Lars Størkersen Nord-Moen Nordre/Sletner
1687?-1744

ff
Lars Størkersen Aas Vestre/Sletner. Født omkring 1604 på Aas Vestre, Eidsberg (ØF). Død omkring 1687 på Sletner, Eidsberg (ØF).
fm
Kari Villumsdatter Sletner. Født omkring 1610. Død omkring 1699 på Sletner, Eidsberg (ØF).
mf
Anders Gundersen Nord-Moen Nordre. Død 1662 på Nord-Moen Nordre (Øvre), Eidsberg (ØF).
mm
Olaug Helgesdatter Slitu. Død 1677 på Nord-Moen Nordre (Øvre), Eidsberg (ØF).
f
Størker Larsen Sletner. Født mellom 1636 og 1645 på Aas Vestre, Eidsberg (ØF). Død 1730 på Sletner, Eidsberg (ØF).
m
Aaste Andersdatter Nord-Moen Nordre. Født omkring 1644 på Nord-Moen Nordre (Øvre), Eidsberg (ØF). Død 1716 på Sletner, Eidsberg (ØF).

Lars Størkersen Nord-Moen Nordre/Sletner. Født omkring 1687 på Sletner, Eidsberg (ØF). Død 1744 på Sletner, Eidsberg (ØF).
Gift Randi Erichsdatter Mysen Søndre.
Anders Larsen Sletner/Fusk. Født 1714 på Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF).
Døpt 28.10.1714 i Eidsberg (ØF). 1
Død 1750 på Fusk, Askim (ØF).
Begravet 13.05.1750 i Askim (ØF). 2

Biografi - Biography

Født omkring 1687 på Sletner, Eidsberg (ØF).
Død 1744 på Sletner, Eidsberg (ØF).
Begravet 12.11.1744 i Eidsberg (ØF). 3

    Lars overtok det nordre eller øvre bruket av Nord-Moen i begynnelsen av 1700- årene. I 1708 lånte han halvbroren Villum 250 rdl. på 9 åremål (27 år) mot pant i Moen. Da hadde Villum allerede flyttet tilbake til Sletner for å hjelpe faren, og Lars brukte Moen til 1721.

    På det søndre eller nedre bruket av Nord-Moen ga Hans Andersen høsten 1702 skjøte til Anders Gulbrandsen på hans hustru Annes part i Moen for 68 rd. (Skjøte 18.12.1702.) Fosser og strømmer var uttrykkelig nevnt i skjøtet, og i hvert fall den nedre fossen der kverna lå, var en gammel herlighet til dette bruket. Likevel fikk ikke Anders beholde kvernfossen i ro. Våren 1713 anla Lars Størkersen oppi-stua sak mot ham og Peder Hjelmark. Åstedssak ble avholdt på «Nordre og Søndre Moens eiendeler» i Eidsberg den 29.04.1713 (HF tingbok nr. 36, folio 72a-72b). Med «Søndre Moen» er her ment søndre part av Nordre Moen. Lars påsto at Anders ikke hadde rett til å ha noen kvern i bekken. Anders fikk innkalt søstrene som partseiere i Moen, og for Maren møtte Peder Hjelmark. Han ga for resten uttrykk for at han ikke hadde noe med saken å gjøre, for han hadde sin halvpart av fossen på Hjelmarksiden, mens Moens-brukene hadde sin part på den andre siden av bekken. Enden ble at de tre gårdenes eiere kom til forlik om bruken av fossen. For å unngå at en av dem brukte alt flomvannet til hinder for de andre, skulle de male tre jam-døger i trekk hver seg i den tiden det var flom. Så vidt en kan se av forklaringene i saken, lå den øvre fossen ubrukt den gangen.

    Krigen i 1716 rammet også Lars. Han mistet hester, korn, mel, matvarer, klær og annet til en samlet verdi av 74½ rdl.

    18.01.1719 oppbød Lars på tinget 1 skippd. i Nordre Moen om noen ville bruke det mot å svare kongelige skatter og rettigheter, uten landskylds svarelse. Tingsvitne om at ingen ville bruke gården (HF tingbok nr. 38, folio 168a-168b).

