Arnmod Arnvidsson
-0986
Jarl.

>
       
   

Arnmod Arnvidsson. Død 986. Jarl.
Gift .
Arne Arnmodsson på Giske. Lendmann.
Død omkring 1024.

Biografi - Biography

Jarl.
Død 986.

    Arnmod var bosatt i Ønundafjord på Island.

    Han var en av anførerne i slaget mot jomsvikingene ved Hjørungavåg. Han ble felt av Vagn Åkessons. 1

    Fra «I balansepunktet - Sunnmøres eldste historie»:
  «Herrane til Giske.
    Frå tidleg 1000-talet til slutten av 1200-talet var det arnmødlingane som var herrar til Giske. Dei vart kalla slik etter stamfaren, Arnmod Arnvidsson. Men dei vart og kalla arnungar etter den først kjende stamfaren, Finnvid, som etter sagnet vart funnen i eit ørnereir. Ei oversikt over ætta, Arnungatal kalla, er bevart. Denne byrjar med Finnvid og har Arnmod nemnt som fjerde generasjon. Om det fanns andre greiner av arnungaætta enn arnmødlingane veit vi ikkje i dag, men desse har i så fall ikkje sett spor etter seg i historien slik Giske-ætta gjorde det. Heller er det ikkje mogelge følgja Giske-ætta lenger attende i tid enn dette.

    Arnmødlingene.
    Fra historiens mørke framtrer Arnmødling-atten ved slutten pa 900-tallet. I sagaene nevnes en Arnmod som deltok i slaget ved Hjørungavåg. Opplysningene om slekten blir pa 1200-tallet fyldigere og mer eksakte.

    I "Anmødlingatal" føres slekten tilbake til Finnvid.»


    "
«Arnmóđingatal». Fra «Den Arnamagnæanske Samling», Københavns univesitet. Avskrift (B) av Fagerskinna, sent 1600-tall (kanskje i 1698) av skriveren til Tormod Torfæus, Asgeir Jonson. Originalen var i behold i København, men gikk tapt i branden i 1728. Arnmóđingatal begynner nederst i høyre ark i adressen nedenfor. https://handrit.is/da/manuscript/imaging/da/AM02-0051#page/69v++(142+af +177)/mode/2up

  «En mann som hette Finvid den 'fundne; ble funnet i et Ørnerede, svept i silke; hans herkomst er ukjent. Fra han nedstammer den såkalte Arnunge-ætten. Hans sønn var Torarin Bulibak far til Arnvid, far til Arnmod Jarl; fra han nedstammer den ætt som kalles Arnmødlingene. Han sønn het Arne; Arnes sønner var Kalf pa Egge, Torberg, Torbjørn, Finn jarl og Arne. Torberg Arnesønn var gift med Astrid hin ubårne, en datter av Erling pa Sole og Astrid Tryggvesdatter, Olaf Tryggvassons søster. Arne Arneson var gift med Geirthrud, en søster av Astrid hin ubårne. Torberg Arnesønns barn var Øystein Orre; Øgmund. Tora og Jorun. Tora fikk kong Harald Sigurdssøn til ekte; deres barn var kong Magnus (far til Håkon Steigarthoresfostre) og kong Olaf med tilnavnet Bonde; han var far til kong Magnus Barfot, som var far til kong Sigurd (Jorsal-Sigurd), kong Øystein, kong Olaf, kong Harald, Sigurd Slemmedegn, Magnus Røde og Tora. Kong Sigurds sønn var kong Magnus med tilnavnet Borghildssøn. ...»

  «Silk innledes Arnmødlingatalet og fortsetter i 60 linjer før det brått avsluttes slik:»


    "
«Arnmóđingatal», siste del.

  «Arne Arnessøns sønn var Jon i Bjarkøy, far til Sigurd Hunn og Vidkund, far til Erling, far til Vidkund og Ragna, som var gift med Bjarne Mardsøn.»

    Denne merkelige og særsynte slektsfremstilling er skrevet inn som et tillegg til sagaverket Fagrskinna (tittel; 'Noregs Konungatal'). Man har antatt at Peter Pålsson (* ca 1190 - † 1253), Pål Flidas sønn, stod bak nedtegningen av slektsregisteret. Det er bare utvalgte deler av slekten som forekommer i Arnmødlingatalet men det er mulig å komplettere opplysningene i andre kilder, og særlig de delene som knyttet seg til de formemste posisjonene.

