Biografi - Biography

Ekspeditrise.
Født 05.11.1910 på Fødselsstiftelsen, Bergen (HO).
Døpt 16.11.1910 på Fødselsstiftelsen, Bergen (HO). 4
Død 06.12.1978 i Lier (BU).
Begravet 13.12.1978 i Lier (BU). 5

Levde 12.12.1916 i Bergen (HO).
Flyttet omkring 1916 fra Bergen (HO) til Kristiania (OS).
Levde 01.02.1917 i Kristiania (OS).
Flyttet 1973 fra Oslo (OS) til Lier (BU).

"

Utskrift av et dåpsregister for kvinneklinikken i Bergen fra 1910 som viser at Hildur var datter til Julius.

    Hildur ble født i 1910 på Fødselsstiftelsen i Bergen og døpt samme sted. Foreldrene oppgis å være «Ugift Styrmand Julius Aas, S/S Kong Erik, Trondhjem», født i 1878, og «Ugift S/S Pige Nora Nilsen, Tordenskjoldg. 13, K.K. [Korskirken]», født i 1888. Faddere var «Gift» Anna Mikkelsen, «Gift» Hedvig Johannesen og «Arb.» Mikkel Mikkelsen. Det fremgår av folketellingen samme år at hennes mor losjerte hos familien Mikkelsen.

"

Fra folketetellingen pr. 1.12.1910 - Tordenskjoldsgate 13, Bergen..

    Folketellingen fra 1910 viser at Hildur ble registrert med etternavnet Aas!

    Hildur bodde tydeligvis ikke sammen med sin mor under den tid de bodde i Bergen. Ved folketellingen for Bergen i 01.02.1912 bodde hun i Komediebakken 5, fortsatt med etternavnet Aas.

"

Personliste over folketallet i Bergen 1. desember 1912.

    «Personliste over folketallet den 1ste februar 1912 i Komediebakken, nr. 5; III etage.
Julius Bernhard Johs. Sandberg - Født 26.09.1874 i Bergen - Trælastarbeider - Gift.
Inga Marie K. Sandberg - Født 14.05.1867 i Drammen - Gift - Indflyttet til Bergen i 1879.
Hildur Aass - Født 05.11.1910 i Bergen».
    Det oppgis at ekteparet bodde på samme adresse 01.12.1910, mens adressen til Hildur pr. 01.12.1910 oppgis å være «Ubekjent».

    Det er vel trolig at Julius Bernhard og Inga Marie var hennes pleieforeldre!

    Komediebakken ligger mellom Nøstet og Engen, ca 250 meter nordvest for «Den Nationale Scene». Strøket ble pulverisert under alliert bombing 29.10.1944. Området lå brakk til femtiårene, da bl.a. Sentralbadet ble bygget der. Komediebakken har sitt navn fra gamle Bergen teater, som også forsvant ved samme ulykke. Der er ingen kirker i umiddelbar nærhet, den nærmeste er Johanneskirken.
    Ved folketellingen i 1910 brukte Julius og Inga etternavnet Johannesen. Han var da «Fyrbøder v/ Gardinfabrik». Det oppgis at Komediebakken 5 var et våningshus i to etasjer. I første etasje bodde 4 voksne og to barn og i annen etasje 3 voksne og ett barn. Dertil bodde en voksen med ett barn på kvisten. Husleien var henholdsvis 260, 284 og 130 kroner pr. år.

    Samtidig bodde hennes mor alene på kvisten i Sandbrogaten 8, og var «Opvartningsjomfru» av yrke. Ifølge «Griegs Adressebok for Bergen» for 1915-16 bodde moren en tid i Fritznersmuget 13 og var da «Dampskibspike», dvs. antagelig ofte til sjøss.

"

Brannen stanset ved brannstasjonen. Bildet viser Strandgaten noen dager senere. Ulriken har fått sin hvite vinterdrakt på. Det lille kartet viser utbredelsen av brannen.

    Hildur har fortalt sine barn at hun bodde i Bergen under storbrannen som brøt ut 15.01.1916, og om sønnen Tore husker rett, ble området hun da bodde i brannherjet.
    Brannen brøt ut i Berstads sjøgård ved Murallmenningen. Den spredte seg raskt sørover, og la hele området fra Vågen til Engen, og fra Murallmenning til Rådhuset i aske. Brannen brøt ut kl. 17.15 og varte hele natten. 380 bygninger, med 612 leiligheter, 388 butikker, 242 verksteder, 42 fabrikker, 219 kontorer, 288 lagerrom gikk tapt. Brannen rammet 3 aviser, 4 hoteller, 6 forsikringsselskaper og 2 skoler, og ca. 1000 arbeidsplasser gikk tapt. Rundt 2700 mennesker ble husløse. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse om regulering av brannstrøket, og bybildet ble sterkt forandret. Smørsallmenningen forsvant, det samme gjorde en rekke andre gater og smug. Strandgaten ble rettet ut og utvidet, og nye gater ble anlagt, som Christian Michelsens gate.

