Jørgen Olsen Garsegg Søndre
1604?-1672

       
   

Jørgen Olsen Garsegg Søndre. Født omkring 1604. Død 1672 på Garsegg Søndre, Eidsberg (ØF).
Gift Gunhild Halvorsdatter.
Marte Jørgensdatter. Født omkring 1644.
Død 1710 på Garsegg Mellom, Eidsberg (ØF).
Begravet 15.06.1710 i Eidsberg. 1

Biografi - Biography

Født omkring 1604.
Levde 1652 på Garsegg Søndre, Eidsberg (ØF).
Død 1672 på Garsegg Søndre, Eidsberg (ØF).
Uforsket i Rakkestad.

    Jørgen var antagelig far til Marte Jørgensdatter. I Gårdshistorien er det ikke oppgitt noe om hans barn.

    Han hadde søsken i Rakkestad og var antagelig derfra selv. Hans to brødre, Engebret Hauger og Gulbrand Kraugerud, lånte ham 15 rdl. det året han overtok Garsegg, mot pant i vel 3 lispund tunge som han eide i Torper Østre, Os, Rakkestad («Oes Fierding»):

    "
Tingbok Rakkestad nr. 1, 1665, folio 2a.

    Pantebrev datert 27.09.1652 fra Jørgen Graaseig i Eidsberg sokn til Engelbret Hoffuer og Gulbrand Kraagerud på 3 lispd. 1½ remål 1½ bmk. i Østre Torper til brukelig pant for 15 rdl. lån. Pantebrevet er tinglyst 07.02.1665 (Rakkestad tingbok nr. 1, folio 2a).

    "
Fogdenes manntall i 1664: 1.5 Rakkestad og Mossedal len, Rakkestad prestegjeld, Os fjerdinig, folio 248.

    Ved Fogdenes manntall i 1664 finner vi for Houger i «Ous Fierding» i «Rachestad Sougen»:
«Houger skylder tunge 1 Skippd.
Opsidere: Ingebret Olsen 64 Aar.
Sønner: Eye(?) Ingebretsen 23 Aar.»
Far til Jørgen og hans brødre het altså Ole.

    Gulbrand flyttet senere til Torper, og da han døde i 1661, solgte de to brødrene sin rett til denne gården:

