Tore Nygaard
1937-
Cand Oecon.

>
ff
Fredrik Nygaard. Født 25.10.1880 i Kristiania (OS). Død 19.01.1960 i Oslo (OS). Kjelesmed.
fm
Hansine Kathrine Margarete Berg. Født 08.11.1877 i Frederiksværk Købstad, Vinderød (Frederiksborg amt). Død 30.03.1957 i Oslo (OS).
mf
Julius Aas. Født 25.03.1877 på Straumen, Sakshaug, Inderøy (NT). Død 25.11.1916 på Ullevåll sykehus, Kristiania (OS). Styrmann / Dampskipsfører.
mm
Nora Fredrike Jensine Nielsdatter Kragnæs. Født 30.06.1888 på Kragnæs, Tromsøysund (TR). Død 23.10.1936 i Oslo (OS). Oppvartningsjomfru/husmor.
f
Alf Fredrik Nygaard. Født 01.12.1908 i Kristiania (OS). Død 21.01.1974 i Lier (BU). Elektrikker.
m
Hildur Aas/Christiansen. Født 05.11.1910 på Fødselsstiftelsen, Bergen (HO). Død 06.12.1978 i Lier (BU). Ekspeditrise.

Tore Nygaard. Født 22.12.1937 i Oslo. Cand Oecon.
Gift mellom 21.05.1960 og 11.05.1976 Reidun Synnøve Haugum. Født 21.08.1939.
Merete Nygaard. Født 02.05.1962 på Aker sykehus, Oslo (OS).
Døpt 08.07.1962 i Tøyen, Oslo (OS).
Kristin Nygaard. Født 07.09.1963 på Ullevål sykehus, Oslo (OS).
Døpt 17.11.1963 i Tøyen, Oslo (OS).
Harald Nygaard. Født 26.09.1968 på Josefinegaten sykehus, Oslo (OS).
Døpt 17.11.1968 i Bøler, Oslo (OS).
Død 04.02.1972 på Ullevål sykehus, Oslo (OS).
Begravet 11.02.1972 på Nordstrand kirkegård, Oslo (OS).
Svein-Harald Nygaard. Født 04.02.1973 på Betanien sykehus, Oslo (OS).
Gift 1976 Adelheid Engelhardt. Født 09.06.1936 i Nürnberg, Tyskland.
Død 05.08.1981 i Moss (ØF).
Gift 23.07.1983 Marianne Eva Buchheim. Født 30.08.1934 i Katarina församling, Stockholm.

Biografi - Biography

Cand Oecon.
Født 22.12.1937 i Oslo.
Døpt 13.02.1938 i Grønland kirke, Grønland, Oslo (OS).

Flyttet 1974 fra Oslo (OS) til Lier (BU).
Flyttet 1976 fra Lier (BU) til Moss (ØF).
Flyttet 1978 fra Moss (ØF) til Lier (BU).
Flyttet 1980 fra Lier (BU) til Linköping.
    Den slektshistorie som presenteres her har jeg hatt stor glede av å ta frem. Min farfar har vært en stor inspirasjonskilde. Når jeg var barn fortalte han meg mye om hvordan våre felles oppvekstområder i Oslo - Grønland, Tøyen og Enerhaugen - så ut da han var ung.
    Jeg har vært så «heldig» å ha 4 besteforeldre som kom fra svært ulike miljøer, noe som for min generasjon nok var ganske uvanlig:
  - Min farfars slekt kom fra Østfold og Akershus.
  - Min farmors slekt kom fra Sjælland i Danmark.
  - Min morfars slekt - som lenge var ukjent for meg - kom fra Sør-Trøndelag og Gudbrandsdalen.
  - Min mormors slekt kom fra Troms!

    Jeg har også valgt å ta frem min egen livshistorie - slik jeg husker den. Målgruppen er først og fremst mine barnebarn og oldebarn, men om andre skulle ha glede av å lese den så er det bare hyggelig.
    Den faller naturlig i to deler, tiden i Norge frem til 1980 når jeg flyttet fra Oslo til Linköping i Sverige og tiden i Linköping fra 1980. Videre har jeg valgt å dele hver av disse perioder i to deler, mitt privatliv, og mitt arbeidsliv. Det senere inneholder bl. a. en spennende «reise» gjennom datahistorien, som jeg har fått oppleve utviklingen av fra 1963 og fremover.

