Karl III den Enfoldige av Vest-Franken
0879-0929
Konge.

>
ff
Karl II den Skallede av Vest-Franken. Født 13.06.823. Død 06.10.877. Tysk-romersk keiser.
fm
Ermentrude av Orléans. Født 27.09.823. Død 06.10.869. Dronningkonsort.
mf
Adalhard av Paris. Født omkring 830. Død etter 10.10.890. Pfalsgreve.
 
f
Ludvig II den Stammende av Vest-Franken. Født 01.11.846. Død 19.04.879. Konge av Frankrike.
m
Adelaide av Paris. Død etter 10.11.901. Dronningkonsort.

Karl III den Enfoldige av Vest-Franken. Født 17.09.879. Død 07.10.929. Konge.
Gift 907 Frederuna av Sachsen. Født omkring 887.
Død 10.02.917.
Dronning.
Ermentrude av Vest-Franken. Grevinne.
Født omkring 908.
Gift 919 Edgiva av Wessex. Dronning.
Født omkring 903.
Død etter 950.
Ludvig IV den Oversjøiske av Vest-Franken. Konge.
Født omkring 921.
Død 10.09.954.

Biografi - Biography

Konge.
Født 17.09.879.
Død 07.10.929.

    Karl «le Simple» var konge av Frankrike 898 - 922.

    Han ble født etter sin fars død. Karl hadde fra først av ingen utsikt til kongemakten, som i 887 var tilfalt Hertug Eudes. Men senere samlet motstandere til Eudes seg om Karl, som etter Audes død i 898 ble konge over Vest-Franken eller Frankrike.

    Hans regjering var svak. Karl ble avsatt i 923, ble kort tid senere tatt til fange, og døde i fangenskap.

    Han var første gang gift med Frederuna som døde ca. 916. 1

    "
T. v. Karl III den Enfoldige, konge av Vest-Franken (Georges Rouget fra serien "Portraits of Kings of France" (1838)). I midten. Denier preget av Karl III. T, h. Riker styrt av Karl III den Enfoldige i 915 (rød). (Wikipedia).

    Fra svensk Wikipedia (oversatt):
  «Karl den Enfoldige (fransk: Charles le Simple) (* 17.09.879 - † 07.10.929) var en frankisk karolingisk konge av det vestfrankiske riket 898-922.
    Karl ble ikke kalt "enfoldig" fordi han ble ansett som dum; epitetet skal leses "den ærlige".
    Han var sønn til Ludvig den Stammende (* 846 - † 879) og Adelaide av Paris († etter 901).
    Han var gift 1. gang med Frederuna som døde 917 og deretter 07.10.919 med Edgiva av Wessex, datter til Edward den Eldre av England.

    Som barn ble Karl forhindret fra å ta tronen, først etter at halvbroren Karls døde i 884 og Karl den Tykke ble styrtet i 887 kunne han overta tronen. Riktignok ble Karl kronet til konge i Reims allerede 28.01.893, men først etter at kong Odo døde i 898, kunne Karl begynne å regjere som konge.

    Karls vestfrankiske rike var nærmest identisk med dagens Frankrike, men i 911 ble han tvunget til å gjøre Normandie til et hertugdømmet for vikinghøvdingen Rollo gjennom traktaten i Saint-Clair-sur-Epte mot løfte om at inntrengerne skulle slutte plyndringen langs med Seine, la seg døpe og at Rollo skulle gifte seg med Gisela av Frankrike, Karls eldste datter.

    Samme år døde Ludvig "Barnet", den siste kongen av det østfrankiske riket, hvoretter Karl gjorde seg til konge av Lothringen med ytterligere krav på hele det karolingiske imperiet. I 923 tilbakeførte imidlertid Henrik I Fuglefangeren Lothringen til det østfrankiske riket.

    I 922 gjorde en gruppe mektige føydale herrer opprør under ledelse av baronene Gilbert av Lorraine, Rudolf av Burgund og hertug Robert I, bror til Odo og farfar til Hugo Capet. De fikk Robert kronet til konge 29.06.922. I slaget ved Soissons 15.06.923 ble Robert drept, men sønnen Hugo den Hvite klarte å samle troppene til fornyet kamp ved å vise frem farens kropp og til slutt ble Karl beseiret. Rudolf av Burgund ble valgt til konge og Karl flyktet til sin vasall, Herbert II av Vermandois (hvis søster var gift med Robert I).
    Herbert holdt ham fengslet i et tårn på slottet Péronne i Somme hvor Karl døde etter seks års fangenskap. Han ble gravlagt i Péronne ved klosteret Saint-Fursy.

    Hans hustru, Edgiva, flyktet til England med sønnen, som ble kalt Ludvig "fra den andre siden av havet" da han senere kom tilbake (over Den engelske kanal) og ble kong Ludvig IV.»

    Fra norsk Wikipedia:
  «Død og etterkommere.
    Karl døde i fengsel 07.10.929 og ble gravlagt i det nærliggende klosteret ved Saint-Fursy. Hans hustru Ædgifu hadde i tide flyktet med sin lille sønn Ludvig i trygghet til det engelske hoffet hvor hennes bror Æthelstan ble engelsk konge i 924. Ved Æthelstans tid var forbindelsen mellom de to land godt etablert, og hans kroning ble utført etter den karolinske seremoni med salving, antagelig for å trekke en bevisst parallell mellom hans styre og den karolinske tradisjon.
    Ludvig ble omtalt som "ultamarinus" eller på fransk "d'Outremer" ("over-havet"), og som en ætling av det karolinske dynastiet hadde han betydning. Han ble kalt tilbake fra Wessex av greve Hugo i 936 for å etterfølge Rudolf av Burgund som hadde dødd. Ludvigs styre ble ikke lettere enn farens, og var preget av mange av de samme stridighetene.

    Familie.
    Karl giftet seg 1. gang i mai 907 med Frederuna, datter til greve Dietrich av Hamaland.
    De fikk seks barn, alle døtre.
Ermentrude.
Frederuna.
Adelaide.
Gisela, gift med Rollo, første hertug av Normandie (hennes eksistens er betvilt).
Rotrude.
Hildegarde.
    Ifølge Dudo ble Rollo gift med en datter til kong Karl den Enfoldige, som het Gisela. Dette er trolig oppdiktet sammen med fortellingen om at han samtidig skulle få lenet også lot seg døpe.

    Karl giftet seg 2. gang i 919 med Ædgifu av Wessex, datter til kong Edvard den Eldre.
    De fikk sønnen:
Ludvig IV (* ca. 921 - † 10.09.954) med tilnavnet "over havet".
                                                             Ludvig etterfulgte sin far på tronen i Vest-Franken i 936.

    Karl hadde også en rekke barn utenfor ekteskap med ukjente kvinner:
Arnulf.
Drogo.
Rorice († 976), biskop av Laon.
Alpais, gift med Erlebold, greve av Lommegau.» 2

 

  1. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen. Leipzig 1935. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 254. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 59, 103.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26