Anders Larsen Sletner/Fusk
1714-1750

ff
Størker Larsen Sletner. Født mellom 1636 og 1645 på Aas Vestre, Eidsberg (ØF). Død 1730 på Sletner, Eidsberg (ØF).
fm
Aaste Andersdatter Nord-Moen Nordre. Født omkring 1644 på Nord-Moen Nordre (Øvre), Eidsberg (ØF). Død 1716 på Sletner, Eidsberg (ØF).
mf
Erich Hansen Mysen Søndre. Født omkring 1642 på Mysen Søndre, Folkenborg, Eidsberg (ØF). Død 1719 på Mysen Søndre, Folkenborg, Eidsberg (ØF).
mm
Tore Evensdatter Haraldstad Øvre. Født omkring 1654 på Haraldstad Øvre, Rakkestad (ØF). Død 1714 på Mysen Søndre, Folkenborg, Eidsberg (ØF).
f
Lars Størkersen Nord-Moen Nordre/Sletner. Født omkring 1687 på Sletner, Eidsberg (ØF). Død 1744 på Sletner, Eidsberg (ØF).
m
Randi Erichsdatter Mysen Søndre.

Anders Larsen Sletner/Fusk. Født 1714 på Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF). Død 1750 på Fusk, Askim (ØF).
Gift Ellen Erichsdatter Dramstad. Født omkring 1727.
Død 1762 på Fusk, Askim (ØF).
Begravet 19.12.1762 i Askim (ØF). 1
Anders Andersen Sekkelsten. Gårdmann.
Født 09.08.1750 på Fusk, Askim (ØF).
Døpt 06.09.1750 i Askim (ØF). 2
Død 26.10.1822 på Sekkelsten, Askim (ØF).
Begravet 05.11.1822 i Askim (ØF). 3

Biografi - Biography

Født 1714 på Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF).
Døpt 28.10.1714 i Eidsberg (ØF). 4
Død 1750 på Fusk, Askim (ØF).
Begravet 13.05.1750 i Askim (ØF). 5

    "
Eidsberg sogn. Bosetning ved utgangen av vikingtiden, nyrydning og gårdsdeling i gammelnorsk tid, nedlegging av gårder og bruk i sen-mellomalderen.

    Anders ble født på Moen og døpt 28.10.1714. Foreldre: Lars Størchorssøn og Randi Ericsdatter Moen. Faddere: Ingeborre Asbiorensdatter Slitue, Mari Toresdatter Østereng, Aase Asbiorensdatter Slitue, Even Ericssøn Langenæs og Peder Ericsson Myen.

    Gunder Larsen hadde overtatt Åsgård og fraskrev seg all rett til Sletner. Det var meningen at Anders og Erik skulle overta halve Sletner hver, med rett til å innløse den andre halvparten. Gunder solgte sine arveparter i farens jordegods til broren Anders for vel 138 rdr. og fikk dessuten 725 rdr. for åsetet over Sletner. (Skjøte 01.03.1745). Halvparten av disse partene solgte Anders igjen til Erik samme dagen.

    I 1748 kjøpte Anders en part i Fusk, Askim, av Ole Pedersen, Hjelmark.

    Fusk ligger lengst øst i bygda, på sletta som fortsetter innover i Eidsberg. Gården grenser i sør og øst til Eidsberggårdene Vestre Kjeserud, Skakstad og Kråka. I vest går delet til Eiebakke og Sekkelsten langs bekken, og i nord grenser gården til Søndre Rud og Eidareng. Husene ligger på en fjellknaus sør for E 18. Den gamle hovedbygningen står på det nordre bruket.
    Navnet kommer av gammelnorsk «fauskr», som betyr forvitret tre. Den gamle uttalen er føssk, men har i de senere år blitt fortrengt av Fusk. Navnet ble skrevet Fousch i 1593, Fusk i 1838 og Føsk i 1886, men da med den bemerkning at navnet vanligvis ble skrevet Fusk.
    Gården ble ryddet i førkristen tid og var i bruk etter svartedauen. Fra 1660 til 1750 var gården delt i to bruk, og i 1680-årene var det tre brukere her, som brukte hver sin del av gården. Fusk ble så brukt samlet fra 1750 til 1821, da gården ble delt i et nordre og et søndre bruk med 1 skippund tunge på hvert (deleforretning 03.12.1821).
    Torgeir Føsk er nevnt som bruker av gården i 1336. Han var da domsmann i en drapssak mot Sølmund Styrlaugson, som hadde drept Munan Reidarson.
    I 1379 solgte Holte Eivindsøn og hans hustru, Elin Skægadatter, 7 øresbol i Fusk til presten i Eidsberg, Torsten Eriksøn. I den «Røde Bog» fra omkring år 1400 ser vi at Torsten hadde gitt halvparten til Eidsberg prestebord og den andre halvparten til Eidsberg kirke. I 1577 var skylda på denne parten satt til 10 lispund.
    Neri Hov eide 10 lispund av gården i 1613. 1½ skippund i gården var i 1647 bondegods og tilhørte Gudmund Sekkelsten. I 1650 var bondegodset delt mellom Gudmunds sønn, Kolbjørn, og Jørgen Nilsen Hersætter i Trøgstad. I 1653 hadde Kolbjørn overtatt alt bondegodset. Dette var i 1655 pantsatt som brukelig pant til Halle Gulbrandsen på Vestre Kjeserud. Halle døde i 1658, og enka, Ambjør Amundsdatter, sto som eier i 1661. Ved skiftet etter Halle ble bondegodset delt mellom sønnen Hans Hallesen på Sekkelsten med 18 lispund og Amund Gundersen Findstad i Rakkestad med 12 lispund. Amund var gift med Halles datter, Marte. Hans Hallesens del ble i 1678 overtatt av Syver Torsen på Sekkelsten. Han var gift med Rønnaug Jonsdatter, enke etter Halle. Delen ble senere overtatt av Hans Hallesens sønn, Amund Hansen på Vestre Kjeserud.
    I 1661 hadde gården en humlehage og skog til hustømmer, gjerdefang og brensel. I 1723 sier matrikkelutkastet at gården lå i nordlia og var tungvint, men landskylda ble ikke foreslått nedsatt. Det var skog til brensel og gjerdefang. Det var også tilstrekkelig skog i 1802. Taksten var da 800 rdr. pr. skippund tunge, som var lik middelverdien for bygda. I 1863 var hele Fusk på 581 mål åker og dyrket eng. Gården var lettbrukt og alminnelig godt drevet.

