Ole Larsen Neringsrud
1749?-1809

>
       
   

Ole Larsen Neringsrud. Født omkring 1749. Død 1809 på Neringsrud.
Gift Ingeborg Halvorsdatter Neringsrud. Død 1798.
Ingeborg Olsdatter. Født 01.11.1789 på Neringsrud, Eidsberg.
Døpt 10.01.1790 i Eidsberg. 1

Biografi - Biography

Født omkring 1749.
Død 1809 på Neringsrud.
Begravet 30.07.1809 i Eidsberg. 2

Ole var på Elvestad da han giftet seg og fikk bykselbrev på halve gården av fattigforstanderen på Fredrikshald, Elias Lange, våren 1777. (Bs. 03.03.1777.) Halvannet år senere fikk han bykselbrev på resten av gården av rådmann Andreas Nandrup, som da var blitt fattigforstander. (Bs. 06.09.1778.) Kirsti Halvorsdatter lot svigersønnen få gården på den betingelse at han skulle så 2 tønner havre, ½ stg. hvete, 1 skjeppe bygg og ½ stg. (måleenheten setting) lin for henne hvert år og høste og terske det for henne. Dessuten skulle hun få sommerhavn og vinterfor til ei ku, ei kvige og en sau.

Våren 1783 ble gården delt mellom to brukere for alvor. Johannes Olsen var sersjant og fikk bykselbrev av Nandrup på halve gården, som Ole Larsen avsto til ham. (Bs. 24.03.1783.) Noen deling av jord og hus kan en ikke finne. I 1785 besluttet fattigkommisjonen på Fredrikshald å selge de gårdene som Mette Meng i sin tid hadde skjenket til de fattige, og Neringsrud ble taksert. Lagrettemennene uttalte at gården ikke hadde noen herlighet, ingen skog, og slett og dårlig havn og ganske lite engebol. Hele gården ble taksert til 350 rdl., plassene iberegnet (takstforretning 04.06.1785). Begge oppsitterne kunne få kjøpe sin brukspart, men hvis den ene brukeren ikke kunne skaffe kjøpesummen, var det meningen at han måtte overta en av plassene. Auksjonen ble holdt på Fredrikshald den 24. - 26. august samme år, og Johannes Olsen kjøpte gården. Tormo Larsen Jerud hadde også tenkt å kjøpe en av gårdene som ble solgt, men han kunne ikke få noen sikkerhet for at brukerne på Neringsrud ville flytte, så han overlot gården til Johannes. På auksjonen sa rådmann Heyberg: «Kjøp gårdene hvem som vil, til førstkommende påske-faredag skal de være ryddiggjorte imot pengenes betaling.» Johannes nektet å betale, for han fikk ikke Ole til å flytte, og så ble Johannes trukket for retten, der han sa seg villig til å betale kjøpesummen for gården på 800 rdl. så snart selgeren fikk ut den andre brukeren etter auksjonsbetingelsene. Johannes ble ved dom kjent pliktig til å betale landskyld til magistraten på Fredrikshald for sin halvdel av Neringsrud, og når Ole flyttet, skulle han betale kjøpesummen for hele gården (Dom 28.08.1788.) Nå hadde Ole bodd lengst på Neringsrud, og ingen greide å få ham ut av gården, så Johannes, som faktisk hadde kjøpt gården og var selveier, kom aldri til å få noe skjøte på den. Både Johannes og Ole ble fortsatt boende på gården, og forholdet mellom de to stuegrannene ser ut til å ha vært det beste.

05.05.1790 var bededag. Det var onsdag, og om ettermiddagen tok det fyr i våningshuset. Berger Olsen på Slituplassen fortalte senere om branden «at han skulle gå et ærend til Ole Neringsrud, men da han kom dit, det var om ettermiddagen mellom klokka fem og seks en dag noe etter påske, da så han at det var ild i taket på våningshuset på gården Neringsrud, og ilden grep meget hastig om seg. Ole og Johannes var da i begrep med dels å slukke ilden, dels med å berge, i hvilket siste henseende Ole ville opp på et kammer ovenpå for å berge de munderingssorter som ble sagt skulle henge der, men luen møtte ham i døren. Han kunne derfor ikke komme inn, og det var lite eller intet de fikk reddet av værelsene nedenunder. Ilden grep om seg til den nest omstående stolpebu, så at samme innen kort tid ble lagt i aske.» (Tingsvitne 16.07.1790, moderne rettskrivning.) De andre husene lå heldigvis så langt ifra de to som brant, at de lot seg redde, og to år senere hadde de to brukerne bygd opp igjen husene, men også denne gangen var det bare ett våningshus.

Hans kone, Ingeborg, døde i 1798. Dette er ikke funnet i kirkebøkene.

Ved folketellingen i 1801 var Ole «Enkemand efter 1ste ægteskab» og 62 år gammel. Han hadde barna John, 14 år, og Ingeborg, 11 år, hos seg på gården.

I 1804 giftet Ole seg i Trøgstad med Karine Andersdatter:
«16 Juli: Ole Larsen Næringrud og Ane Karine Andersdt - Lyst 3 ganger». Cautionister var Kristian Kirkebye og Tor Skar.ren (Kirkebok nr. 5, folio 148).

Karine hadde tidligere vært gift med Anders Reiersen. I følge folketellingen i 1801 bodde Karine og hennes familie da på gården Pugerud i Trøgstad. Anders Reiersen, bonde og gårdbeboer, og Karine var begge gift 1. gang. De oppgis å være 53, henholdsvis 45 år gamle. Barna Siri 19 år, Rejer 14 år, Anders 11 år og Taral 7 år bodde hjemme hos foreldrene. Anders døde i 1802 og ble begravet 18.01.1802 (Kirkebok nr. 5, folio 114).

Ole døde først av de to brukerne. Han hadde da brukt sin del av gården i 32 år:
1809: «Juli 30te Ole Larsen Næringsrud m: 60 aar».

Hans andre kone døde drøyt en måned tidligere:
1809: «Juni 20de Karine Andersdr Næringsrud q 50 aar» (Kirkebok nr. 6, folio 207).

«Skifte-Forretning efter Ole Larsen og hustrue Karine Andersdtr. Næringsrud i Edsberg begyndt den 6de Juni 1809 og sluttet den 7de Mai 1810». 3

 

  1. Kirkebok Edsberg nr. 5, «Barne Daabe» (1/6), kirkeboken er ikke paginert.
  2. Kirkebok Eidsberg nr. 6: «Begravede», folio 207.
  3. Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 9. 1807-1810, folio 796. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind I, side 130-132.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26