Kolbjørn Gjellestad
-(..1552)
Gårdbruker.

>
       
   

Kolbjørn Gjellestad. Død før 1552 på Gjellestad, Askim (ØF). Gårdbruker.
Gift ??? Guttulsdatter Torkelsrud.
Iffuer Kolbjørnsen Aaser Søndre. Gårdbruker.
Død omkring 1600 på Aaser Søndre, Askim (ØF).

Biografi - Biography

Gårdbruker.
Død før 1552 på Gjellestad, Askim (ØF).

Levde 1528 på Gjellestad, Askim (ØF).
   Gjellestad var i middelalderen oppdelt i 3 bruk, og er nevnt i mange dokumenter fra den tid. Noe før 1400 hadde Ogmund på Gjellestad gitt en part i Nordre Kolstad i Askim for sin sambygding Aslach Blandhoels sjel. I 1400 avsto Trond Guttormsson og hans hustru Gunnild 8½ øresbol i Østre Gjellestad til Jon Ogmundsson og hans hustru Jorunn mot en del av Buskelsrud i Eidsberg. Jon Ogmundsson var trolig sønn til ovennevnte Ogmund. Aslach Jonsson ga i 1449 3 øresbol i Vestre Gjellestad til Paal Ogmundsson «fore sex ghanghandhe kyr». Hallvord Audunsson og hans hustru Rønnaug Jonsdotter byttet i 1450 til seg 2 øresbol i Østre Gjellestad med samtykke av Hallvords far, Audun Ingemundsson, og i 1452 solgte de ½ øresbol i gården til sognepresten i Eidsberg, sira Bjørn Aslachsson. Samme år ga Paal Ogmundsson 3 øresbol i Vestre Gjellestad til Otte Aslachsson, en part som hadde blitt pantsatt av Ottes far, Aslach Jonsson. I 1451 ble det kunngjort arveskifte etter Jon Ogmundsson og Jorunn Hallvordsdotter mellom barna Aslach, Ogmund og Rønnaug, og boet eide parter i Gjellestad og Kleven. Aslach fikk 9 øresbol i Vestre Gjellestad, mens Rønnaug og ektemannen Hallvord Audunsson fikk 2½ øresbol i Østre Gjellestad.

    "
Akershus Slots Indtægts-Regnskab 1528-29. Ffrølands skiiprede, Sagerøre (Regnskap og jordebøker eldre enn 1570, eske 2, legg 1, litra 10, folio 31). Trykt i «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1520-1570)», bind 4, hefte 1, side 319.

    I 1528 måtte «Cholbiørnn i giølstadt» bøte 9 lodd sølv og 3 mark penninger for et knivstikk under bryllupsfred. Utdraget av bøtelisten viser:
        «Ffrølands skiiprede Sagerøre
Jtem Cholbiørnn i giølstadt ix lodt sølff oc iij march peninge for eth kniffsting vtj brylleps friidt».

    03.10.1551 ble det holdt skifte etter en Kolbjørn i Askim. Det er ikke oppgitt hvor han bodde, men han eide 1½ skippund i Fusk, Askim, og mye annet jordegods. Barna var Iffuer, Reier, Olluff og Ingerid, hun var gift med Bjørn Amundsen. På skiftebrevet er det tilføyd «Iuer delins skyftebreff», noe som trolig betyr at sønnen Iffuer på denne tiden brukte en av de mange Dæli-gårdene i distriktet, sannsynligvis Dæli i Askim, som var krongods.
    Etter alt å dømme var det knivstikkeren Kolbjørn Gjellestad fra 1528 som det ble skiftet etter i oktober 1551. Også andre eiendomsforhold sannsynliggjør dette.

