Jacob Assersen Narvestad
-(1595..)

       
   

Jacob Assersen Narvestad. Død etter 1595 på Narvestad, Folkenborg, Eidsberg (ØF).
Gift Sigrid ???. Død etter 1595 på Narvestad, Folkenborg, Eidsberg (ØF).
Asser [Jacobsen?] Garsegg/Sulerud. Død omkring 1603 på Sulerud, Eidsberg (ØF).

Biografi - Biography

Død etter 1595 på Narvestad, Folkenborg, Eidsberg (ØF).

    Narvestad ligger i den nordvestligste delen av det slette området som strekker seg fra Holt, over Berg, Skjøltvet og Folkenborg til Mustorp og Narvestad, der dette slettelandet skråner bratt ned mot Mysenelva eller Lekumåa. Matrikkelgården Narvestad grenser i sør og øst til Mustorp, i nord til elva med Østereng på nordsiden, og i vest til Nord-Langnes.
    Gårdsnavnet Narvestad er satt sammen av mannsnavnet Narve (gammelnorsk «Narfi») og -stad (gammelnorsk «stađir») som betyr bosted eller gård. Den er sannsynligvis ryddet i vikingtiden (800 - 1000 e. Kr.). Innmarka er for det meste slett, mens utmarka har mange bratte bakker.
    Det første kjente dokumentet om Narvestad er et makeskiftebrev fra 1520. Torsdag før palmesøndag (29. mars) møttes lagmann Erich Ericson, borgermestrene Bjørn Gunnarson og Helge Asserson, byfogden Arvid Gøstafson og borgeren Nils Larensson, alle fra Oslo, i Spaken i Klemetskirkens sogn i Oslo som vitner til et makeskifte, der Jens Aakeson, oldermann i Helliglegems Gilde i Oslo, overdro «alth Narffvestad som ligger i Eisberg prestegjeld i øffre lutenom i Borgasysle» og dessuten ˝ punds rente i Nedre Sand i Ski sogn i Follo, til Osloborgeren Olaf Jakobson. Olaf ga til gjengjeld Helliglegems Gilde hele Spæren i Eiker i Buskerud. De to partene overlot hverandre alle brev som gjaldt disse gårdene, og skulle det finnes dokumenter som var forlagt eller gjemt, skulle disse være ugyldige (DN VII 550).

    10.01.1610 ble skriveren og seks lagrettemenn i Eidsberg innstevnet for Fredrikstad lagting av Helge Haug, Ole Garsegg og Anbjørg Jacobsdatter Størløs i Rødenes på vegne av deres stebarn. Skriveren hadde forfattet skiftebrevet etter Jacob Assersen, og de tre klaget over at han åpenbart hadde favorisert Ole Strønes i Trøgstad «paa Sin Egenn veignner» og Thore Finnestads stedatter Elin Mathisdatter ved utdelingen. Elins bror het Engebret Mathisen. Jacob blir senere i lagtingsreferatet kalt Arvidsen, etter alt å dømme ved en feilskrift. Det ble opplyst at Jacobs hustru Sigrid døde «Immellom for:ne Jacob och hans Barenn, Som hannd haffuer Aufflid Medt for:ne Sin høstruff Sigrij». Saksøkerne hevdet at Jacobs gods ikke var delt ut i sin helhet, og at Elin Mathisdatter i strid med loven hadde fått full brorpart på skiftet. Lagtinget ga dem medhold i at nytt skifte måtte holdes.