    I 1721 flyttet Lars tilbake til Sletner og bykslet bort Moen til Anders Larsen (Bykselseddel 20.03.1721). Lars overtok det andre bruket på Sletner da faren oppga gårsbruket i 1722, slik at gården faktisk besto av to bruk fra den tid.

    Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for
«Eidsberg Præstegield - Fulde Gaarder»:

    "
Matrikkelforarbeidet fra 1723 - Eidsberg - Eksaminasjonsprotokollen - Folio 129b-130a.

«No:
    35.
Gaarde Navne:
    Sletner med Ødegaarden Gillingsrud, Sandback, Almarck og Schoug.
    Drag: Qvart:
Opsiders Tall:
    Willum Størkels: - Lars Størkels:
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
    Opsiderne og deres Arvinger.
Skoug og Sæter:
    Skoug til Brændewed og Gierdesfang.
Situation og Beleilighed:
    I Nordlien og meddels W: [Winding].
    Sidlendt Jord og mislig til Sæd.
Sæd:
    2 tønner Bl: Korn - 24 tønner Hafre - 1 qvart [tønne] HommelK: - 1 qvart Lin og Hamp.
Høe-avling:
    70 Læs.
Hæster og Creaturer:
    6 Hæster - 25 Creat: - 10 Souger.
Taxt efter Gammel Matricul:
    2 Skippd.
Forhøyet:
    1 Skippd.»

    Lars brukte gården i hvert fall til 1729, men etter den tid går det en ti års tid da brukerforholdene er uklare. Eiendomsforholdene er derimot greie nok. Lars hadde pantet til seg Moen av halvbroren, og da denne døde i 1727, beholdt Lars fortsatt gården. Villums datter Margrete var gift med Torgaut Gundersen Sø-Langnes, og så byttet de slik at Margrete fikk Moen mot at Lars fikk hennes arvepart i Sletner (Transp. 25.10.1741).

    En militærmatrikkel fra 1724 nevner den nordre stue, så det har sikkert nok vært to stuebygninger. Dessuten var det et bryggerhus og ei ny stolpebu, som ble kalt for den nordre, likeså en nordre stall. Det kan nesten se ut som om det var et nordre og et søndre bruk allerede da. Gården var veldyrket, og de manglende som fantes på husene, var helt ubetydelige. (Mil.matr. 12.08.1724.) Tre år senere ble både gården og husene kalt for gode. (Mil.matr. 19.03.1727.) Lars fortsatte i farens fotspor som pengeutlåner og pantet til seg mange gårder i distriktet, især i Askim og Trøgstad. Oppdal, Trøgstad, fikk han først i pant, senere til eiendom, mot at den tidligere eieren der fikk bruke gården så lenge han levde. (Skjøte 22.10.1735.) Gjennom Nord-Moen var Lars i slekt med Slitu-folk, og eierne av de to gårdene eide sammen Laslett, Trøgstad. Brukeren der, Kristen Stenersen, hadde omkring midten av 1720-årene hogd mye mer i skogen enn han hadde rett til, og alle medeierne i Laslett gikk til sak om denne ulovlige hogsten. Det viste seg da at en rekke eidsberginger hadde hentet mange lass ved i skogen der oppe, dessuten en del hustømmer. Kristen slapp med bøter (1728). Da Halvor Asbjørnsen Årnes, Øymark, arvet åsetet i Laslett og en god del av gårdens skyld, solgte Sletner-folka sin part til Asbjørn i 1739 etter en sak med grannen på Slitu (Skjøte 11.11.1739).