    Det meste av min egen biografi har jeg valgt å skille ut fra selve slektshistorien, da den som en del av denne nok skulle ta for stor plass. I stedet kan den leses fra mine slektssider på

                http://www.tore-nygaard.com

ved å velge rubrikken

                «Min egen biografi»

til høyre for mitt bilde på hovedsiden.

    Jeg ble født 22.12.1937 i Oslo og døpt i Grønland kirke 13.02.1938.


    "
Tøyengata i 1943. Bildet til venstre er fra Grønlandsléret opp Tøyengata. Til venstre slakteriet til Jens Evensen som under arbeidsløsheten i 30-årene bidro med kjøtt og pølser til de trengende på østkanten. Bildet til høyre viser Tøyengata fra Nordbygata og opp forbi Urtegata. Dessverre har jeg ikke noe bilde av nr. 28 som ligger på hjørnet av Heimdalsgata i kvartalet ovenfor! På hjørnet av Nordbygata til venstre, kolonialhandleren «Gjerde & Co» hvor mor, bestemor, tante Andrea og tante Solveig var faste kunder i mange år. Trikk nr. 7 og nr. 12 til Kampen gikk opp Tøyengata.

    Jeg vokste opp i Tøyengata 28 mellom Grønland og Tøyen på Oslos østkant.
    Min farfars foreldre flyttet inn i denne gården da den var nybygd omkring 1877. Jeg og min bror Per var dermed 4. generasjon som bodde i gården!
    Det var to oppganger, en i porten og en fra gården. Leilighetene i portoppgangen mot Tøyengata 26 nedenfor besto av to leiligheter innenfor hverandre. Vi bodde selv i en slik «innerste leilighet» med entré, kjøkken, stue og ett soverom. Utenfor hadde familien Olsen sin entré som vi måtte passere, med sin stue til venstre og kjøkken til høyre for denne entréen. Senere overtok vi også denne ytre leiligheten, Olsens stue ble vårt «gutteværelse», mens deres kjøkken ble brukt som klesrum.
    Bestemor og bestefar bodde i leiligheten «over gangen», dvs. vis-a-vis vår leilighet i samme trappeoppgang. Bestefars søster, tante Karoline, hadde sin leilighet innenfor bestemor og bestefar. De hadde en felles lang entré, med hvert sitt kjøkken inn mot gården og stue og soverom ut mot gaten.
    Julaften ble feiret to ganger, først hos tante Karoline, så hos bestemor og bestefar. Til den første feiringen, med blodpudding tilbrakt på tantes gasskomfyr og presenter, kom også bestefars og tante Karolines øvrige søsken med respektive, barn og barnebarn, så vi var ganske mange i hennes lille leilighet.
    Så var det middag og nye presenter hos bestemor og bestefar.

    "
Til venstre kolonialhandler «T. M. Fløysvik» i Tøyengata 19. Her var mine foreldre faste kunder og måtte nok ofte handle «på krita». I bakgrunnen de «nye» blokkene på Enerhaugen. I midten utedasset i Tøyengata 28 (Aftenposten 01-11-1978). Vasken fra bryggerhuset ble hengt till tørk på gården. Til høyre Enerhaugen bad som jeg besøkte sammen med far og farfar på fredagene. Grønland kirke i bakgrunnen.

    Vår leilighet var i 3de etasje, med uoppvarmet utedass i gården. Hver etasje hadde sin dass, og det kunne ofte yre ned snø gjennom luftelukene på taket ved snøfall og vind! Gårdens søpplekasser var nok ikke blandt de mest hygieniske, men rottene trivdes bra.
    I kjelleren var det et dampfyllt bryggerhus hvor vann måtte varmes opp over en vedfyrt ovn og en stor rullebod, som under krigen fikk tjene som gårdens tilfluktsrom. Med husets dårlige fundament hadde dette neppe vært til noen hjelp ved en direkte treff!
    Far installerte en varmtvannbeholder i kjøkkenet, så vi slapp å varme vann. Om vi imidlertid ville dusje eller ta et bad, fikk vi oppsøke det offentlige badet på Enerhaugen.

