Feil i litteratur fra Troms

Otte [Jacobsen?] Lorck (- 1600 - c.1664)

Otte Lorrck - Eg: handt

    Han nevnes med patronymikon kun en eneste gang – i «Norske Rigs-Registranter», bind VII, side 176 – hvor han kalles «Otte Jakobssøn Lorck». Dette i forbindelse med at han sammen med andre «Borgere og indvaanere udi vor Kjøbsted Trondhjem» får privilegium på «Ytterøens Bergverk».
    Forøvrig kalles han alltid Otte Lorck eller Lorch

    I følge «Karlsøy og Helgøy Bygdebok» (bind 1, side 434) var styrmannen Otte Ottesen fra Trondheim – som satt på Nordeidet og var gift med Anne Christensdatter Bloch i hennes 2.ekteskap – også en av hans sønner.
    Dette er nok en feilaktig antagelse i bygdeboka. Han ble aldri kalt Lorck, så det finnes ikke noe grunnlag for å hevde at Otte Ottesen var sønn til Otte Lorck. De hadde bare et fornavn felles!

Fogden Mads Pedersen (- 1615 - ca. 1661)

Madtz Pederßen - Egen hand

    Jeg har ikke funnet noen originalkilde hvor han kalles annet enn «Mads Pedersen»!

    I «Karlsøy og Helgøy Bygdebok» (bind 1, side 433) antas at Mads hadde slektsnavnet Søegaard.
    «I 1666 klaget Karlsøypresten over at fogd Søegaard hadde tatt de jordene presten og klokkeren brukte på Reinsvoll, og latt sin svigersønn, Christen Knudsen, etablere gård og jekteleie der.»
    Det refereres her til manntallet i 1666 hvor imidlertid slektsnavnet «Søegaard» ikke nevnes. Jeg tror derfor ikke at det er dekning for å anta at han tilhørte den danske «Søegaard»-slekten.

    "
Manntallet i 1664-66, 37.3 Prestenes manntall i 1666, Tromsø prosti, Tromsø prestegjeld, Karlsøy sogn, folio 426.
    «3. Reenswold - 1½ W.
Opsiddere: Christen Knuds: br: 1½ W. 33 Aar.
Sønner: Knud Christens: 1 Aar 8 uger.
    NB: Den Residerendis Capellan på Kalfsøen klager, at bemelte Reenfvold er taget fra hannem
           och klocheren, og forundt fougdens Svoger. (Den fouget er nu død)».

Joen Steffensen Kiil (ca. 1615 - 1689)

    N. A. Ytreberg skriver i boken «Nordlandske handelssteder» (1941), side 275:
    «Gården [Bentsjord] hørte til Tromsø kirkegods og var skyldsatt til 1 våg. Stedet ble først opptatt som handelsleie av trondhjemsborgere, og den første av dem var antakelig Joen Stephansen Kiil. Han nedstammer fra Adrian Falchener, borgermester i Trondheim 1519 til 1589. Joen Steph. Kiil og hans hustru Karen Andersdotter Althe fra Tisnes skjenket en vakker altertavle til Tromsø kirke i 1689, samme år som han døde i Trondheim. Han hadde tidligere vært to ganger gift: 1. med Karen Hansdtr. Hagerup og 2. med Malene Hansdtr. Schjødt. Med den siste hadde han to barn.»
    Det senere er vel hentet fra en artikkel om «Bentsjord, den gamle herregård i Troms» i «Håløygminne», skrevet av Jens Solvang i 1934:
    «Ætta stammet fra Trondheim. Som stamfar nevnes Adrian Rochertsen Falchener. Han var rådmann og borgermester i Trondheim fra 1519 til 1589, altså i 70 år, og var 120 år gl. da han døde. Den nest kjente av ætta er Jon Steffensen Kiil, nordlandshandler med borgerleie i Troms, hvor nevnes ikke, men en kan sikkert gå ut fra at det var på Bentsjord.
    Avsnittene inneholder etter min mening flere feil, gjengitt i senere litteratur og i andre kilder.
    Fra boken «Kiil – Lund, et bidrag til Nilsen Lund-familiens historie» av Harald Barbala:
    «Nils A. Ytreberg skriver i boken om Nordlandske handelssteder at en Joen Stephansen Kiil skal være etterkommer av borgermester til Trondheim, Adrian Rockertsen Falconer. Med all respekt for Ytreberg; men disse opplysningene, som er basert på en misforståelse, er feil. Misforståelsen har gjort at også andre skriftlige kilder har slått fast dette som et faktum. Det er derfor riktig å få klart hva som er riktig, eller mest mulig riktig, så en del av de gale informasjonene kan avkreftes»
    Det kan ikke stemme at Joen var den første som tok opp Bentsjord som borgerleie i siste halvdel av 1600-tallet. Han er i alle fall ikke registrert på denne gården i stiftamtstueregnskapene under 1680-tallet. Derimot etablerte seg hans sønn Hans på Bentsjord mellom 1696 og 1702.
Såvel i 1687 som i 1690 er Bentsjord delt mellom Erich Edießen og Peder Henningßen.
    Det fremgår riktignok av skiftet etter Joen at han hadde et [borger]leie i Nordlandene, men vi får ikke vite hvor dette var beliggende.
    Hans første hustru må være Malene Hansdatter Skjøtt, og Karen Hansdatter Hagerup hans andre. Karen må ha gått bort kort tid etter at de ble gift.

Grepstad

    Ifølge «Kulturbilder fra gamle Hillesøy» av Jens Solvang var Lars sønn til Oluf Eidissen Grepstad (død omkring 1640) og Giertud Olsdatter.
    I en artikkel i «Yggdrasil» 4/2017 –
            «Grebstad og litt Buvik – Litt om den eldre tid».
gjennomgår Alvin Andreassen tidligere materiale og fastslår at Kulturbilders antatte slektsforbindelse til den eldre generasjonen på Grepstad ikke kan være korrekt da enken etter Oluf het Anne.
    Om Lars var bror til Gjertrud blir spørsmålet hvor han har vært i tiden før 1652 når han dukker opp som bruker av hele Grepstad på 1½ våger fisk og eier en jekt på 16 lesters drektighet.
    Det er trolig at han giftet seg med enken Gjertrud Olsdatter, som sannsynligvis var datter til Oluf og Anne og som i 1650 betalte skipper- og styrmannsskatt.