Biografi - Biography

Dronning.
Født mellom 970 og 979.
Død 1035.

    I henhold til Adam av Bremen var Olof gift med obotrittiskan Estrid. 1

"

Estrids grav i Husaby (Wikipedia).

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Estrid (også Astrid, norrønt Esrið) (* 970-979 - † ca. 1035) var gift med Olof Skötkonung, konge av Sverige, og mor til Anund Jakob, konge av Sverige og Ingegjerd, storhertuginne av Kiev.

    Legenden sier at Estrid ble ført til til Sverige etter en krig i det vestslaviske området Mecklenburg som et krigsbytte. Hun ble mest sannsynlig gitt av sin far, en stammehøvding for de polabiske obotrittene, som et fredsoffer i et ekteskap for å forsegle freden, og hun antas å ha hatt med seg en stor medgift, siden en stor slavisk innflytelse er representert i Sverige fra denne tid, hovedsakelig blant håndverkere.

    Hennes mann, Erik, hadde også en elskerinne, Edla, som kom fra samme område i Europa som hun selv, og som muligens ble ført til Sverige samtidig. Kongen behandlet Edla og Estrid på samme måte og ga sin sønn og hans to døtre med Edla de samme privilegiene som barna han hadde med Estrid, selv om det var Estrid han giftet seg med og gjorde dronning.

    Dronning Estrid ble døpt sammen med ektemannen, deres barn og en stor andel av det svenske hoff i 1008, da den svenske kongefamilien konverterte til kristendommen, selv om kongen lovet å respektere religionsfriheten. Sverige skulle ikke bli kristnet før etter den siste religiøs krig mellom Inge den Eldre og Blot-Sven 1084-1088.

    Estrid og Erik hadde barna:
Ingegerd Olofsdotter (* ca. 1001 - † 1054), gift med Yaroslav I den Vise,
                                                                                        prins av Novgorod og Kiev.
                                 Hun var storprinsesse av Kiev, i Kievan Rus 'kalt Anna,
Anund Jacob (* ca 1010 - † 1050), konge av Sverige, etterfulgte Olof som konge ca. 1022.»

"

Bosettingsområde for stammeunionen til obotritterne (Wikipedia).

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Obotrittere (tysk Abodritter, polsk Obodryci) var et vendisk og slavisk folkeslag som på 500-tallet slo seg ned i det nordøstlige Tyskland i det området som i dag heter Mecklenburg og Holstein. På grunn av deres forbindelser til andre slaviske grupper i nærheten blir obotritterne sett på som en undergruppe av polabianske slaver. Øst for dem bodde wilzerne. Historisk sett var obotritterne et folkeslag som gjennom mange år hadde en tett forbindelse med Danmark på godt og ondt.
    Obotritterne var involvert i krigshandlinger med danske konger i årene 800-1200 som søkte overherredømmet i den baltiske regionen. Tyske misjonærer som Sankt Vicelinus hadde konvertert obotritterne til kristendommen.
    Obotritterne både slåss med og var tidvis skattemessig underlagt de frankiske kongene og deres etterfølgere i øst. I tider ble obotritterne pålagt skatter av danskene og sakserne, og av og til drev de herjingstog i stor stil mot Danmark, Sverige og så langt nord som i Norge. Felles med andre slaviske grupper ble de ofte beskrevet av frankiske kilder som vendere, noe som også går igjen i nordiske kilder.
    I 1170 aksepterte obotritterne å underkaste seg det tysk-romerske riket. Etter underkastelsen ble området hurtig utsatt for en tyskifisering, men likevel så sent som på 1400-tallet snakket folk i de fleste småbyene i obotritternes område fortsatt en slavisk dialekt før tysk ble det dominerende språket.» 2