Biografi - Biography

Hertug.
Født omkring 950.
Død 09.02.1011 i Corvey.

    Hertug av Sachsen 973 - 1011.

    Bernhard deltok med keiser Otto II i hans felttog mot Danmark i 974. Ved de tronstridigheter som oppsto etter Otto II's død 07.12.983, sto han på Otto III's side.

    Han var tilstede ved innvielsen av domkirken i St. Stephan i 992, oppholdt seg ofte ved hoffet og ble gjerne spurt om råd.

    Bernhard døde i klosteret Corvey hvor kong Heinrich II kort tid tidligere hadde ankommet. Han ble bisatt i kirken i klosteret St. Michaelis i Lüneburg. 1

"

Portrett av Bernhard I av Sachsen - † 09.02.1011 (Johann Agricola († 1590) Portretter av flere prinser og herrer ... Wittenberg 1562). (Wikipdia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Bernhard I av Sachsen (Benno) (* ca. 950 - † 09.02.1011 i Corvey) var hertug av Sachsen fra 973 til sin død.
    Han var den eldste sønnen til hertug Herman Billung (* ca. 903 - † 973) som var keiser Otto I's stedfortreder i Sachsen, noe som de facto gjorde ham til hertug uten at han hadde selve tittelen.

    Han etterfulgte sin far som hertug av Sachsen i 973, samme år som keiser Otto I døde og ble etterfulgt av sin sønn Otto II.

    Bernhard I av Sachsen kjempet mot de invaderende danene i 974, 983 og 994. I 991 og 995 deltok han dessuten i hærtog mot slaverne.

    Bernhard støttet liudolfingernes keisere og økte billungenes makt i Sachsen. Han var marskalk ved riksdagen i Quedlinburg i 986.»

"

Del av billungernes og odenernes stamtavle (8. til 11. århundre (forfatter Hajotthu, tysk Wikipedia). (Wikipedia).

  «Liudolfingene var en hertugslekt i Sachsen fra det 9. til det 11. århundre. Slekten har navn etter dens første navngitte leder, hertug Liudolf av Sachsen som døde i 866. Etter Liudolfs død i 866 overtok hans sønn Brun (eller Bruno) som hertug. Brun døde i 880 og ble etterfulgt av sin bror Otto I av Sachsen. Otto ble etterfulgt av sin sønn Henrik I av Sachsen (Henrik Fuglefangeren). Med Henriks sønn, keiser Otto I av Det tysk-romerske rike ble det saksiske riket ledende i et større tysk-romersk rike og liudolfingene omtales etter dette vanligvis som Det ottonianske dynasti – oppkalt etter keiser Otto I. Dette dynastiet ledet det tysk-romerske keiserdømmet fram til keiser Henrik IIs død i 1024

    Bernhard kunne utvide sine besittelser, fremfor alt i områdene rundt elven Weser. Han hadde konflikter med grevene av Stade og med erkebiskopene av Bremen.
    Ifølge kronikøren Adam av Bremen huskes Bernhard som "en god og tapper mann, bortsett fra at han tynget folket med utplyndring."

    Bernhard var blant annet gift med Hildegard († 03.10.1011), enten en datter til greve Henrik I den Skallede av Stade eller et medlem av markgreve Geros slekt (tysk Wikipedia).

    Hildegard og Bernhard hadde barna:
Herman.
Bernhard II av Sachsen († 1059).
Thietmar († 1048).
Godesti († 1041), abbedisse i Meteln fra 993 og Herford fra 1002.
    Dertil muligens:
Mathildis († 1014), nonne i Gernrode
Imma, nonne i Herford.
Othelinde († 1044), gift med greve Dirk III av Holland († 1039).

    Både hertug Bernhard og hans hustru Hildegard døde under en sykdomsapidemi i 1011, og ble begravd i St Michaels-kirken i Lüneburg.» 2