Østen Guttormsen Bjølstad [Bratt]
1475?-1545?

ff
Endrid Eiriksen Bjølstad [Bratt]. Født omkring 1400. Død omkring 1460.
fm
Ingebjørg Erlingsdatter. Født omkring 1410.
mf
Peder Gudleiksen Skidaker. Født omkring 1404 på Skidaker, Skjåk (OP).
mm
??? Østensdatter.
f
Guttorm Endridsen Bjølstad [Bratt]. Født omkring 1435. Død omkring 1530.
m
Cecilie Pedersdatter Skidaker.

Østen Guttormsen Bjølstad [Bratt]. Født omkring 1475 på Bjølstad, Heidal, Vågå (OP). Død omkring 1545 på Bjølstad, Heidal, Vågå (OP). Lagrettsmann.
Gift Gudlaug(?) Olavsdatter(?).
Gift omkring 1505 Tora Tordsdatter Tjerne. Født omkring 1485 på Tjerne, Ringsaker, Ringsaker (HE).
Død omkring 1525 på Bjølstad, Heidal, Vågå (OP).
Tord Østensen [Bratt]. Fogde.
Død 27.08.1560 i Bergen (HO).
Tora Østensdatter [Bratt]. Død før 1606 på Rudi, Vågå (OP).
Aase Østensdatter [Bratt]. Død før 1570.
Eirik Østensen [Bratt]. Død før 1572.
Peder Østensen [Bratt]. Død omkring 1555 på Heringstad, Heidal, Vågå (OP).
Sidsel Østensdatter [Bratt].

Biografi - Biography

Lagrettsmann.
Født omkring 1475 på Bjølstad, Heidal, Vågå (OP).
Død omkring 1545 på Bjølstad, Heidal, Vågå (OP).

    Østen var sønn til Guttorm Endridsen [Bratt] (~1437 - ~1529) og
                                   Cecilie [Sidsel] Pedersdatter Skiåker (~1430 - ~1509).

    Han var lagrettemann sammen med sin far 17.01.1518 på Bjølstad.


    "
T.v.: Slektstavle fra Tore H. Vigerust: «Adelsnytt», Genealogen nr. 1 1999, side 46. T. h.: Østen Guttormsens segl avtegnet etter Hemming Sollieds kopi av eldre våpenbøker i Nasjonalbiblioteket.

    Østen tillegges i yngre våpenbøker et våpen med skråstilt stokk med tre avkortede kvister på hver side, tre fritthengende liljer over og en lilje under.

    Navnet Bratt forekommer gjennom hele middelalderen og fram til i dag i hele Norden. Navnet betyr en brå, steil person, med andre ord et personkarakteriserende navn som sikkert har oppstått mange steder til ulike tider uavhengig av hverandre.

    Lærer Per Berg, Hamar, skrev en interessant artikkel i NST XI, hefte 4 (1948), med tittelen:
  «Kvar vart det av Brattgodset?».
     Jeg gjengir her deler av artikkelen.
    Fra Eirik Bjørnsen kjøpte Bjølstad i Heidal i 1430 og frem til vel 1530 ser det ut til at ætten har økt sine jordeiendommer litt etter hvert. Ætten har også i denne tiden klart å holde jordegodset samlet, det har ikke forsvunnet mye ved skifter. Eirik Bjørnsen var vel selv en eldre mann da han kjøpte Bjølstad, for skal en tro den alder som er oppgitt, er hans sønnesønn Guttorm Eindridsen født i 1435. Ifølge Ivar Kleiven døde Eirik Bjørnsen før 1441. De tre neste leddene er:
    Endrid Eiriksen [Bratt] (ca. 1400 - ca. 1460) gift med Ingeborg. Hennes mor het Borghild Fredriksdatter og var fra Lom, men var gift til Trøndelag. Borghild og hennes mann døde tidlig, og Ingeborg ble fostret opp hos en morsøster i Lom. Med Ingeborg kom flere gårder i Nord-Gudbrandsdal over til Bratt-ætten.
    Guttorm Endridsen [Bratt] (ca. 1435 - ca. 1530) gift med Cecilie Pedersdatter fra gården Skidaker (Skjåk) i Skjåk. Med henne kom mye jordegods i Norddalen over til ætten.
    Østen Guttormsen [Bratt] (ca. 1475 - ca. 1550) gift med Tora Tordsdatter Tjerne fra Ringsaker. De mange gårdene på Hedmark og Oppland som Brattene eide, har vel helst kommet med henne.
    Ved den tid da Østen Bratt døde, ser det ut til at store deler av jordegodset har vært pantsatt, slik at ætten ikke hadde full råderett over dette.