    I oktober 1552 ble det opptatt vitneprov av Oluff Kolbjørnsen. Oluff hadde «paa kæresøndag» [3. april] året før vært på Gjellestad og hørt hva Alv Solerud, som trolig var fra Aremark, hadde sagt til «kolbyørn paa for:de gilestad». Alv hadde overlatt sin hustrus rettigheter i Solerud til Kolbjørn, og også retten til å bruke alt det som Jon Tormodsson og hans far hadde lagt til Solerud. Haaken Tordsson kunne bekrefte Oluffs vitnemål.
    Oluff var trolig den avdøde Kolbjørns sønn til tross for at det ikke anføres noe om slektskap. Mot dette kan innvendes at Oluff som den avdødes sønn ikke kunne være et upartisk vitne dersom det var oppstått strid om den omtalte parten i Solerud, men dokumentet fra 1552 dreier seg utelukkende om hans vitneprov, som kan ha blitt opptatt for å avklare hvorvidt Kolbjørn hadde hatt mer jordegods enn oppgitt under skiftebehandlingen. At boet ikke omfattet jord i Gjellestad, er ikke særlig oppsiktsvekkende. I begynnelsen av 1600-tallet ser vi mange eksempler på at godsrike bønder i indre Østfold ikke eide noe i gården de satt på.
    Med unntak for Iffuer, har Kolbjørns barn ikke latt seg spore opp, men Kolbjørn Sekkelsten i Askim som nevnes i 1593, var trolig et barnebarn.

    Kolbjørn eide ikke selv noe i gården, og ingen av hans barn ser ut til å ha overtatt den. Hans hustru hadde en søster som trolig hadde dattersønnen Guttul Bjørnsen. Han kom fra Råde og overtok Gjellestad omkring 1607 etter et kort opphold på Kykkelsrud. I det mellomliggende tidsrommet finner vi lagrettemannen Hans i 1564, den gjeldstiltalte Hallvord i 1574, kirkevergen Engebret i årene 1575-94 og Jøran i 1604 på Gjellestad. Det er imidlertid ikke kjent om noen av disse eide jord i gården og innbyrdes slektskapsforhold kan ikke påvises.

    Landskylden i Gjellestad utgjorde 2 skippund 2 lispund tunge og 1 skinn. Halve kornskylden var bondegods. Resten av gården var oppstykket og fordelt på mange eiere. En part på 10 lispund hadde i mange år gitt inntekter til embetsmenn og tilhørte kanoniet i 1647, mens 5 lispund hørte til Eidsberg prestebol, 6 lispund til Skiptvet kirke og 1 skinn til Askim kirke.
    Oppsitteren Guttul eide 16 lispund i Gjellestad i 1612 og fra 1618 hele bondegodset i gården på 1 skippund 1 lispund. At hele denne parten var kjøpegods, indikerer at han og hans hustru neppe var i nær slekt med tidligere eiere av gården, men hvem som eide bondegodset på 1500-tallet er ukjent.