    Sø-Garsegg ligger lengst sør på den lange smale jordrygg som strekker seg fra øvre Brødremoen til Elsnes. I øst og syd går bekkene ned mot Lekum-elva, i vest mot en bekk som deler mot Fjøs. Nede ved elva er det en del sletteland og en rekke nes, som alle har fått navn. Det er de to Fjøs-nesene, Storneset, Elsnesneset, Vaskærneset mot Langnes og Maureneset. Mot Fjøs ligger Fagerlidalen med Fagerdalsneset og den store Krukerudhaugen, der tradisjonen mener det er en gammel gravhaug. Flere av de bratte bakkene er utsatt for utglidninger.
    «Den Røde Bok» oppgir omkring 1400 at Tenols kirke eide et ertogbol jord i Sø-Garsegg. Noe senere eide den samme kirken et øresbol i gården. Kirkegodset gikk over i privat eie før reformasjonen.
    Kort etter 1600 var gårdens landskyld delt i to like deler på 12 lispund tunge. Den ene delen eide brukeren Amund selv i 1615 og frem til 1632, da han pantsatte den til Lars Børgesen i Fredrikstad. Den andre halvdelen eide Kristoffer Soprim i Høland i 1612 og frem til 1628. Ved de tidene ble den delt i to like deler. Even Nadem i Høland eide 6 lispund til 1654, da han enten solgte eller pantsatte den til Anders Olsen i Fredrikstad. Den andre delen på 6 lispund overtok Lars Børgesen i Fredrikstad i 1632, slik at han fra det året rådde over 18 lispund eller ¾ av hele gården. Han døde i 1637, og sønnen Truls Larsen sto som eier av parten i 1638, i 1639 og 1640 hadde Anne, enka etter Lars, overtatt. Borgermesteren i Fredrikstad, Anders Olsen, overtok de 18 lispund og i 1654 fikk han resten av gården, sikkert som pantegods. Etter borgermesterens død omkring 1660, rådde arvingene for godset i ti år. Det var familien Stub i Fredrikstad, og de tre brødrene Lars, Hannibal og Matias Stub pantsatte Sø-Garsegg og Rustad-bruket i Hærland under ett til futen Jens Nielsen Biering på Lindhol for 390 rdl. i 1671 (Obl. 24.10.1671). Godset skulle stå ugjenløst i 27 år, altså til 1698, men i 1684 pantsatte futen det videre til de to brukerne Jakob Andersen og Ole Andersen Sø-Garsegg med 12 lispund til hver for 150 rdl. i alt. Jakob og Ole var sønner til Anders Rasmussen og Mari Assersdatter på Søndre Nord-Moen.
    Det er først fra 1612 en vet at Amund var bruker på Sø-Garsegg, som han også eide halvparten av, til det gikk ut med ham, så han måtte pantsette gården. Senere satt han som leilending på sin egen gård til 1652, da han sannsynligvis døde. Enka, Sigri, kom senere til Rudi i Trøgstad. Så sent som i 1665 ble hun stevnet for en restgjeld til Anders Olsen på i alt 15¼ rdl. Hun satt da i små kår og måtte be om ettergivelse for det hun skyldte. I 1645, mens Amund brukte gården, kom det til en trette med Mellom-Garsegg om delet mellom de to gårdene, men sakens enkeltheter er ukjente.

    Jørgen overtok Sø-Garsegg etter Anders i 1652, og brukte gården til han døde i 1672.

    "
Kvegskatt 1657. Heggen og Frølands fogderi, Eidsberg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 244, legg 2, litra 57, folio 20).

    Av Kvegskattlisten for 1657 ser vi at gården hadde 3 hester, 22 kuer, 14 sauer og 7 svin.
Det ble betalt 2 dr. 1 mk. 5 sk. i kvegskatt.

    "
Kontribusjon jonsok og mikkelsmesse 1660. Heggen og Frølands fogderi, Eidsberg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 256, legg 1, litra X, bilde 21).

    Kontribusjonsskatten til Jonsok og Mikjelsmesse i 1660 viser:
«Eidtzberig Sogen:
Fullde Gaarder - Landschiulden.
Jørgen Garseeig.
    Anders Olluffsen udj Fredrictstad - 24 lispund - Penger: 9 dr. 9 sk.
Bøxellen: Anders Olssen».

    Landkommisjonens «Jordebog» fra 1661 viser:
«GarssEg, Jørgen paaboer, schylder
    till Sl. borgermester Anders Olsens Arfuinger - Meell 24 Lispd.
Borgermester Anders Olsens Arfuinger biuger.
Schoug Aldeles Ingen - 1 hommelhauge.
    Smør - 6 bz. - 1 mk.
    Korn - 2 Spand - 1½ mk. 4 sk.
    Ledingspenge - 1 sk. - 1 sk.
    Foring - ½ dr. - ½ dr.
    Pramarbeid - 1 dr. - 1 dr.»

    "
Tingbok Rakkestad nr. 1, 1665, folio 2a.

    Kjøpebrev datert 20.12.1661 fra Engebret Hoffuer og Jørgen Graaseig på all den lodd og rett som kan tilfalle dem etter deres bror Gulbrand Torper i Østre Torper til Tora Torstensdatter - for 26 rdr. - som (hennes sønn) Erik Holløs på sin mors vegne har betalt dem. Kjøpebrevet er tinglyst 07.02.1665 (Rakkestad tingbok nr. 1, folio 2a).

