Henrik III den Svarte av Tyskland
1017-1056
Tysk-romersk keiser.

>
ff
Henrik av Speyer. Født omkring 970. Død mellom 989 og 992. Greve.
fm
Adelheid av Metz. Født 970 i Egisheim. Død 19.05.1046. Grevinne.
mf
Hermann II av Schwaben. Død 04.05.1003. Hertug.
mm
Gerberga av Burgund. Født mellom 965 og 970. Død mellom 1018 og 1019. Hertuginne.
f
Konrad II Salieren av Tyskland. Født omkring 990. Død 04.06.1039 i Utrecht. Konge/Tyskromerk keiser.
m
Gisela av Schwaben. Født omkring 990. Død 14.02.1043 i Goslar. Keiserinne.

Henrik III den Svarte av Tyskland. Født 28.10.1017 i Ostenbach. Død 05.10.1056 i Bodfeld i Harz. Tysk-romersk keiser.
Gift 21.11.1043 Agnes av Poitou. Dronning, keiserinne.
Født omkring 1025.
Død 14.12.1077 i Roma.
Henrik IV av Tyskland. Tysk-romersk keiser.
Født 11.11.1050 i Goslar.
Død 07.08.1106 i Liege.

Biografi - Biography

Tysk-romersk keiser.
Født 28.10.1017 i Ostenbach.
Død 05.10.1056 i Bodfeld i Harz.

    Henrik III den Svarte (der Schwarze) var hertug av Bayern i 1027, hertug av Schwaben og konge av Burgund i 1038. Han ble tysk konge 04.06.1039 og tvang Böhmen til lensplikt.

    I 1046 gjorde Henrik slutt på skismaet ved å avsette tre paver. Han ble tysk-romersk keiser 25.12.1046 med tilnavnet «den Svarte».

    Han ble første gang gift i 1036 med Gunhild av Danmark som døde 18.07.1038.

    Henrik døde i Bodfeld i Harz, og ble bisatt i Speier. 1

    "
Henrik med symbolene på herredømme ved innvielsen av klosterkirken i Stavelot 5. juni 1040, miniatyr fra midten av 1000-tallet (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Henrik III (* 29.10.1017 - † 05.10.1056 i Bodfeld i Harz i Tyskland), kalt Henrik den svarte eller Henrik den fromme, var konge av Tyskland og keiser av Det tysk-romerske rike og tilhørte det saliske dynasti.
    Han var eldste sønn av kong Konrad II av Tyskland og Gisela av Schwaben, og faren gjorde ham til hertug av Bayern som Henrik VI i 1026, etter Henrik Vs død. Da faren ble kronet til tysk-romersk keiser på første påskedag 1028, ble Henrik valgt og kronet til konge av Tyskland i Aachen-katedralen av Pilgrim, erkebiskop av Köln. Etter at Herman IV, hertug av Schwaben døde i 1038, ga faren også dette hertugdømmet til ham i tillegg til kongeriket Burgund, som Konrad arvet i 1033.

    Da faren, Konrad II, døde den 4. juni 1039 ble Henrik enehersker i kongeriket Tyskland og Det tysk-romerske keiserriket.
    På synoden i Sutri i desember 1046 fikk Henrik satt punktum for et bittert skisma innen pavedømmet. Den betraktes som den første reformsynoden under Henrik IIIs regjeringstid, og den skulle ta oppgjør med simoni, det vil si kjøp og salg av kirkelige embeter eller stillinger. Synoden kom til at pave Benedikt IX, som ikke var til stede, ikke lenger var å betrakte som pave. Sylvester III, som var kommet til synoden, ble ilagt en straff, men hva den bestod i, er ukjent.
    Gregor VI førte som fungerende pave forsete under synoden, men pådro seg så meget kritikk at han etter påtrykket fra forsamlingen erklærte seg beredt til fratreden for å gjøre veien fri for en ny og ubelastet pave. Den 24. desember 1046, altså noen dager etter, ble det avholdt en ny synode i Roma, som fortsatte med det reformverk som var påbegynt i Surti, som formelt avsatte Benedikt IX, og valgte en ny pave. Henriks ønskekandidat erkebiskop Adalbert av Hamburg-Bremen (hvis tilsynsområde også omfattet Norge og resten av Skandinavia) avslo, men foreslo en venn av seg, biskop Suidger av Bamberg. Derpå ble Suidger valgt til pave den 25. desember 1046 og tok navnet Klemens II.
    Den nyutnevnte pave Klemens II kronet så umiddelbart Henrik til keiser i Roma.
    Henrik III utså med tiden fire tyskere til paver; Klemens II (1046-1047), Damasus II (1048), Leo IX (1049-1054) og Viktor II (1055-1057).
    Keiseren ble i 1036 gift med den danske kong Knut den mektiges datter prinsesse Gunhild av Danmark. Sammen fikk de datteren Beatrix. Gunhild døde i 1038, og Henrik giftet seg på nytt i 1043 med Agnes, datter av hertug Wilhelm V av Aquitaine. Med Agnes fikk han en sønn som etterfulgte ham som keiser under navnet Henrik IV. » 2

 

  1. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 198. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 91.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26