), en bok Tore H. Vigerust kjente. Han var kritisk til Ottesens hypotetiske kobling av den eldre og den yngre ætten på Botner, men jeg har ikke registrert at han har hatt motargumenter mot at Jon Gyrdsson trolig døde uten etterkommere, som også nevnes av Hougen. Omkring 1550 er det brødrene Gudbrand Hallesen og Eivind Hallesen på hhv. Botner i Høland og O i Vang, de var sønner av Halle Torkildsen Botner og Gjøa Mogensdatter. Gudbrand og Eivind Hallesønner er åpenbart på en eller annen måte etterkommere av Eivind Gyrdsson, som altså i utgangspunktet bebodde og eide Botner, som nok kom fra Jon og Eivind Gyrdssønners morsside, og så har han arvet O da Jon falt fra. I lys av dette er det jo mulig at en evt. søster kan ha arvet det Jon hadde eid i By-komplekset, gitt at han fikk tilbake eierskapet i Lier. Noen av disse gårdene, Grini og/eller By kunne hun kanskje ha arvet etter foreldrene allerede. Hvis ikke, må man jo formode at hun har arvet noe annet etter sine foreldre, og at By-komplekset kom til etter Jons død.
    Vigerust skriver, angående saken om Lier i Veldre: "Det videre utfallet er ikke kjent, men siden arkivet fra Bjølstad er såpass rikholdig, er det uriktig å konkludere med andre rettsavgjørelser enn det som er kjent." Men siden Brattene også i tidligere tider eide By, som Lier hørte under, og det meg bekjent ikke eksisterer noe brev på dette som er bevart i Bjølstad-arkivet, så er det jo åpenbart ting som mangler, uansett hvor rikholdig Bjølstad-arkivet er. Det samme gjelder ødegården Grini under/ved By. (Og det er uavhengig av hvem som faktisk eide By og Grini på den tiden da Jon Gyrdsson tok opp saken om Lier mot Øystein Godensson).
    Vigerust skriver også, vedr. sosial posisjon: "O-ætten tilhører den etablerte solide adelen i middelalderen, med kongstjeneste, mens Bratt på Bjølstad knappest kommer i nærheten av adelskap før i 1520-årene." Men nå var det jo ikke en Bratt som giftet seg med den *eventuelle* datteren fra O, men Peter Gudleiksson. Han arvet et svært jordegods fra Lucia Sigurdsdotter på Skiåker, som igjen var beslektet med ridderen Olav Håkonsson til Nesøya. Hougen har en, synes jeg i hvert fall, fornuftig hypotese for slektskapet til Lucia og også hennes forbindelse til Olav Håkonsson. Tar man disse tingene i betraktning, synes det vel som om Peter Gudleiksson må ha vært av god nok ætt, selv om han personlig ikke er kjent med noe kongelig ombud. Når så Cecilia Petersdotter gifter seg med Guttorm Eindridsson Bratt på Bjølstad, har det gått ytterligere en generasjon. Ellers er det nærliggende å sammenligne med Munk/Blakar-ætten her: Lasse Olavsson Munk giftet seg med Birgitte (Henningsdotter), datter til væpneren og undersysselmannen Henning Guttormsson. Det er meg bekjent ingenting som tyder på at Lasse Olavsson Munk var spesielt fremtredende. Viktigere er det at det samme synes å kunne sies om slekten på Botner på den tid Gyrd Ingjaldsson giftet seg med en datter derfra, gitt at Ottesens hypotese om at han var gift med en datter av Eivind Astesson og hans kone Tora er riktig. Eivind Gyrdsson kunne dermed være oppkalt etter sin morfar.
    Øystein/Eystein synes å ha vært et relativt vanlig navn i Gudbrandsdalen på 1400-tallet, se Jakup Skjedsvoll: "Den eldre Bjølstadslekta" (Gudbrand 3/2008). Han tok der for seg menn som het Øystein Guttormsson. Menn med annet patronym har sikkert også eksistert. Vi kjenner bare den ene sønnen til Guttorm og Cecilia, og vet ikke hvilke flere barn de kan ha hatt. Det ville vel vært naturlig om det hadde vært en Peter etter Cecilias far, eller en Eindrid/Endre etter Guttorms far. Peter kan være kalt opp igjen i neste generasjon. Det kunne jo tyde på at Eystein hadde en bror Peter/Peder som ikke levde opp. Uansett kan vi ikke dermed med sikkerhet fastslå at det var akkurat Øystein Godensson som Eystein Guttormsson ble oppkalt etter. Ingebjørg, Guttorms mor, kan jo også ha vært en Eysteindatter.
    Hougen var skråsikker på at Cecilia Petersdotters mor var fra O. Kildene tilsier imidlertid ingen slik skråsikkerhet, som Vigerust med rette påpekte. Likevel er det ikke umulig, når man imøtegår argumentene hans fra Genealogen nærmere. Jeg lander derfor på at Myrvolds nye argumentasjon for forbindelsen til O kan ha mye for seg (i hvert fall sett i sammenheng med imøtegåelsen av andre punkter i Vigerusts artikkel i genealogen), selv om endelig konklusjon ikke kan trekkes.» 7

 

  1. Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind II, side 148. Tore H. Vigerust: «Adelsnytt», Genealogen nr. 1 1999, side 45.
  2. Engebret Hougen; Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind ii, side 147-149.
  3. Odd Ottesen: «Slekten Botner i Høland».
  4. Tore. H. Vigerust. Utdrag av møtereferat i «Genalogen» fra NSF's temakveld om slekten Bratt 28-12-1998.
  5. Jakob Skjedvoll: «Den eldre Bjølstadslekta». Gudbrand 3/2008.
  6. Klaus Johan Myrvoll: «Ivar Kleiven og ættegranskingane hans», side 352-354.
  7. Brev fra Svein Arnolf Bjørndal datert14. januar 2022.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-08-05