    Hennes mor giftet seg med Adolf Johannes Christiansen hos byfogden i Bergen 31.08.1916 og flyttet til Kristiania 20.10.1916, mens Hildur fortsatt bodde i Bergen 12.12.1916. Dette er notert med gråblyant på Noras folkereregisterkort, men er ikke synlig på den tilsendte kopien.

    Jeg vet lite om hvordan Hildur hadde det mens hun bodde i Bergen. For å få et bilde av hvordan hennes oppvekst der kan ha sett ut kommer her et utdrag fra
        «Jeg spurte aldri om detaljene»
av Lina Bjelland i Slekt og Data nr. 2/2011, som hun har vært så venlig å la meg kopiere. Den handler om hennes mormor som også ble født i Bergen, drøyt 1½ måned etter Hildur.
    «Vi tar for gitt at vi kan historien til våre nærmeste. Mormoren min levde i 100 år, og jeg oppdager at jeg ikke vet noe særlig om hvordan hun har hatt det i alle disse årene. Hun fortalte meg om livet sitt. Jeg spurte aldri om detaljene. Da vet man ikke så mye likevel.
    Den 27. desember 1910 ble mormoren min født. Forventet levealder for en nyfødt jente på den tiden var 58 år. Ingen kunne vel i sin villeste fantasi ha tenkt tanken at lille Agnes skulle leve til hun ble 100 år. De kunne nok heller ikke tenke seg hvilke nyvinninger hun skulle leve for å se.
        Bergen 1910
    Hvordan så verden ut da den vesle rødhårende jenten så dagens lys i 1910? I Bergen var det ennå ikke vanlig å ha elektrisk belysning i husene, heller ikke biler var et normalt skue. Menn under 25 år og kvinner hadde ikke allmenn stemmerett, ingen hadde funnet opp glidelåsen, vaskemaskinen eller kjøleskapet. Det skullle gå 6 år til Einsteins relativitetsteori ble lansert, det skulle ta elleve år før turberkulosevaksinen kom, og 40 år til antibiotika ble tatt ordentlig i bruk. Titanic hadde ikke forlist og Panamakanalen var ikke bygget. Verdens første kryssord hadde ingen tenkt ut. Ingen hadde hørt om Mao Zedong eller Adolf Hitler, og de to verdenskrigene hadde ikke funnet sted.
    Den lille familien bodde på Nordnes, i utkantet av bykjernen i Bergen. Far var kaptein, mor sto ved roret hjemme. Litt høyt på strå var de, så de kunne ha tjenestepike til å hjelpe seg med det tyngste arbeidet. Kanskje lille Agnes fikk høre en konsert i Parken eller kanskje hun og broren var så heldige å få synke ned i de røde plysjstolene på Michelsens konditori, der de solgte deilige kaker? Det var nok mange små barnlige gleder for Agnes, men i verden blåste det opp til storm, og etter "skuddene i Sarajevo" var 1. verdenskrig et faktum. Agnes var 4 år, for hennes del skulle en gnist på avveie få mye større innvirkning på livet enn Verdenskrigen.
        Livet opp i flammer.
    16. januar 1916. Ute blåste det sterk storm med orkan i kastene. Et lite uhell med et stearinlys på et lager og infernoet var i gang. Agnes var 6 år. Hun må ha sett kaoset og desperasjonen: Bergen brenner! Brannmenn, det militære, frivillige - alle kjempet mot flammene. Hageslanger og blomstersprøyter, bøtter og mugger ble tatt i bruk. Hvordan må det ha sett ut for en 6 år gammel jente da den trygge tilværelsen hennes gikk opp i flammer? Hvor redd må hun ikke ha vært? På én natt var Bergen sentrum lagt i aske. Igjen sto det 17 bygninger eller bygningsrester. 2700 mennesker ble husløse over natten.
    Fikk Agnes ta på seg hatt og kåpe og gå ut for å se? Mest sannsynlig ikke, men kanskje etter brannen. I Bergens Avisen forteller Laura Magnus hvordan hun minnes stemningen i byen etter brannen:
    "Aldri glemmer jeg det synet med de gapende ruinene, hvor det ennå brente i asken og gassrør som flammet. Vi gikk som til begravelse - bare gikk og gikk, og mange gråt."
    Hvor mye av dette var lille Agnes med på? Hørte hun gråten, så hun de hjemløse? Jeg vet at hun var der, jeg vet at hun husket det godt. Hun fortalte meg om det, men jeg spurte henne dessverre aldri om detaljene.»