    Han går så over til å behandle 6 av Østens barn som alle føres med Tora Tordsdatter Tjerne som mor:
1 Tor Østensson Bratt, død 27.08.1560.
2 Eirik Østensson Bratt, død før 1572.
3. Per Østensson Bratt, død ca. 1565.
4. Aase Østensdotter Bratt, død før 1570.
5. Tore Østensdotter Bratt, død før 1606.
6. Sidsel Østensdotter Bratt.

    Per Berg nevner ikke Engebret og Ivar som av Engebret Hougen føres blandt Østens barn (Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind II (1968), side 47).
    Av et diplom skrevet på Bø i Lesja 21.11.1555 framgår det at «Jffuer Østenssenn och Engelbrett Østenssenn och Tore Østensdatter [er] sambarne syskiin till fader och moder» (DN III 1176). Ivar og Engebret nevnes kun i dette diplom.
    «Ollom monnom som thette breff sseea eller høre sender wy Olluff Korby Eriik Bøy Guttorm Hattrym och Haldo Hollene suorne logrettis mend paa Lessøø att wy ware paa Bøj rette steffne stuffue torsdagenn nest for sancte Karynn dagh aar 1555 y k. m. ffodz neruerlsse och flere gode mend hiørde wy ytth wenlight och ytt suskenn skyfft emellom Jffuer Østenssenn och Engelbrett Østenssenn och Tore Østensdatter sambarne syskiin till fader och moder. Bleff ty saa forlichte att Tore Østensdatter schulle følge v. #s. y Holagger oc end hudeschill y Sylsgiørd tyll ewerdelyge eydom vnder seg och syne affkomme och erui(n)ghe forti thett war hynnis faders godtz och rette odall och schall thette skyffte vbrødelig holldis. Att saa err y sandhed som forschreuith staer setter wy wore jndsigel medh begge hynnis broders jnsegell neddenn for thette wortt obne breff som giordtt warr aar och dag som forschreffuith staerr etc.»
Sammendrag:
Fem Lagrettemænd paa Lesje kundgjöre et Arveskifte mellem de 3 Söskende Ivar og Engelbrekt Öysteinssönner samt Thora Öysteinsdatter.     Med basis i følgende diskusjon har jeg valgt ikke å ta med Ivar og Engebret blandt Østens sønner!