    Ellens mor, Maren Amundsdatter, giftet seg opp igjen med Mathias Gunbiørnsen Kjeserud (Keisrud) 26.03.1749 etter at hennes første mann, Erich Knudsen, døde.
    Mathias var ikke fornøyd med at skifteretten hadde delt åsetesretten til alle gårdene Erik Kjeserud hadde eid mellom barna. For å unngå ugreie om dette, frafalt Anders Sletner og Hans Eriksens formynder Halvor Svenningsen Rud delingen så lenge Maren Kjeserud levde. Overenskomsten i form at en påtegning på skiftebrevet etter Erich er datert 09.12.1749:
    «Jeg Underskrevne Halvor Svenningsen Ruud som formynder for Hans Erichsen og Jeg Anders Larsen Fusch som haver til ægte Ellen Erichs Daatter tilstaar og hermed bekiendt giver, at som Maren Amunds Daatter Kejsrud med itzign Mand Mathias Gundbiørnsen icke finder Sig fornøyet med at odel og aasædes Retten til gaarden Kejsrud, Fusch, Sechelsteen, Dramstad, Dehlen, Kroga og Schachstad skulle blive deelet imellem hendes børn, førend hun ved døden er afgangen, saa for icke at være hende i nogen maade til mistøcke, frafalder vi begge herved den Deeling som udj dette skiftebrev er Pasheret, angaaende odels og aasædes Retten til forestaaende gaarder saaledes at samme skal aldeeles wære død og magtesløs udj alle tilfælde, indtil Maren Amunds Daater Kejsrud wed Døden afgaar, da det med aasæde ... deeling, skal forholdes efter lovens allernaadigste bydende, og icke di... udj dette Skiftebrev skeede deeling woris til nogen følge eller hender af huad Nafn nevnes Kand, som under wore Hænder og Signeter bekræfter.
Kejsrud den 9de decbr. 1749.
H. S. - A. L. Sletner».