    Ved folketellingen 01.02.1917 hadde hun flyttet til Kristiania og bodde med sin mor og stefar på Kampen i Havegaten 46 - på hjørnet av Hagegata og Kjølberggata. Hun var da 6 år gammel og ble registrert med etternavnet Christiansen.
    Om en formell adopsjon har funnet sted er ikke avklart. Fra 1917 til 1935 var det kun anledning til «svak» adopsjon. Barnet hadde fortsatt arverett etter biologiske foreldre. Fra 1935 kom «sterk» adopsjon der alle bånd til biologiske foreldre ble brutt også arveretten.
    Familien ble ikke boende lenge på Kampen. Folketellingen fra 1918 viser at familien flyttet til Thorshauggate 1 den 13.04.1917 for så 12. juli samme år å flytte til Wilsesgate 10. Her ble familien boende senere.

"

Mor og mormor antagelig fotografert før familien flyttet fra Bergen til Christiania.

"

    Hildur ble konfirmert i Trefoldighetskirken 05.12.1926. I kirkeboken fremgår det at hun er adoptert av Adolf Christiansen.

"

Kopi av dåpsattest utstedt av Trefoldighets sogneembede i Oslo 19-01-1928.

    I 1928 fikk Hildur utdstedt en kopi av sin dåpsattest. Hennes far nevnes ikke.

"

Hildur og Alf. Fotografert sommeren 1934 og antagelig ved deres sølvbryllup i 1961.

    I 1935 oppgis det at Hildur er ekspeditrise ved Steen & Strøm. Som tilleggstekst anføres «utstyr for manufaktur».

    I adresseboken for 1935 oppgis frøken Hildur Christiansen å bo sammen med Adolf Christiansen i Wilsesgate 10 I, ved Møllergata skole. Hun er da ansatt ved «Steen & Strøm».

    Hildur og Alf giftet seg 09.05.1936 i Trefoldighetkirken. Hun var da exp[editrise] hos Steen & Strøm og bosatt i Wilsesgt 10. Det oppgis at hun ble konfirmert i Trefoldighetskirken i 1925. Foreldre: Kaptein Adolf Christiansen og h. Nora f. Nilsen. Det oppgis feilaktig at hun ble født i Oslo.

    Hildur arbeidet på «Steen & Strøm» til hun giftet seg. Da måtte hun imidlertid slutte å arbeide. Det var ikke tillatt den gang for kvinner å arbeide der om de var gifte. Hun arbeidet så hjemme som syerske til hun igjen fikk arbeide hos Steen & Strøm i midten av 1950-årene.

"

Oslo skifterett, Journalsaker - Rekke B. Avd. I. Eske 74 (1936), jnr 538/1936.

    Etter at Hildurs mor døde i 1936 søkte hennes stefar skifteretten om å få sitte i uskiftet bo. I søknaden som er datert 05.11.1936, oppgir han som adresse «Nygaard Tøiengt 28 III» og i parantes «DS "Jæderen" D.S.B. Stavanger». Han har altså fraflyttet leiligheten i Wilses gate. Det fremgår av følgebrevet fra «Høiesteretsadvokat Aage Schou» datert Oslo 30.11.1936 at «Hr. og fru Christiansen» tidligere hadde skjenket innbo til datteren. I en påskrift datert 09.09.1937 erklærer Hildur:
    «Undertegnede erklærer at min stedfar Adolf Christiansen har sittet i uskiftet bo med mit samtykke. - Da han nu skal inngå nytt ekteskap er skifte foretatt.»

    Hildurs tremenning, Alvin Andreassen, skriver - basert på samtaler med slekten i Tromsø - bl.a.:
    Nikoline, søster til Hildurs mor Nora, hadde datteren Agnes. Hun igjen hadde to døtre, Rut og Else. Rut har fortalt at hun var på besøk hos Hildur i Oslo. Else, var godt orientert om slekta. Hun har fortalt til Alvin Andreassen at moren Agnes var aktiv i NNN, dvs. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelsforening. Hun ble sendt til Oslo som delegat ved møter og forhandlinger, og bodde/var da alltid hos Hildur. Også Olav Helge, sønn til Olav Lingås og sønnesønn til Hildurs tante, Kristofa, viste om Hildur og sønnene hennes, men kjente ikke til Nora. Han bekreftet at Agnes og Hildur hadde nær kontakt.
    Hildurs sønn, Per, var i det militære i Indre Troms. På permisjon kom han da til Tromsø og bodde på Sydspissen som da var det militæres permisjonssted. Han var da flere ganger på besøk hos Agnes og familien i Helmer Hansens vei.

"

Hildur som ansvarlig for plastavdelingen på Steen & Strøm.

    Hildur var aktiv i «Oslo Damekor» hvor hun sang sammen med sin svigermor og sine svigerinner, Andrea og Solveig. Hun spilte også piano.

    Mine foreldre flyttet til Lier i 1973.

"

Gravsten - Tranby kirkegård - Gravnr. 02.0A00E.005. I bakgrunnen Tranby kirle (foto: Gunhild Nygaard Hafsahl).

    Hildur døde 06.12.1978, ble bisatt i Tranby kirke 13.12.1978 og gravsatt på Tranby kirkegård 19.07.1978. 6