Biografi - Biography

Greve.
Død omkring 1075.

Vigo (Guigo), som senere ble kalt «den Gamle», var den første greve av Vienne (Albon) i 1034.

I Frankrike kalles han Guigo I, mens tyskerne kaller ham Guigo IV. På tilsvarende måte angis hans etterfølgere med samme navn.

Da Rudolf, den siste greve av Vienne, døde uten barn ca. 1010, forlenet kongen av Burgund sin nye hustru, Ermengarde, med grevskapene Vienne og Sermorens som medgift. Hun beholdt grevskapet Sermorens og overga grevskapet Vienne til Brochard, erkebiskop av Vienne. Dagen før sin død ca. 1030, delte Brochard dette grevskap i to deler. Humbert II, greve av Savoya og erkebiskopens svoger, fikk Nord-Vienne. Han var økonomisk administrator av Sermorenslandene. Vigo, som var økonomisk administrator av Grenobles bispesete og svoger til Humberts sønn, fikk det meriodale Vienne. Da byen Vienne ikke inngikk i forleningen, tok Vigo titelen greve av Albon.

Vigo nevnes i dokument fra ca. 1034 for St. Chaffre, hvor også hans hustru, Adelaide, og hans sønner, Humbert og Vigo II, nevnes. Blandt underskriverne er biskop Mallenus av Grenoble.

Vigos og hans sønns tilnavn fremgår av et dokument av Cartulars av Oulx, hvori det heter «ego Guigo comes, qui nomine vocor senex et filius mens Guigo Pinguis».

I et dokument fra ca. 1050 kaller han seg «gratianopolitanae provincial princeps».

I 1073 var han meget syk, og ble senere munk av Cluny.

Hans dødsdag angis slik: «X.Kal.Mai Guigo, comes qui cognominatus est Vetus». 1