    Digitalarkivets forum - [#66572] Engebret Eysteinsson Bratt .til Holåk i Lesja - Om hans foreldre.
    Tore H Vigerust - 27.01.2009:
    «Til mitt innlegg 3 og spørsmålet i innlegg 6.Det er neppe så interessant hva Engebret Hougen har ment eller ikke ment. Det som er viktig i dag er : hva vet vi.Vi vet at en Engebret var bruker av Holåk i 1528. Hans navn står i skattemanntallet som er trykt i NRJ bind IV.Og da er vel det vi vet om ham, nevnt. Så finnes det et skiftebrev fra 1555 som noen mener kan belyse slekten Bratt. Men jeg er ikke blandt dem som mener det.»
    Tore H Vigerust - 27.01.2009:
    «Jørgen er bruker på Holåk i alle manntall fra 1610 til og med 1626, mens Karin står i manntallet fra 1627 og noen år utover.Det er interessant at det finnes folk i 2009 som mener at en gårdbruker i 1620-årene er sønn av en gårdbruker i 1520-årene. Man kan jo tenke seg om slikt kunne inntreffe i vår tid, med svært mye lenger levealder enn på 1500-tallet: hvor mange gårder i Norge drives i 2009 av personer som er sønn av gårdbrukeren på samme gården i 1909 ?»
    Jakob Skjedsvoll - 27.01.2009:
    «Eg vil få lov å nemne at dette var eit emne som var drøfta på Bratt-seminaret som vart arrangert av Gudbrandsdal slektshistorielag sist haust. Til det seminaret skreiv eg ein artikkel om den eldre Bjølstadslekta som er trykt i Gudbrand nr. 3/2008. Det vil føre alt for vidt å ta heile argumentasjonen her, men interesserte kan kjøpe dette heftet ved å vende seg til laget på internetadressa www.gudbrandsdalslekt.com.Grunnlaget for å tru at Eystein Guttormsson Bratt hadde ein son Imbrikt (Engebret) som kom til Holåk, er tunt. Det var eit skifte skrive på Bø på Lesja 21.01.1555 mellom heilsyskena Imbrikt og Ivar Eysteinssøner og Tore Eysteinsdotter der dei vart enige om at Tore skulle ha noko jord i Holåk og Selsjord 'fordi thett war hynnis faders godtz och rette odall ---'. Grunnlaget for å tru at dei tre var frå Bjølstad, er at diplomet låg i Bjølstadsamlinga, det er forma som eit heimelsbrev for Tore Eysteinsdotter, og det er vanskeleg å finne noko anna grunnlag for plasseringa av brevet enn at det er Tore Eysteinsdotter på Bjølstad dette gjeld. Det er likevel påfallande at vi ikkje finn att dette godset i seinare skifte på Bjølstad.Om Eystein Guttormsson Bratt hadde ein son Imbrikt, er det like fullt høgst usikkert om mora var Tora Tordsdotter frå Tjerne. Truleg oppkallingsskikk kan vel heller tyde på at desse tre heilsyskena var barn av ei seinare kone, der Tore var oppkalla etter den avdøde kona Tora Tordsdotter.Om det i tilfelle var denne Imbrikt som vart nemnt som brukar på Holåk i 1528, må også bli høgst usikkert, for farsnamnet til han er ikkje kjent og det blir, som Tore Vigerust har nemnt ovanfor, litt vanskeleg å få det til å gå saman aldersmessig, men ikkje umogleg. Det kan ha vore slektskap på ein annan måte, men vi har ikkje kjelder som kan seia noko om det.Heller ikkje overgangen til seinare generasjonar på Holåk er sikkert utgreidd. Så langt eg kjenner til, er korkje Jørn (Jørgen) eller Kari (Karin) nemnde med farsnamn. Ut frå namn som er brukte seinare i slekta, finn eg det truleg at ein av det ættar frå ein Imbrikt, men ut frå dei spinkle kjeldene som finst, ville eg helst tru det var Kari.I den stutte drøftinga av etterslekta som vi også hadde på seminaret, var min innleiande merknad at den eldre Holåkslekta treng ein ny gjennomgang, og eg er sterkt i tvil om det som har vore skrive tidlegare, er heilt rett. Dersom ein vil basere anetavla si på nokonlunde sikker kunnskap, ville eg nok rå til at ein til så lenge ikkje går lengre bakover enn til Jørn og Kari.»

    Tore H Vigerust stilte også spørsmål ved sønnen Peders ekistens:
    Digitalarkivets forum - [#21085] Tjerne-ætten
    Tore H Vigerust - 24.06.2004:
    «I det forrige innlegget vises det til en person ved navn Peder Øysteinsson gift med Marthe Torsteinsdotter. Jeg har stilt et spørsmål om hans eksistens i en annen tråd [ikke lenger tilgjengelig]. Har denne Per Ø. eller Per Bratt eksistert ? - og har det eksistert en Lars Persson Bratt ?»

    I Tore H. Vigerusts
            «Slektstavle over de eldste ledd av slekten Bratt av Bjølstad»
angir han at Østen var gift med
    1 Gudlaug Olavsdotter (?)
    2 Tora Toresdotter (Tjerne-ætten).

    Digitalarkivets forum - [#33873] Fra Veldre til Bratt og videre
    Svein Arnolf Bjørndal - 06.11.2005
    «Det er et problem allerede ved Eystein Guttormsen Bratt. Han VAR gift med Tora Tordsdtr. fra Tjerne, men det er uvisst hvem hun var mor til: Hougen, i Ættesoge for Gudbrandsdalen, var ikke av den mening at han var gift flere ganger (se f.eks. bd. II s. 113), men siden har flere kommet på denne tanken. Et bidrag ble skrevet av Jan Eilert Jaatun i VSLT nr. 1/1989. Han konkluderte med at Eystein var gift 3 ganger, først med Tora Tordsdtr., hvor han bl.a. hadde sønnen Peder, din ane; deretter 2. gang med en dame mulgens fra Holaker, og siste gang med en ukjent. Tore H. Vigerust oppgir i 'Genealogen' 1/99 s. 46 Eysteins koner som følgende: 1) ? Gudlaug Olavsdotter og 2) Tora Toresdotter (Tjerne-ætten). Han nevner ikke barna til Eystein, og jeg vet heller ikke hva han bygger på når det gjelder de nevnte to konene og rekkefølgen. Ut fra dette er jeg ikke så sikker på at det er 'trygt' å sette opp Tora som mor til Peder. »
    Tore H Vigerust - 08.11.2005
    Gudlaug Olavsdotter staar i et diplom i Dipl Norv XXI.