    Jørgen var etter alt å dømme litt hissig av seg.
    En gang beskyldte han futen for å ha tatt for mye i skatt. Fogden Peder Andersen spurte almuen på tinget 30.08.1655 om han noen gang hadde tatt høyere skatt enn 4 Rdl. av 1 skippund eller 15 lispund. Han påsto at han aldri hadde tatt 4 Rdl. av ½ pund «epter Jørgen Garseghs beretning, det almuen intet kunde sige». Jørgen møtte ikke mot fogdens tiltale. På neste rettsmøte den 14.03.1657 sa Jørgen at han mener at det som de 12 menn har beseglet mellom ham og fogden er løgn.Han ble imidlertid stående alene med sin påstand (HF tingbok nr. 2, folio 6b og 63b).

    Høsten 1660 ble han uvenner med Rasmus Haug om en kvern Jørgen hadde kjøpt av ham. Han skulle gi 9 rd. for den, men ville ikke ut med mer enn 5 rd., for Rasmus hadde lovet at en kunne male 8-9 tønner korn på kverna i jamdøgret, men så viste det seg at den ikke greide mer enn 3 tønner. Jørgen tapte saken, for han anmeldte den for lenge etter at handelen var gjort (HF tingbok nr. 3, folio 61a-61b).

    Høsten 1661 satt han i kvernhuset hos Mass Lekum og pratet med tre karer da saginspektøren Peder Foss kom innom for å høre hvor det var blitt av noe grantømmer som var kjørt dit opp. Jørgen satt og spikket på en trestokk, og da de ikke ble enige om hvor mye tømmer det gjaldt, ble Jørgen sint, truet Peder Foss med kniven og jaget ham baklengs ut av kvernhuset. Noe slagsmål ble det ikke, men Jørgen kalte Peder for en skjelm, og da Jørgen kom for retten for det uttrykket, ba han pent om unnskyldning og sa at det nok var blitt sagt «i en hast og ivrighet» (HF tingbok nr. 4, folio 30a og 33a-33b).

    Jørgen var sagmester på Lekumsaga. Fogden hevdet at han ikke hadde angitt eller betalt sagskatt for de 1100 bord som ble skåret der i 1661 og 1662. Ved et rettsmøte 22.10.1663 oppgis at det ble skåret 11.000 bord. Han ble dømt til å betale 5½ Rdl. (HF tingbok nr. 4, folio 86a; nr. 5, folio 46b-47a og 65b, nr. 7, folio 38a).

    Sø-Garsegg var ryttergård fra 1663.


    "
Prestenes 2. manntall i 1664: 2.4 Eidsberg prestegjeld, folio 94.

    Ved prestenes 2. manntall i 1664 var Jørgen oppsitter på Sø-Garsegg og 60 år gammel. Landskylda var 1 skipd 4 lispd. Han hadde ingen sønner, tjenestedrenger eller husmenn på gården.

    Jørgen døde trolig i 1672.

    Eiendomsmessig var Sø-Garsegg en tid delt i to like parter - hver på 12 lispund - og det lå nær å sette to brukere på gården. Det skjedde i 1673, da Jens Biering, som rådde for hele gården, skrev ut bykselbrev datert 20.03.1673 til brødrene Ole og Jakob Anderssønner fra Nord-Moen. De satt bra i det, lånte futen penger og kom på den måten til å sitte forholdsvis trygt på gården. 2

 

  1. Kirkebok Eidsberg nr. 1: «Begravne», folio 4.
  2. Landkommisjonens Jordebog fra 1661, Heggen og Frøland, folio 60a. Manntallet i 1661-66, Fogdenes manntall: 1.6 Heggen og Frøland fogderi, folio 318; Prestenes manntall: 2.4 Eidsberg prestegjeld, folio 94. Manntallet i 1664-66, Fogdenes manntall: 1.6 Rakkestad og Mossedal Len, folio 248. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind I, side 60-61, 655-658, 670.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16