Biografi - Biography

Gårdbruker.
Død omkring 1628 på Fladen, Rømskog, Rødenes (ØF).

Levde 1578.
Levde 1591 på Fladen, Rømskog, Rødenes (ØF).

"

    Flaten i Rømskog, et anneks til Rødenes, ligger sør i bygda ved utløpet av Rømsjøen og på begge sider av Ouselva, like ved grensen mot Sverige. Den grenser i øst til Trosterud, i nord til Sundsrud og i vest til Marker kommune. Innmarka ligger lengst øst på gårdsområdet og på neset ut i Rømsjøen.
    Den gamle veien gikk over Hagasundet, og det ble ferjet her til 1899, da det ble bygd flytebru over sundet. En lignende bru ble bygd på Gåsvik i Setskog. Det sies at bestefaren til Ove Gedde i Setskog lærte å bygge brygger av torv da han deltok i frigjøringskrigen på Cuba i 1895.
    Navnet Flaten, uttales «fla'ten», kommer av «flotin», som er bestemt forn av «Flot», som betyr «flat strekning». Navnet ble skrevet «Flotennæ», «Flotenne», «Flotenna» i Røde bok fra omkring 1400, «Fladen» i 1604, 1626 og 1723 og «Flaten» i matrikkel 1838 og 1886.
    Nes er den eldste gården i denne delen av bygda ut fra navneformen og beliggenheten på neset ut i Rømsjøen. Usammensatte naturnavn er tradisjonelt blitt oppfattet som de eldste gårdsnavnene, og på Østlandet blir gårder med slike naturnavn gjerne datert tilbake til tiden omkring Kristi fødsel. Men den nære sammenhengen mellom gårdsnavn og hosetting har blitt modifisert i senere tid, og det er rimelig å tro at Kristi fødsel er for tidlig i Rømskog. Det er mer sannsynlig at det meste av Rømskog ble bosatt i perioden 800-1350, da beiteområder og store skogvokste strekninger på Østlandet ble fast bosatt, ryddet og dyrket for første gang. Men ut fra navneform og den gode beliggenheten på neset kan bosettingen pa Nes være eldre.
    Flaten var trolig egen gård fra tidlig middelalder eller kanskje allerede i vikingtiden. Delet til Trosterud må ha gått langs elva fra Rømsjøen. Det gamle tunet på Flaten kan ha ligget der Flatahaugen har husene. Flaten var i bruk i de vanskelige årene etter svartedauen, mens Nes ble fraflyttet. Flaten ble nå den største gården i denne delen av bygda, og Nes ble en del av Flaten.
    Gunnar på Flaten er nevnt i biskop Eysteins jordebok fra omkring 1400 (Røde bok). Han hadde gitt et halvt markebol i søndre Flaten til Rømskog kirke og prestebord. Parten er ikke nevnt i Oslo og Hamar bispedømmes jordebok fra 1577. Gunnar ga også nabogården Trosterud til Rømskog kirke.
    Deler av gården Flaten lå derfor til Rømskog kirke i mellomalderen. Utenbygdsboende eiere hadde trolig overtatt hele gården allerede på 1500-tallet, og fra tidlig på 1600-tallet kjenner vi navnene på eierne. Eierhistorien fra 1600-tallet og framover er stort sett den samme som for de andre gårdene i denne delen av bygda. Da det ble mulig å fløte tømmer fra Rømskog til sagbrukene i Tisdedalen, ble mange gårder i Rømskog overtatt av sagbrukseiere i Fredrikshald, og jorda på Flaten ble leid bort til leilendinger og husmenn.
    Flaten og nabogården Sundsrud var blant de beste gårdene i bygda ut fra matrikkelskylda. I 1647 hadde de to gårdene høyeste matrikkelskyld, og gårdene var i skatteklassen helgårder (fullgårder) sammen med Haukenes og Tårnby. I utkast til ny matrikkel i 1723 ble skylda på Flaten foreslått redusert med 15 lispund tunge på grunn av skogbrannen her i 1719.
    Det var én bruker på Flaten i 1593, to brukere i 1647 og før 1723 var innmarka på Flaten delt mellom fem leilendinger.

    «Sten Fladen» ble nevnt i 1591 da han var blandt de «lagrettesmænd og menige bønder» som valgte utsendinger ved kongehyllingen i Oslo.

    Steen nevnes i skattelistene som oppsitter på Fladen til 1628. Han betaler 60 skilling i bygningsskatt i 1601. I 1628 betaler Steen 30 skilling i «Wolldshatt».

    Av hans barn kjennes sønnene:
Ca. 1593: Berger, til Trandem.
Ca. 1604: Knud (antagelig), bruker Trandem i 1645 og 1647 og halve Flaten i 1664.

    Steen døde antagelig i 1628.

    Han brukte trolig gården alene, men før 1647 er gården delt mellom «Innguor» og Berger. I 1664 har Steen Fladens trolige sønn Knut og Oluf Andersen overtatt bruken av hver sin halvdel av gården.

    I krigsårene 1657 til 1660 var grensetraktene utsatt for overfall av svenske hæravdelinger. 1