    Gårdsplassen var en fin lekeplass. Den var dekket med sand og ved hjelp av små vinklede jernbiter fra heisfabrikken i nabogården kunne jeg lage jernbanespor over hele gården. Märklin-tog var ukjent i min verden. Matpakke til lunch kastet mor ofte ut fra fra vårt vindu i 3. etasje. Ofte kom det folk som sang i gården og ble belønnet med penger kastet ut fra vinduene.

    Mine foreldre flyttet ut av gården i 1973, og gården ble revet vinteren 1986-87.


    "
T.v. Panikkagem 10. april 1940. T.h. Mørkelagte gater kveldstid og batterimangel under krigen gjorde en hånddrevet lommelykt nødvendig!

    Krigen kom til Norge - Aftenposten aften, 10.04.1940:
    «Da den første flyalarm gikk ved 11.30-tiden i formiddag, blev byen fullstendig grepet av panikk og visste en opførsel som langt fra tjener oss til ære.
    ...
    Ingen visste hvorfra beskjeden om å rømme byen skrev sig. Men de fleste fremstilte saken slik at det gjennem svensk radio var blitt oplyst at engelskmennene hadde sendt et ultimatum til nordmennene. I dette het det, sa svensk radio, at hvis ikke byen hadde overgitt sig innen klokken 12, vilde byen bli bombet.»

    Vår familie forlot også Oslo denne «panikkdagen». Jeg husker godt at vi ble innlosjert hos venner av familien, Alice og Erling Frey med sønnen Odd på Lørenskog.

    Et sterkt minne av krigen var fra en morgen når far skulle til arbeidet og jeg sto i vinduet for å vinke farvel. Han ble stoppet nede på gata foran huset vi bodde i av to bevepnete tyske soldater som antagelig avkrevde far legitimasjon. Jeg kan godt huske at jeg ble riktig redd da!
    Ellers husker jeg nok best alle netter vi måtte tilbringe i gårdens rullebod. Jeg sov lett og var nesten alltid den i familien som hørte flyalarmen først. Vel nede i rulleboden, lekte vi med de andre barna som bodde i gården. Av og til kunne vi så neste dag finne splitter på gårdsplassen.

    "
Rasjoneringskorthefte med ulike rasjoneringskort fra 1944. Heftet inneholdt 3 mel- og brødkort, kaffeerstatningskort, fettkort, sukkerkort, såpekort og ekstrakort. - Mel- og brødkort fra 1944. - Mel- og brødkort fra 1940 over rasjoneringskort for matvarer (sukker og kaffe) fra 1952-53. - Nostalgi til høyre: Trikk nr. 2 mellom Gamlebyen og Frogner fotografert på Grønlandsléret ved Borggata i 1940. Det var alltid populært for oss unger å stå ute på «henger'n».

    Under krigen var det streng rasjonering av mange varer. Tyske styrker på opptil 400.000 soldater sto i Norge under hele krigen, og mye av den norske matvareproduksjonen gikk til disse styrkene. Rasjonering i noen form fortsatt frem til 1953.
    For at Per og jeg skulle få tilstrekkelig med melk og mat begynte mor som blodgiver. Det gjorde at hun fikk ekstra rasjoneringsmerker. Vi var også heldige som hadde en melkebutikk i gården under krigen. Ved dagens slutt fikk mor kjøpe melk som ble over, da det ikke fantes noe kjøleskap i butikken.
    At mor og far skar ned på maten til seg selv, var nok årsaken til at far flere ganger fikk blødende magesår. Han fikk nesten ikke betalt når han var syk, noe som heller ikke bedret hans helse. Det ble ofte til at mor måtte handle «på krita», og så betale gjelda ved neste lønning.

    "
Sommeren 1938 på brygga ved Langevann i Lørenskog. Kathrine, Tore, Andrea(?), Alf og Fredrik - Med mor sommeren 1938, antagelig på «Paulsbo».