    Det trakk imidlertid opp til ugreie om retten til Sletner selv. Ragnhild Sebjørnsdatter hadde halve gården etter Villum, og dattersønnen Arne Pedersen på Langnes mente at han hadde åseterett til halve Sletner. Dette lot han stefaren Torgaut Langnes erklære på tinget våren 1738. Våren 1741 delte Ragnhild sitt jordegods mellom barna (iflg. oppgaver for retten skjedde det den 20. og 31.03.1741), og Lars Sletner gikk da til sak mot svigerinna og svigersønnen hennes. Han forlangte å få overta hele Sletner og betale 9 rd. i bykselpenger for de vel 14 lpd.tge. som de eide i gården. Lars satte forbud mot at Arne Pedersen brukte gården og tilbød Ragnhild forsørgning på livstid, men dette ble avslått. Torgaut Langnes førte saken mot Lars og hevdet at Sletner i mer enn hevds tid hadde vært to hovedbøl og tilbød Lars 3 rd. i bykselpenger for den parten han eide i Ragnhilds bruk. Til sist forlangte Torgaut 200 rd. for åseteretten til halve Sletner, og Lars var villig til å kjøpe Ragnhilds del. Dommen gikk ut på at Lars Sletner ble kjent åseteberettiget til hele gården, siden Størker var alene om den ved skiftet i 1716. Størker delte i 1717 gården i 2 bruk med de to sønnene som brukere, men Størker døde etter sønnen Villum, så Lars ble på den måten nærmest til å bruke hele gården, mente retten. (Dom 19.04.1741.) Ragnhilds svigersønner bøyde seg for rettens kjennelse og solgte sine parter i Sletner til Lars høsten 1741. (Skjøte 25.10.1741.

    Han eide derfor hele gården da han døde i 1744.
1744: «Begravet d. 12 November ved Eidsberg Lauritz Sletner - 58 gl.»

    Skiftet etter Lars ble avholdt 03.12.1744 - 05.12.1744 og tinglyst 01.03.1745. I tillegg til Sletner eide han Oppdal, Trøgstad, og parter i Brennemoen og Langebrekke. Som pant hadde han Askim-gårdene Søndre Løken og Risengen, og Jørntvet, Trøgstad:

    Skifteprotokollene for Heggen og Frøland fogderi mangler (lakune) i perioden 1733-1784. I pantebøkene finner vi imidlertid opplysninger om arvingene og om hvordan skiftene påvirket fordeling av jordegods.

    «Dernest Publiseret Følgende Skiftebreve:
...

    "
Pantebok Heggen og Frøland nr. 4. folio 428a.

    5. Eet Skiftebrev forrettet paa gaarden Dragun quarteret Sletner i Edsberg Sogn efter Manden Lars Størchersen dend 3, 4 og 5 December 1744 imellem Enken Randi Erichsdatter og hans med hende aulede sønner Gunder, Anders, Erich og døtre Ingri, Tore og Anne, samme skiftebrev formelder at Servboet var tilhørende
    1. Gaarden Sletner i Edsberg Sogn skyldende 2 Skippd. Tunge med bøxel odel og herlighed vurderet for 1000 rdr.
    2. Gaarden Opdahl i Trøgstad Sogn 12 Lispd. Tunge vurderet for 120 rdr.
    3. J Gaarden Brendemoen i Edsberg Sogn 8 Lispd. 2 Rem. 1 1/21 bs. Tunge med bøxel vurderet for 56 rdr. 6 sk.
    4. Udj Gaarden Langebrecke ibid 8 Lispd. 1 Rem. 4 16/20 bs. med bøxel vurderet for 67 rdr.
hvilket Jordegoeds findes Rettelig i samme skifte brev imellem Enken og ovennevnte arvinger udlaadet saaledes:
    Enken Randi Erichsdatter paa sin Hovedlod.
....».

    På Sletner var det to fjøs i 1744, og besetningen besto av 20 kuer, 5 kviger, 2 tjurer og 4 kalver. Det var 6 hester, 16 sauer, 8 griser og 4 gjess på gården. Av sølv, kopper og tinn var det en rekke gjenstander. Boets bruttoformue var på 3866 rdr., netto 328½ rdr. Av denne summen var også 1400 rdr. som Lars hadde gitt sønnen Gunder til kjøp av Åsgård. Det var ikke meningen at dette beløpet skulle tas med på skiftet, men sorenskriveren fant det nødvendig, siden det ikke kunne gis de andre arvingene like mye. I det hele viser boet at Lars var en av sin tids mest velstående Eidsberg-bønder. 4

 

  1. Kirkebok Eidsberg nr. 1: «Døbte», folio 70.
  2. Kirkebok Askim nr. 1: «Døde», folio 62.
  3. Kirkebok Eidsberg nr. 3: «Begravet», folio 174.
  4. Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723, Eidsberg Præstegield, Fulde Gaarder, folio 129b. Pantebok Heggen og Frøland nr. 4, 1731-1745, folio 428a. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind I, side 168-169, 214, 220-221.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16