    31.01.1750 opprettet Mathias Gunbiørnsen og Anders Larsen et makeskifte, slik at Mathias Gunbiørnsen får Ellen Erichsdatters arveparter i Vestre Kjeserud, Dæli, Dramstad, Skakstad og Kråka. Anders fikk de 12½ lpd.tge. som Maren hadde arvet i Fusk. Skjøtet ble tinglyst 03.04.1750:
    «139.
Vii Underskrevne og Forseglede Kiendis og hermed for alle og ennhuer Witterlig giør, at vi af Welberaad hue og med Wore Hustruers fuldkomne wiedne og Samtyke, ere foreenede at overdrage eller Mageskifte hinanden den Jord wi udj efterskrefne gaarder følgelig skiftebrevet af 29 April 1748 ere tilhørende saa som
- Jeg Mathias Gundbiørnsen, overdrager og afstaar til den forstandige Dannemand Anders Larsen Sletner, all den Jord min hustrue følgelig ovennevnte skiftebrev, efter hendis afgangne Mand Erich Knudsen udj gaarden Fusch i Aschim Præstegield beliggende er tilfalden der er 12½ lispund tunge med bøxel over anden 8 lispund for 170 Rdl.
- Hvorimod Jeg Anders Larsen igien afstaar og overdrager til bemelte Mathias Gundbiørnsen Kejsrud det min Hustrue Elen Erichsdatter, følgelig ovennevnte skiftebrev udj efterskrefne gaarder er udlagt Saasom
  udj Dragoun qvarteret Kejsrud 5 lispund tunge for 70 rdr.
  2 lispund 2 Reemaal 6 bsm udj gaarden Deelen for 26 rdr. 16 sk.
  3 lispund 2 Reemaal tunge udj gaarden Dramstad for 42 rdr.
  3 Reemaal 3 bsm tunge udj gaarden Schachstad for 16 rdr. 16 sk.
  1 lispund 2 Reemaal 6 bsm udj gaarden Kroga for 16 rdrl 16 sk.
tilsammen 172 rdr.
Og, som den Jord Anders Sletner til mig Mathias Gundbiørnsen har overdraget, er Taxeret 2 rdlr højer, end den Jord, hand af mig udj gaarden Fusch bekommet har, haver jeg samme med penge til hannem betalt, Saa Wi udj alle maader med dette mageskifte ere fornøjede hvorfor jeg Mathias Kejsrud fraskriver mig all den Ret og berettigelse, jeg til mig de 12½ lispund Tunge med bøxel over andre 8 lispund udj gaarden Fusch, og haver eller Kand, det wore sig odel aasæde eller besiddelses Ret, Huuse herberg og bygninger, bøxel landskyld og tredie aarstage, Ager og Eng, Skov og Mark, Fiskewand og fegang, intet i nogen maade at alt undtagen, i huad Nafne samme med mone have, kunde gives eller Næfnes ,ied men samme at følge og tilhøre hannem, hustrue og arvinger, paa selv samme maader min hustrue det forhen ejet haver
Paa lige og saadan maade fraskriver jeg Anders Larsen mig den Ret jeg til forskrevne Jordeparter og .. udj ovenbemelte gaarder Kand eller Kunde have,
ligesom wi og begge for oven Anførte Jordegods enhver for Sig, ere og bliver hinanden trygge og faste hiemmelsmænd efter Loven, Det til bekreftelse under wore Hænde og fortrøgte Zigneter, samt Wenligen ombeedet de 2de forstandige Dannemænd Povel Slitu og Frans Ruud, dette med os til witterlighed at forsegle, og til den Ende samt der meere Sickerhed, er dette Documente in Duplo udstæd, hvoraf enhuer af os er ligelydende instrument beholder.
Becheward den 31te Janv 1750
Mathis Gundbiørnsen - A Sletner».

    Dette skifte er nok grunnlaget for tradisjonen om at et skogsstykke fra Kjeserud en gang ble gitt i faddergave til Fusk.

    Anders og Ellen flyttet til Fusch hvor han nå eide alt bondegodset i gården. Anders døde samme året, før sønnen Anders ble født.

Begravet 13.05.1750: «Anders Larsøn Fusk, 35 Aar og 7 Maaneder gammel».

    Skiftet etter Anders ble avholdt 21.05.1750 og 24.09.1750, tinglyst i 1751:

    Skifteprotokollene for Heggen og Frøland fogderi mangler (lakune) i perioden 1733-1784. I pantebøkene finner vi imidlertid opplysninger om arvingene og om hvordan skiftene påvirket fordeling av jordegods.

«Dernest Publiceret Følgende Skiftebreve
...

    "
Pantebok Heggen og Frøland nr. 5, folio 179a-179b.

    Og Eet Dito [Skiftebrev] forrettet paa Dragoun quarteret Fusch i Aschim Prestegield den 21de Maj og 24de Septbr. 1750 efter Manden Anders Larsen Jmellem Encken Ellen Erichs Daatter og hendis børn, som forklarer at boet er Ejende Jblandt andet Jordegods
    udj gaarden Sletner 6 lispund 2 reemaal 6 besz. for 166 rdr. 2 mark 16 sk,
    udj gaarden Langebrecke 1 lispund 1 Reemaal 5 111/378 besmz. for 11 rdr. 16 sk. og
    udj gaarden Brendemoen 1 lispund 1 Reemaal 6 11/63 besz. for 5 rdr. 1 mark 10 sk.
som saaledes er udlagt
    til Encken Randi Sletner [mor til Anders] for hendis fordring det Jordegods boet er Ejende udj gaarden Langebrecke og Brendemoen,
    Hvor af de 2de Sønner udj Dragoun qvarteret Sletner 3 lispund 1 Reemaal 3 bsmz. tunge for 83 rdr. 1 mark 8 sk.
alt efter skiftebrevets
....». 6

 

  1. Kirkebok Askim nr. 2: «Begravet udi Aschim», folio 102.
  2. Kirkebok Askim nr. 1: «Fødte og døbte», folio 32.
  3. Kirkebok Askim nr. 4: «Døde Mandkjøn», folio 206, nr. 10.
  4. Kirkebok Eidsberg nr. 1: «Døbte», folio 70.
  5. Kirkebok Askim nr. 1: «Døde», folio 62.
  6. Pantebok Heggen og Frøland nr. 5, 1745-1761, folio 133b, 139-140, 179. Gårdshistorie for Askim, Bind 1, side 547. Gårdshistorie for Askim, Bind 2, side 63-65, 68. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind I, side 169, 302.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16