    Thore Finnestad i Eidsberg ble senere en av de største jordegodseierne i Eidsberg. Han var gift med Gunhild Jonsdatter, datter til den tidligere oppsitteren Jon Bjørnsen på Finnestad. Hennes første ektemanns navn må ha vært Mathis Jacobsen. Sammen med et stort antall bønder ble Mathis Narvestads arvinger i Eidsberg i oktober 1608 innstevnet til Fredrikstad lagting for gjeld av lagmann Mads Haraldsens enke, Karin, og gjelden ser for manges vedkommende ut til å ha vært stiftet minst tyve år tidligere. Ifølge et utrykt diplom av 06.06.1595 i Riksarkivet opptrådte Jacob Narvestad som lagrettemann, og vi har åpenbart kommet til rett gård da også Ole Strønes med sine medarvinger på Dorthe Narvestads vegne i oktober 1608 ble innstevnet av lagmannens enke.
    Gunhild står oppført som bruker på Narvestad i 1593, åpenbart som enke etter Mathis Jacobsen som må ha brukt gården. Narvestad ble i 1604 brukt av en Even, antagelig Even Knudsen Hjelmark som dermed drev to store gårder. Også en Gunder Narvestad ble i oktober 1608 innstevnet av lagmannens enke, og Even Hjelmark, som forøvrig selv ble innstevnet, møtte på lagtinget på hans vegne. Aslak Garseggs arvinger skulle også møte ved samme anledning, om nå Aslak var brukeren fra 1593.

    Av saksøkerne var Anbjørg Jacobsdatter Størløs uten tvil datter til Jacob Assersen. Av lagtingsreferatet fra 1610 fremgår at Anbjørg var gift med Harald Størløs, som hadde vært lagrettemann allerede i 1591 og hadde seglinitialene «HS». I 1615 eide han hele bondegodsparten, 12 lispund, i Størløs.
    Ole Garsegg var nok identisk med mannen som satt på Vestre Garsegg i 1612, og var der til omkring 1630. Han skattet ikke for jordeiendom i 1615, men i odelsjordeboken for 1624 står han oppført med 16 lispund odels- og pantegods i sin gård, samt 6 lispund odelsgods i Nalum i Rakkestad.
    Helge Haug deltok utover på 1600-tallet i en lang rekke prosesser om sin slektsgård Vestre Haug, men søksmålet om arven etter Jacob Assersen hadde ikke noe med hans egen slekt å gjøre. Ordlyden i lagtingreferatet er noe merkelig. De tre saksøkerne hadde reist saken «paa dierris Steffbarns vegnner». Dette kan vanskelig gjelde for Anbjørg Jacobsdatter, men for Helge Haug kan det stemme bra siden han hadde stedatteren Mari Assersdatter.
    Også Ole må ha hatt nær tilknytning til Jacob Assersens slekt, og mest trolig var han en svigersønn. I 1644 satt Anders Rasmussen Søndre Nord-Moen med 5˝ lispund i Vestre Garsegg, og i 1660 med ett skippund, hele gården. Sønnen Sjøfar drev denne gården fra 1661. Ved Mari Assersdatters skifte i 1677 ble det oppgitt at Vestre Garsegg, hvor skylden i begynnelsen av 1600-årene hadde blitt regulert til 16 lispund, var hennes odelsgods, og gården skulle da ha vært i slektens eie i tretti år. Unntaket var om makeskifte var skjedd odel mot odel, men noe slikt har neppe funnet sted. Mye taler for at Jacob Assersen i sin tid hadde eid hele Vestre Garsegg.

    Jacob Assersen og hans hustru Sigrid må ved sin død ha vært noe opp i årene, siden de hadde en gift datter. Ifølge lagtingsreferatet fra 1610 hadde deres «Barenn», trolig en entallsform, avgått ved døden etter sine foreldre, sannsynligvis i voksen alder. Mathis Jacobsen døde før 1593, mens foreldrene fortsatt var i live. Siden Helge Haug sto først blant saksøkerne kan Jacobs og Sigrids avdøde barn ha vært Asser Garsegg. Navnet Jacob fortsatte i Assers etterslekt med Mari Assersdatters yngste sønn. Navnet var riktignok ikke spesielt sjeldent, men heller ikke blant de vanligste på denne tiden. Trolig hadde Asser i slutten av 1590-årene bodd på Vestre Garsegg, og hans eventuelle eierpart i gården kan ha vært overtatt av slektninger eller blitt bortpantet. 1

 

  1. Fredrikstad lagtingsprotokoll nr. I-VIII 1607-1615, side 113-115. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind II, side 747, 756. Sten Høyendahl: «Ut av historiens mørke. Asser Garsegg og hans navnløse hustru i Eidsberg», Runar nr. 2/2003, side 27-30.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16