  «Arnmødlingane si historie.
    Arnmødlingane budde fast på Giske og eiga deira gjekk heile tida i arv frå far til son, ein gong til bror/brorson. Dei hadde lengste tida eit godt samarbeid med kongsmakta, dei var i slekt med kongehuset og dei var kongens lendmenn, seinere óg syslemann. Som lendmenn hadde dei plikter med ro og orden, forsvar, rettsvesen og som kongens rådgjevarar, dei hadde inntekter av kongsjord, hadde rett å halda væpna menn og hadde ein viss skattefridom. Då syslemannsombodet vaks fram i andre halvdel av 1100-talet, hadde Giske-herrane óg ofte dette ombodet med plikter i den lokale administrasjonen: rettsvesen, mIitærvesen og innsamling av kongens inntekter. Mange av del finn vi omtala i kongesagaene der dei speia ei viktig rolle i landet si historie.
    Gjennom gifte var dei i slekt med andre stormannsætter langs kysten og hadde som del av ei slik gruppe også ei rolle som motvekt til kongemakta. På Sunnmøre hadde arnmødlingane ei avgjerande økonomisk og politisk makt, dels i kraft av eigen posisjon og dels som kongens menn. Men i denne perioden vart dei og noko meir. Frå å vere lokale sunnmørshøvdingar utvikla dei seg til å vera sentrale personar rikspolitisk, med makt og påverknad på landet si framtid.»

    "
Fra «I balansepunktet - Sunnmøres eldste historie», side 60.

  «Denne slektstavla over Arnungeætta viser forfedrene til Arne Arnmodsson (oppe til høyre) og hans etterkommere. De to første leddene er antagelig sagnfigurer, men de andre gjenfinnes i sagaene. I slektstavla er lagt vekt på å få med alle Arnes barn. Videre først Torberg Arnessons slektslinje som fører ætta videre på Giske via Ogmund og Skofte, men også via Tora til de norske kongsættene. Finn Arnessons ætt knytter an til Orknøyjarlene og Arne Arnessons slekt til Bjarkøyætta som senere forenes med Giske-ætta da Margrete på Giske gifter seg med Bjarne Erlingsson til Bjarkøy. De mange andre forbindelsene som fremgår av "Arnmødingstal" er ikke tatt med her.

    Vi vet lite om Arne Arnmodsson, men det er ikke utelukket at han bodde på Giske og at han var lendmann på Sunnmøre. Han var gift med Tora, datteren til Torstein Galge. Hos Snorre het deres barn Kalv, Finn, Torberg, Åmunde, Kolbjørn, Arnbjørn, Arne og Ragnhild. Men i Arnmødlingatalet omtales bare Kalv, Finn, Torberg, Torbjørn og Arne.» 2

    Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
  «110. Det var en mann som het Arne Armodsson, han var gift med Tora, datter til Torstein Galge. De hadde disse barna: Kalv, Finn, Torberg, Amund, Kolbjørn, Arnbjørn, Arne og Ragnhild, og hun var gift med Hårek på Tjøtta. Arne var lendmann, en stor og mektig mann og kong Olavs gode venn. Sønnene hans, Kalv og Finn, var hos kong Olav den gangen, og kongen satte dem svært høyt.» 3

    Fra norsk Wikipedia:
  «Arnmødlingene eller Arnungene ("ørnungene") var en norsk stormannsætt. Ættens hovedsete ble regnet for å være Giske på Sunnmøre. Ellers eide ættens medlemmer de store godsene Austråt og Bjarkøy.
    Ifølge gamle genealogier var slektens stamfar en Finnvid "den funne", som skulle ha fått sitt tilnavn fordi han ble funnet i et ørnerede, der han lå innsvøpt i silke.
    I henhold til "Arnmødlingatal" skal hans sønnesønnssønn ha vært en Arnmod Arnvidsson jarl, som ga ætten navnet. "arnmødlingene".
    Hans sønn Arne, som omtales som den første eieren av Giske, levde på Olav den Helliges tid og var Olavs venn og lendmann.
    Også Arnes sønner, Kalv, Finn, Torberg og Arne spilte en fremtredende rolle i den samtidens historie. Fra de to sistnevnte stammer de to hovedgrenene av slekten, Giske- og Bjarkøy-ættene.
    Flere av ættens medlemmer ble kongelig gift.
    Finn Arnessons datter Ingebjørg ble gift med kong Malcolm III av Skottland, og ble mor til kong Duncan II av Skottland.
    Torberg Arnessons datter, Tora, ble gift med, eller ble frillen til, Harald Hardråde, og mor til kongene Magnus II Haraldsson og Olav Kyrre.» 4

 

  1. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 696. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 17.
  2. I balansepunktet: Sunnmøres eldste historie - Redigert av Stein Ugelvik Larsen og Jarle Sulebust (1994), Sunnmørsposten Forlag, Ålesund.
  3. Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 110.
  4. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26