    Utdrag av tre eldre brev i lagmannsdom av 21.04.1612 i Statsarkivet, Hamar (Oppland lagdømmes tingbok 1, 1611-1613) datert 1493 (DN XXI 600):
    «- - herhos wdj rette lagde trende Copiær Beseglet aff nogle gamble breffue, Liudendis ad en wed naffn Østen Gutormsøn haffr giffued sin hustru wed naffn Gulloff Ollsdaatter forn. Tagestad i fæsten gaffr, Huillcke breffue erre alle Daterit 1493:»
Sammendrag:
Brev om at Øystein Guttormsson hadde gitt sin hustru Gudlaug Olavsdotter garden Tåkåstad (i Sør-Fron) i festegave.     Tore Vigerust angir intet om fordelingen av barna.

    I 1985 publiserte Jan Eilert Jaatun at Øystein Guttormsen hadde vært gift tre ganger og at Sidsel var datter i hans tredje ekteskap med en ukjent kvinne (Jaatun, Jan Eilert: «Eystein Guttormsen Bratts ekteskap» i «Gåmålt frå Lesja og Lesjaskog» 1985 og i Vest-Oppland Slektshistorielags Tidsskrift, 1989-1. side 37-40).
    Jeg har selv ikke hatt mulighet til å lese artikkelen, men Tore Fevolden hadde et sammendrag i Digitalarkivets Forum 06.01.2012 med emnet:
    «Oppklaring rundt Bratt-ætten fra Gudbrandsdalen,
(Han har sløyfet barn uten avkom).
    «Eystein Guttormsson Bratt gift 1) med Tora Tordsdtr., død omkring 1520.
            Barn i 1. ekteskap:
1) PEDER EYSTEINSSON Bratt på By i Veldre, død ung før 1560, hadde barn,
   gift med Marthe Torsteinsdtr.
2) ÅSE EYSTEINSDTR.Gift 2) med NN (Engebretsdtr. Holaker?) død omkring 1530
            Barn i 2. ekteskap. Ukjent kvinne
3) ENGEBRET EYSTEINSSON Holaker, nevnt 1555, død før 1557/58. Barn.
4) TORA EYSTEINSDTR., gift med Eirik Trondsson fra Tynnøl, bruker på Bjølstad.
            Barn i 3. ekteskap. Ukjent kvinne
5) EIRIK EYSTEINSSON Bratt, nevnt 1557/58-63. Overtok Bjølstad, barnløs.
6) SISSEL EYSTEINSDTR. Bratt, gift 1) med Sevald Dyresen på Hovin i Fåberg,
   gift 2) med Nils Andersen Busvold i Romedal.3) ? »

    Av ovenstående framgår intet om hvordan han har kommet fram til dette.

    Min konklusjon er at det knytter seg stor usikkerhet om hvor mange ganger Østen var gift og hvem som er mødre til hvert av hans barn. Jeg har derfor inntil videre valgt å føre Gudlaug(?) Olavsdattter(?) som Østens første hustru, men samtidig føre Tora Tordsdatter Tjerne som mor til alle barna.