    Skifte etter Kolbjørn og hans hustru ble avholdt på Fusk 03.10.1551 (DN XXI 961):
«Ollum mannd them szom thette breff ser helder høre szender matis naruldszøn olluff och torbøn Neridszøner børn ingebrith søn och eleff igelszøn suorne laffretesmend kundgørendes ath wij wore paa fosk som liger i askemszogen loffuerdagen Nesth efter santhe myckels dagh Anno dnj. mdlj, wore wij ther tiill bene aff Juer, Reder olluff kolbøneszøner och børn amundszøn paa hans hustrus wegne ingerid kolbøndoter ath skifte tenem iorder i mellem som tømdes efter teres fader och moder gud teres siell haffue och helle the tha alle handom samen och wiille theth holle och haffue /l-/hu/-l/ huath wij giorde tenem j mellem, lutthneth wy forne Juer j sin luth xiij lispundt i fosk sem liger i askemszogen en fierding j sydre asser j samre sogen och ii½ lispundt i tomter i tomteszogen ligendes Jtem feck Reder i sin luth ½ pundt skyld i forne fosk och eth ½ pundt skyldt i Nørdre asser ligendes i tryckstadsogen, Jtem feck forne olluff j sith skifte vi ½ lispundt i eck ligendes i askemsogen en fierding skyld i solberg i samre sogen vi ½ lispundt skyld j frono i frone sogen ligendes och ii½ lyspundt skyld i forne tomter, sameledes feck forne børn paa hanss hustrus wegne forne ingeridt i sin luth vij lispundt i forne fosk och ther med helle the tha alle handom samen och Nøgdes allth theth wij giorde tenem i mellem och sagdes tha were schiifthesoter bode wm løsth och fasthe goss, ath saa i sanheth er tryker wij wore insigeler ned[en] for thette breff som giorth war ore och dagh som fore siger».
Tillegg:
Bakpå, fra 16. h.å.: Juer delins skyftebreff
Dato: 3. oktober 1551. Sted: [Føsk.]
Kilde:
Original på pergament i Riksarkivet. 5 segl.
Sammendrag:
5 svorne lagrettemenn kunngjør skifte som de har foretatt av fars- og morsarven til 4 søsken, Ivar, Reidar og Olav Kolbjørnssønner og Ingerid Kolbjørnsdotter, representert ved sin mann Bjørn Amundsson. Ivar får 13 lispund i Føsk i Askim sokn, 1 fjerding i Sydre Åser i samme sokn og 2½ lispund i Tomter i Tomter sokn. Reidar får ½ pund i Føsk, ½ pund i Nørdre Åser i Trøgstad sokn, Olav 6½ lispund i Eik i Askim sokn, 1 fjerding i Solberg i samme sokn, 6½ lispund i Frogn i Frogn sokn og 2½ lispund i Tomter. Bjørn fikk på sin hustrus vegne 7 lispund i Føsk.     Skiftet viser at hans gods besto av:
  Fusk - 1½ skippund, dvs. hele bondedelen eller ¾ av hele gården.
  Søndre Aaser - 1 fjerding.
  Tomter i Tomter [-> feilskrift for Krokstad(!)] sogn - 5 lispund.
  Nordre Aaser i Trøgstad sokn - ½ pund.
  Eik - 6½ lispund.
  Solberg - 1 fjerding.
  Frogn i Frogn sokn - 6½ lispund.
tilsammen 3 skippund 8 lispund.

    Jordepartene i Tomter var ifølge skiftebrevet «i tomteszogen liggendes», i Tomter sogn i Hobøl. Her finnes to gårder ved dette navnet, men begge disse var kirkegods, og det er åpenbart feilskrift for Tomter i Kråkstad. I 1615 står Aslach Iffuersen på Søndre Aaser oppført med 5 lispund i Tomter i Kråkstad. I 1616 er Kristoffer Kleiver i Vestby og Aslach Aaser oppført med tilsammen 10 lispund i Tomter i Kråkstad, oppsitteren Tormod med 10 lispund og herr Jens i Kråkstad med 5 lispund. Aslach Aasers part, som ved hans død omkring 1621 ble overtatt av svigersønnen Rolv Aslachsen, ble riktignok i odelsjordeboken 1624 oppgitt å være pantegods.

    Av dette fikk
Iffuer i:
    Fusk - 13 lispund.
    Søndre Aaser - 1 fjerding.
    Tomter i Krogstad sokn - 2½ lispund.
Reder i:
    Fusk - ½ pund.
    Nordre Aaser i Trøgstad sokn - ½ pund.
Olluff i:
    Eik - 6½ lispund.
    Solberg - 1 fjerding.
    Frogn i Frogn sokn - 6½ lispund.
    Tomter i Krogstad sokn - 2½ lispund.
Bjørn på sin hustrus vegne i:
    Fusk - 7 lispund. 1

 

  1. H. J.Huitfeldt-Kaas: «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1520-1570)» (Bind 4, hefte 1, Christiania 1903) - XVII Akershus Slots Indtægts-Regnskab 1528-29, side 319. Sten Høyendahl: Guttul Torkelsrud og hans etterslekt, NST Bind XL (2005), side 16-18, 20, 49-51.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26