    Under mine første somre bodde vi ved Langevann på Lørenskog. Det er mulig at vi fikk vår egen hytte - «Solhøgda» - først omkring 1941, for bilder tatt på Lørenskog før krigen ser ikke ut til å være derfra. I tekstene står det at de er fra «Paulsbo», tydeligvis også ved Langevann på Lørenskog.
    På «Solhøgda» ble det dyrket poteter og grønnsaker, men også tobakk til mannfolkene! Jeg tror ikke den smakte spesielt godt. Vi holdt også kaniner, men da jeg oppdaget at en av mine «venner» hadde forsvunnet, fikk jeg mistanke om at den utgjorde dagens middag. Så jeg nektet å spise den dagen.

    Fra jeg var 7 år fikk jeg lære å spille piano. Jeg gikk hver uke i 5 år til Louise Pahle ved Birkelunden for å få spilletimer og hjemme fikk jeg øve opp til en time hver dag. Bestemor bodde hos hennes foreldre da hun bare 16 år gammel flyttet fra København til Oslo i 1893, så jeg fikk pianotimer til halv pris.

    "
Folkeskolens 1. klasse fotografert på Vahls plass, senere Rudolf Nilsens plass. Selv «kiser» jeg mot solen midt i første raden.

    Min skolegang begynte under krigen i 1944. På denne tid var Hersleb skole - som skulle bli «min» skole - «okkupert» av tyskerne. Skoletannlegen var imidlertid plassert i skolens øverste etasje. Så når mor fulgte meg til tannlegen, måtte vi passere et antall soldater i skolegården og opp trappene. Det var skremmende, som om ikke tannlegebesøket i seg var tilstrekkelig!
    Fra det første året husker jeg spesielt at jeg fikk problemer når vi skulle lære å skrive. Jeg var venstrehendt og valgte derfor å bruke venstre hånd. Da jeg - som en konsekvens av dette - også valgte å skrive fra høyre mot venstre, ble det for mye for frøken, og jeg ble påtvunget å skrive med høyre hånd. I ettertid tror jeg nok det var mest praktiskt!
   Mine tegninger falt heller ikke i god jord. Motivene var ofte luftkamper, kanskje ikke så rart, med flyalarmer og slikt.
    Det første året etter krigen overtok allierte soldater skolen etter tyskerne. Det ble derfor en ganske provisorisk skolegang de to første årene. En periode ble skole holdt i Tøyen kirke, noen tid på «Lus-anstalten» vis-av-vis Hersleb skole, til andre tider i private hjem.

    "
Bildet til venstre er fra det første toget med 800 barn som ble avsendt til København 3. juli 1945. Bildet til høyre viser Tore til venstre. Gutten som sitter som nr. 2 fra høyre kom også fra «Samklang». De to andre var barna i den familien vi bodde hos i Glostrup.

    Sommeren 1945 ble jeg sendt til Glostrup utenfor København sammen med andre barn til medlemmer i «Mannskoret Samklang» og andre foreninger for å «gjøre seg fete». Oppholdet varte i 6 uker. Jeg var bare 7½ år, så jeg kjente meg nok ikke så stor. Når toget stanset i Sverige var det fullt av folk på perongene som ga oss mat og godsaker og i Helsingør ble vi møtt med en ½ liter fløte hver. Dette hadde vi knapt sett tidligere. På båten i Helsingborg mistet jeg lua over rellingen ned i sjøen mens båten la ut fra land. En båt ble satt ut og lua fisket opp! Det var meningen at jeg skulle bo sammen med Brynjulf hos en familie med eget trykkeri, men det ble dessverre ikke som planlagt. En unge slo seg vrang når vi skulle «fordeles», så jeg ble omfordelt til hans «familie» for å løse problemet. For min del var dette langt fra noen god løsning!

    "
Fra Tores konfimasjon 10. mai 1953. Rundt bordet fra venstre: Øyvind Reed, Indiane, Solveig, Olaf, Helge (skjult), Fredrik Hildur, Tore, Alf, Kathrine, Andrea, Paul, Else, Kristian, Kirsten og Kaare. Barna til høyre: Frøydis, Yvonne og Per.

    Se forøvrig min mer omfattende biografi som jeg har valgt å skille ut fra selve slektshistorien og som kan lastes ned fra mine slektssider.

 
Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-10-30