    I 1530, antagelig 2. februar, gjorde Henning Munk på Blakar og «hederlig mand Østen Brath» makeskifte. Østen fikk gården «Annestad» i Lom på Skedakerstranden (Ånstad) med halve kvernstødet som lå til Skiåker, mot at Henning Munk fikk Svadegård på Dovre (DN III 1122):
    «Alle men thette breff ssee eller høre læses kennes iegh Heningh Mwnk ath jegh haffwer giorth iordeskiffthe med hedherligh man Østhen Brath ein gord som liggher po Doffre nørdre lutthen i Gulbranssdallene som either Swadegordh ffek taa førde Heningh Mwnk adherdom Esthen Brath ein gordh ther i moth i ghen ssom either Annestadh liggendes a Lom i Norheredh pa Skedaker stranden och helthen i qærnehwss stødhet som nu liggher tiil Skedaker ffrelsth och hemmelth oc akerelawsth ffor hwario manne a begge sidher med luthom och lwndom wtthan garssz och innan som tiil liggher och lighet haffwer ffro fforno och nyo ffro forde Heningh Mwnk och hanss arwinghe och vndher Østhen Brath och hanss arwinge tiil effwerdeligh eghe. tiil ytthermere visse hengher iegh Heningh Mwnk mith insigle med tesse dandemenss insigle som saa eite Simon Siwrdsson och Olaff Mikelsson lagrettes men a fforde Lom. datum in Lom anno domini m d xxx circa festum purificacionis Marie.»
Sammendrag:
Henning Munk mageskifter til Sogneprest Eystein Bratt Gaarden Annestad i Lom imod Svadegaard paa Dovre.   Østen nevnes i «Gryttingdiplomet» som ble funnet av professor Gerhard Schøning i 1775 på en av Gryttinggårdene. Antagelig tok han det med seg og senere er det ikke gjenfunnet. Vi har derfor bare den avskriften han tok, og som er meget utførlig, og hvor han nok har fått med seg det vesentlige av inneholdet:
    «Aº 1533. Mons. Biscop i Hammer, og Capitlet, Dyre Sewoldson Lagmand ij Oplanden, Mons Trwelson, Hans Krwge oc Olaf Trwelson, Wepnere, Eric Bagge med fleere, Lagrettes-Mænd paa Hedemarken, vare samlede paa Raadstuwom i Hammer, da der for dem mødte Østen Brat og Sefren Stamstad paa Loom, paa sin Hustrues Ingelef Biørne Dottr (synes at have været en Brat) samt hendes Brødres Vegne, Alf og Knut, hvilke tiltalede Oudolf Jonson og Engilbregt Hielle (Hielle i Dofre Sogn), paa egne, samt Jens Ifwerson, paa hans Hustrue Ragnilde Endrids Dotter samt Broders Trond Tynelfs Vegne, om Jordegods, efter gamle Alf Stamstada og hans qvinne Hustru Ingeborg biernedotter (hvilke da have været af Adel, da hun faaer Titel af Hustrue, og mueligt af Familien paa Blakar paa Loom).»
    ....
    Paa denne post dømtes, at Gudriit vel havde Ret til at beholde alle løse Penge, men ei det faste Gods, efter Norske Lov, som befaller, at fast Gods ei maae falde i Ut-Arv. Af denne Post reiste sig den Trætte, som nu var for Retten: thi Gudriit skiftede Godset mellem sine Frender, Jon Audulfson, hendes Farbroder, og sin Søster, Engelbrith Hielles Moder. Blev nu derfor avsagt, at alt Gods, efter Hustru Ingeborgh og hendes Morbroder Frederic, da ingen nærmere er til, skulde viige tilbage til den rette qvist och Ættebolk igjen, nemlig til Østen Bratt og hans Slægt, efter tuenne Breve, udgivne af 24 de ældste Mænd i Gudbrandsdalen. Og liigeledes blev nu den heele Sags Slutning og den endelige Dom deri, at det omtrættede Gods skulde tilfalde bemeldte Østen, samt Sefren, hans Hustru og hendes Brødre.»

    Det finnes også en stadfesting på at Østen Bratt og Søren Stamstad vant denne saken i et diplom i Riksarkivet. Det er skrevet på Hamar i 1534 og der stadfester lagmannen i Oppland, Dyre Sevaldsson, med lagretten og biskopen dommen fra 1533 i saken mellom «Audulf Bogie, Jens Iversson og Ingebret Hielle, mot Østen Brath og Søfren Stamstad» da motparten ikke møtte frem.

    Siste gang han nevnes er når han var vitne på Bjølstad 11.03.1543 da Jon Andersen Kleppe ga sønnen Knut gården Mo. Under diplomet fra 1530 hang seglet hans ved. 1

 

  1. Gerhard Schøning: «Reise gjennem Gudbrandsdalen 1775», utgitt av G. F. Gunnersen på Hamar i 1926, side 108-110. Henning Sollied: Nogen oplysninger om bonde-aristokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken, NST 6 1937-38, side 58. Per Berg: «Kvar vart det av Brattgodset?», N.S.T. XI, hefte 4 (1948), side 330-331. Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind II (1968), side 47-48. 54-56, 86 Tore H. Vigerust: «Adelsnytt», Genealogen nr. 1 1999, side 44, 46.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16